NNPF-bråket: Slik ville omdiskutert rusforening påvirke regjeringen

I 2017 hadde justisminister Per-Willy Amundsen et møte med NNPF om narkohunder i skolene. Kort tid etter prøvde han å gjeninnføre den menneskerettsstridige praksisen.

MfwGAU7CG1M

NRK har sladdet e-post-adressen til daværende NNPF-leder Christian Stoutland, og navnet til en ansatt i Justisdepartementet.

Foto: Terje Pedersen / NTB

3. mai 2017 hadde daværende leder i Norsk Narkotikapolitiforening, Christian Stoutland, og daværende justisminister Per-Willy Amundsen et møte.

I dag jobber Stoutland som politiinspektør i Politidirektoratet. Den gangen jobbet han som forebyggende-koordinator i Vest politidistrikt.

«Vi ønsker imidlertid å stille et spørsmål til JD, ang. hund i skolen. Vi vet at det ble jobbet med nye retningslinjer på dette området, og at forrige statsråd var opptatt av temaet. Vi lurer derfor på status på dette arbeidet», skrev Stoutland i en e-post hvor han foreslo agendaen for møtet.

Ifølge NRKs opplysninger forsøkte Per-Willy Amundsen å utrede om man kunne gjeninnføre bruken av narkotikahund i skoler få måneder etter møtet.

Dette til tross for at praksisen strider mot den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Det ble allerede avklart internt i departementet da hans forgjenger, Anders Anundsen, forsøkte å gjøre det samme i sin statsrådsperiode.

NRK forklarer

Dette er NNPF-saken

Hva er NNPF?

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen. 

Er NNPF en del av politiet?

Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet.

 

Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.

 

Flere mediehus har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF. 

Hva sier politiet om dette?

Politiet har nå bestemt seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen gjort ekstern.

 

Utvalgets mandat og medlemmer er ikke bestemt enda. Men etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. 

Hva sier politikerne om dette?

De partiene som var for rusreformen synes at rusreformen bør behandles på nytt, blant annet på grunn av NNPF-bråket. Dette inkluderer Venstre, MDG, Høyre, Rødt og SV. Disse partiene mener og at NNPF burde bytte navn, slik at de ikke lenger har politi i navnet sitt.

 

Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener dette er skivebom. Tidligere justisminister Per Willy Amundsen (Frp) synes Venstre fremstår som dårlige tapere når de ber om at reformen blir behandlet på nytt. 

Advokatforeningen: Strider mot EMK

Christian Stoutland og hans forgjenger i NNPF, Lars Holmen, har blitt gitt mulighet til å stille til intervju i denne saken. Det har også NNPF, som ikke ønsker å la seg intervjue.

Holmen har ikke besvart NRKs henvendelser. Stoutland vil ikke la seg intervjue, men skriver følgende i en SMS:

– Det er vanskelig for meg å uttale meg om detaljene i dette møtet, da det er over fire år siden det fant sted. Til orientering så trakk jeg meg fra NNPF i 2017 i forbindelse med at jeg takket ja til en stilling i Politidirektoratet.

– Meldte du deg ut, eller trakk du deg som leder?

– Trakk meg som styreleder, og har ikke hatt noen verv der siden, skriver Stoutland til NRK.

Advokat og medlem av forsvarergruppa i Advokatforeningen, Jon Anders Hasle, sier praksisen strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Advokat Jon Anders Hasle er forsvarer for den siktede faren.

Advokat Jon Anders Hasle.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

– Vi har forpliktet oss til å følge menneskerettighetene, så ikke engang en lovendring gjør dette mulig. Det er ikke mulig å gjøre en lovendring som gjør en slik handling lovlig uansett, både på grunn av EMK artikkel 8, og praksis rundt den, sier Hasle til NRK.

For at politiet skal kunne ransake noen må det være konkret mistanke og sannsynlighetsovervekt for at personen har begått et lovbrudd, forklarer Hasle.

Han viser til riksadvokatens rundskriv fra 9. april i år. Her presiserte riksadvokaten hva politiet har lov til å gjøre, og ikke gjøre, i forbindelse med ransakinger.

Hasle sier det samme gjelder for bruken av hund i skoler uten konkret mistanke om narkotikalovbrudd mot enkeltpersoner, fordi dette er å regne som en ransaking.

– Man kan ikke kalle det forebygging når man leder hunder konkret mot et menneske. Da er det en ransaking. Det er i praksis etterforsking. Og i en etterforsking har man helt konkrete krav etter straffeprosessloven, sier han.

Brev fra NNPF til Anders Anundsen

Brev fra NNPF til daværende justisminister Anders Anundsen i 2014. NRK har sladdet telefonnummeret til daværende NNPF-leder Lars Holmen.

Foto: Skjermbilde

Husker ikke møtet

Anders Anundsen var justisminister fram til Per-Willy Amundsen overtok i 2016. Også han hadde møter med NNPF da han var justisminister.

Et av dem fant sted 2. juni 2014, viser e-poster daværende NNPF-leder Lars Holmen sendte til Justisdepartementet. Anundsen sier han ikke husker mye fra møtet i 2014.

I møtet ba NNPF om at Justisdepartementet iverksatte en rekke strakstiltak, blant annet å «gjeninnføre muligheten for forebyggende bruk av narkotikahund i skoler».

Skjermbilde tatt 21. juli 2021.

Skjermbilde tatt 21. juli 2021 av tweet fra daværende NNPF-leder Lars Holmen.

Foto: Skjermbilde / NRK

– Lenge før jeg hadde møte med NNPF var jeg veldig opptatt av at narkotikahund skulle kunne brukes forebyggende på skoler. Men det var da gitt retningslinjer fra riksadvokaten som i utgangspunktet ikke ga mulighet til å benytte seg av det lenger, sier Anundsen til NRK.

Han sier departementet begynte å se på om de kunne finne handlingsrom til å innføre narkotikahund i skolene tidlig i hans periode som statsråd.

Fordi det strider mot menneskerettighetene, forsøkte man å finne andre måter for politiet å ha tilstedeværelse på skolene i Norge.

– Det var særdeles viktig at den praksisen som man skulle forholde seg til var innafor de rammene som faktisk gjelder. Det var aldri aktuelt å gå på tvers av det, sier Anders Anundsen.

– Var noe av bakgrunnen for at du jobbet for at narkotikahund i skoler skulle bli gjeninnført møtene med NNPF?

– Nei. Jeg har vært veldig engasjert i det i hele min politiske karriere, både som lokalpolitiker og fylkespolitiker, sier den tidligere justisministeren, og understreker at han var frustrert når virkemiddelet ble fratatt «oss som samfunn».

Skjermbilde fra presentasjonen NNPF holdt for justisminister Anders Anundsen i 2014.

Skjermbilde fra presentasjonen NNPF holdt for justisminister Anders Anundsen i 2014.

Foto: Skjermbilde

Mener det ikke strider mot EMK

Anders Anundsen ba om en utredning, men den konkluderte med at det ikke var mulig å gjeninnføre praksisen.

Likevel ba Per-Willy Amundsen om en ny utredning kort tid etter sitt møte med NNPF i 2017.

Amundsen sier han ikke kan huske møtets innhold, men at han ønsket å innføre bruken av narkotikahund i skolene lenge før møtet.

– Var det du eller de som tok opp narkotikahund?

– Det kan godt være oss, for det var noe vi jobba med. Men jeg ser ikke bort ifra at det var noe de også kunne tatt det opp. Det er for så vidt av relativt liten betydning. Det er noe som jeg går ut ifra at foreningen var klar over at vi jobba med, og et syn som jeg delte, og tidligere justisminister Anders Anundsen delte, sier Per-Willy Amundsen til NRK.

Objektsikring.

Per-Willy Amundsen og Anders Anundsen i 2018.

Foto: Lise Åserud / NTB

Han mener påstander om at hundesøk i skoler er i strid med menneskerettighetene, bare er påstander, fram til praksisen er prøvd for den europeiske menneskerettsdomstolen.

– Hvis jeg hadde fått en krone hver gang noen hevdet at et eller annet politisk standpunkt var i strid med menneskerettighetene, så hadde jeg vært en svært rik mann, sier Per-Willy Amundsen.

– Juristene i departementet, var de enige i at narkotikahund i skolen var en god ide?

– Det var sikkert delte meninger der, som det ofte er i mange saker. Så er det ikke sånn at Justisdepartementet ikke har gjort feilvurderinger, svarer Amundsen.

Utredningen ble imidlertid stanset på regjeringsnivå, ifølge den tidligere justisministeren.

– Uten at jeg skal gå inn på regjeringsprosesser og hvem som mente hva innad i regjering, så er det godt kjent at det var mer enn et parti i den regjeringen. Og det kunne sikkert være andre statsråder som hadde andre meninger om det, sier Amundsen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger