Nytt toppmøte om strøm – her er flokene som må løses

Det har vært mange historier om bakerier, slakterier, renserier og andre småbedrifter som fortviler over dyr strøm og ber som statlig støtte. En av dem er Baker Jørgensen i Arendal.

– Når strømmen øker så mye, så er det klart at det går utover hele bedriften, også oss ansatte. Det preger arbeidsdagen, sa kjøkkensjef Jan Oddvar Fossnes til NRK i forrige uke.

Han håper på en snarlig støtteordning til næringslivet, men NRK kjenner til at det fortsatt er et godt stykke fram før en løsning kan presenteres.

Samme dag som strømprisene i Sør-Norge ventes å sette enda en ny rekord, denne gang på mer enn fire kroner kilowattimen i snitt, samles regjeringen og partene i arbeidslivet til nytt toppmøte på Statsministerens kontor.

Men fremdeles er en rekke forhold uavklart foran møtet som starter klokken 14 i ettermiddag.

Tre sentrale og ubesvarte spørsmål er hvem som skal få støtte, hvor mye de skal få og hvor lenge ordningen skal vare.

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug mener regjeringen har inngitt seg på en tilnærmet umulig oppgave.

– Det er klart at dette er veldig vanskelig. De kommer aldri til å finne en løsning som er optimal, sier Listhaug.

– Urettferdig

Frp-lederen mener regjeringen skal slite tungt for å finne en god avgrensning.

– Er det bransjevis eller etter hvor mye strøm man bruker? Det er mange kriterier som kan legges til grunn, men felles for dem alle er at det vil slå urettferdig ut. Jeg er veldig bekymret for bedriftene som ikke vil bli omfattet av ordningen og er redd for at det som kommer fra regjeringen er altfor puslete, sier hun.

NRK har snakket med flere kilder som kjenner samtalene om strømstøtte til bedriftene godt. De bekrefter at det er snakk om krevende avveininger.

For i tillegg til spørsmålene om hvem som skal få støtte, hvor mye de skal få og hvor lenge ordningen skal vare, kommer følgende vurderinger:

* Skal ordningen være søknadsbasert eller automatisert?

* Hvem skal administrere ordningen?

* Skal det stilles krav til ENØK-tiltak og må bedriftene som får støtte, forplikte seg til å ikke si opp eller permittere ansatte?

* Hvordan skal man unngå at strømstøtte går til utbytte eller bonuser? Statsministeren har vært tydelig på at slike krav vil komme.

Kan ta tid

Forventningene om en snarlig løsning på flokene, er små. Flere kilder sier til NRK at en ordning kan ligge flere uker fram i tid og uansett ikke vil bli banket på plass under dagens toppmøte på Statsministerens kontor.

Det er ikke en gang sikkert at regjeringen vil ha klar sin foretrukne løsning for bedriftene innen Stortinget samler seg til ekstraordinært møte 19. september, opplyser to ulike kilder, som kjenner prosessen godt.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ordningen vil komme på plass «i løpet av september». Men han har lenge vært åpen om de krevende vurderingene som ligger til grunn for arbeidet med en strømstøtte til bedriftene.

En av de viktigste innvendingene mot strømstøtteordningen til næringslivet, er at den fort kan sende renta ytterligere i været.

– Vi er bekymret for overoppheting av økonomien som kan bidra til en raskere renteoppgang. Det går direkte utover husholdningene, vanlige familier og næringslivet vårt, sier Vestre til NRK.

Ingen «quick fix»

– Vi må være veldig forsiktig med hva vi gjør. Hvis det var en «quick fix»-løsning vi kunne ta opp av hatten, hadde vi selvfølgelig gjort det. Men her er det mange hensyn å ta, sier Vestre.

Næringsministeren sier regjeringen vurderer en rekke mulige innretninger på ordninger, blant annet rene lån til bedrifter som sliter.

– Det er ett av flere tiltak vi nå ser på, om noe av dette kan være i form av lån eller garantier. Vi ser også på tilskuddsordninger som skal kunne stimulere til energieffektivisering og ikke minst til at bedriftene bygger ut egenprodusert energi, sier Vestre.

Det største opposisjonspartiet Høyre har etterlyst en strømstøtteordning for næringslivet siden desember i fjor. Nå er tålmodigheten i ferd med å renne ut. Energipolitisk talsperson Nikolai Astrup mener det er fullt mulig å finne en løsning.

– Nå haster det at regjeringen kommer til Stortinget med en ordning som hjelper utsatte virksomheter.

– Men hvordan skal dere avgrense en slik ordning?

– Det må avgrenses særlig mot bedriftene som burde ha sikret seg mot høye strømpriser. Det betyr at de store bedriftene faller utenfor, sier Astrup. Han sier Høyre vil hjelpe små og mellomstore bedrifter, hvor strøm er en viktig innsatsfaktor.

– Men det er regjeringen som må gjøre utredningsjobben, sier han.

Makspris

I stedet for å innføre en egen støtteordning til bedriftene, vil Sylvi Listhaug og Frp utvide og forsterke regjeringens strømstøtteordning. Hun ønsker i praksis å innføre makspris på 50 øre for forbrukere så vel som bedrifter.

Regjeringens opplegg innebærer at husholdningene fra 1. september får dekket 90 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime. Men per i dag er ikke bedriftene omfattet av en slik støtte.

Nå vil Frp altså at staten dekker 100 prosent av regningen over 50 øre, også for bedriftene. Men under partilederdebatten i Arendal i forrige uke advarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mot ordninger som han mener vil bidra til å drive renta i været.

Han anslo at Frps strømstøttetiltak ville koste mer enn 150 milliarder kroner og kalte Listhaug en «økonomisk vaksinemotstander».

– I koronakrisa fikk vi et klart råd; ta vaksine. Det sa fagfolka, og vi gjorde det. Nå får vi ett klart råd fra fagfolka; demp oljepengebruken. Hvis ikke går prisene enda mer opp, sa Vedum.

– Vi foreslår ikke å bruke mer penger, vi foreslår å tilbakebetale den ekstrasummen dere drar inn, parerte Frp-lederen.

Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup mener selve ideen om en makspris på strøm er uklok.

– Det er uheldig å fjerne prissignalet på kraft, fordi det bidrar til å sikre at vi bruker energien på best mulig måte. Prisen er høy nå fordi det er knapphet på energi i Europa., og disse prisene er drevet av Putin.