Bildet er fra leggingen av North Sea Link på britisk side av Nordsjøen.
Foto: Christer Gilje / Statnett

Fortellingen om kraftkablene

To kabler ble åpnet. Så føyk strømprisen til værs før magasinene ble tømt. Hvor mye ble vi smittet av Europas dyre strøm?

3–4 øre høyere strømpris. Litt mer smitte fra europeiske til norske strømpriser. Slik ville de nye strømkablene til utlandet virke, mente forskere og politikere.

Regnestykkene ble avgjørende da Stoltenberg-regjeringen i 2013 ga grønt lys for å bygge kraftkabler til Tyskland og England, med støtte fra hele opposisjonen på Stortinget.

Nå har de samme politikerne sett seg nødt til å sørge for krisehjelp for at folk skal ha råd til strømregningen.

Hva i huleste skjedde?

Konklusjonen om lite prissmitte står fast, mener Statnett, som sto bak regnestykket i 2013. Norge hadde jo 15 kabler fra før, strømprisen her hjemme fulgte allerede den tyske. Den ekstreme gassprisen gir strømsjokket, de to siste kablene kan bare forklare en tiendedel av prisen, ifølge Statnetts beregninger.

Svaret vil ikke et voksende kraftopprør slå seg til ro med. De mener at gassprisen ikke ville vært Norges problem uten kablene til Tyskland og England. I høst sier også flere politikere og direktører at kablene var en tabbe. ​​​​​​

LO strøm demonstrasjon

De høye strømprisene har utløst protester om hvordan Norge samarbeider med resten av Europa om kraftmarkedet.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Vannkraften og kablene

La oss først se hva som gjør Norge unik i verdenssammenheng.

Vann ble demmet opp og temmet lenge før noen snakket om et grønt skifte. Kraftnettet spant ut på kryss og tvers over fjell og vann i etterkrigstiden.

Skattepenger og brutale inngrep i naturen sørget for mer enn nok billig strøm til å lyse opp hus og smelte metaller.

Men været kunne svikte. Norge sørget for en overskuddsbuffer for å ta høyde for uår. I år med mye regn, gikk overskuddet på havet.

Kraftkabler til utlandet endret på dette. I år med mye regn kunne vi selge overskuddsstrøm til utlandet. I uår kunne vi kjøpe strøm tilbake.

VERDENS LENGSTE KRAFTKABEL UNDER VANN

I 2008 sto Nordned-anlegget på Raustad klar til å utveksle strøm med Nederland via en undersjøisk kabel. Det ble Norges 14. utenlandskabel.

HAGA TILBAKE SOM STORTINGSREPRESENTANT

Samme år lanserte olje- og energminister Åslaug Haga (Sp) en visjon om at Norge skulle bli Europas batteri.

Flytende havvind

Dette er en flytende havvindturbin. Disse er dyre å bygge ut. Flere kabler måtte til for å finne kjøpere og for å få opp prisen til å bygge mer kraft, mente politikerne for 10-15 år siden.

I desember 2020 åpnet en kabel fra Sør-Norge til Tyskland.

Høsten 2021 kunne Norge sende strøm over Nordsjøen til Storbritannia for første gang.

Sjøkablene dobler overføringskapasiteten fra Sør-Norge til kontinentet.

Sør-Norge dro ifra Nord-Norge

Deretter kommer sjokket som mobiliserer hundretusenvis av nordmenn på Facebook.

Strømprisen går kraftig opp i Europa like etter kablene åpnet. Prisen i Sør-Norge, som blir tettere koblet på kontinentet, følger etter.

Prisen skiller lag med Nord-Norge, som helt til nå ha fått glede av lave priser.

Det svenske eksempelet

Strømmarkedet sør i Norge og sør i Sverige har flere likhetstrekk. Strømnettet i landene har vært koblet sammen siden 60-tallet. Begge landene er også koblet til det europeiske nettet.

Men Sverige har ikke hatt like store prisbyks som Norge.

Advarslene mot kablene

– Jeg trodde hele tiden vi skulle vinne. Det var godt hold i argumentene våre.

Det sier Leif Sande, tidligere leder for Industri Energi i det mektige LO-systemet. Skulle jobbene i smelteverksindustrien være trygge, måtte politikerne slutte å tukle med strømprisen ved å bygge flere utenlandskabler, mente han for 10–15 år siden.

– Hvem opplevde du å få støtte av?

– Av politiske partier? Ingen! De eneste vi fikk støtte av, og som jobbet veldig intenst for oss, var Sosialistisk Ungdom.

Leif Sande er tidligere tillitsvalgt i industrien og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han gikk imot eget parti i kampen mot utenlandskablene til England og Tyskland.

Leif Sande er tidligere tillitsvalgt i industrien og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han gikk imot eget parti i kampen mot utenlandskablene til England og Tyskland

Foto: Torstein Georg Bøe / NRK

Sande, som var den mest høylytte kritikeren før 2013, kranglet ikke med Statnett.

Frykten hans var 3–4 øre. Politikerne og resten av LO måtte skjønne at det ville gi en milliardregning for industrien som slukte strøm.

Sande hadde sett hvordan strøm fra tyske kull- og gasskraftverk løftet prisene i Norge. Årsaken var kablene som allerede var i drift, ifølge ham.

– Vi tenkte som så: Har vi null kabler til Europa, er det ingen prissmitte overhodet. Har vi femten kabler, som vi da hadde, blir det ganske stor prissmitte. Får man enda to på toppen, da blir det enda mer, sier han.

I oktober 2014 kom en annen høylytt kritiker på banen: investor og milliardær Øystein Stray Spetalen.

f

Investor Øystein Stray Spetalen var helt sikker på at politikerne begikk en tabbe da utenlandskablene fikk grønt lys. Bildet er tatt i 2012.

Foto: Anette Karlsen / NTB

Han var helt klar på at prisene aldri i verden bare ville stige med 3–4 øre i snitt.

– Det var klart allerede i 2013 at kablene kom til å gi Norge de samme strømprisene som på kontinentet. Kablene er hele årsaken til prisene vi ser i dag, sier han til NRK nå.

Tallene som avgjorde​

Så hvordan kan Statnett mene at regnestykkene deres var riktige?

La oss se hva analysen sa i 2013:

  • Hva vil påvirke strømprisen? Statnett mente at prisen på kull og gass ville bli det viktigste for norske strømpriser de nærmeste tiårene.
  • Hvordan ville Norge smittes av det? Kablene til Tyskland og Storbritannia ville få lite å si for norske priser. Det ville dreie seg om en prissmitte på 10 prosent, altså 3–4 øre høyere pris enn uten de to kablene.

I dag koster vannkraften i snitt 12 øre å produsere for hver kilowattime. Denne kraften kan kraftprodusentene selge for opptil 5 kroner og 90 øre, fordi gassen er så dyr i Europa.

Norges billige vannkraft meldes inn på en børs med selgere og kjøpere. Den dyreste strømmen som blir solgt, bestemmer prisen på all strømmen. Det skjer fordi atom-, vann-, vind- og solkraft ikke er nok til å dekke Europas strømbruk. For at gasskraftverkene skal produsere, må strømmen koste så mye at den veier opp for de høye gassprisene.

I energimiksen ble gass og kull skrekkelig dyr fra sommeren 2021 fordi Russland sendte mindre gass til Europa.

Russia Ukraine War Macron's activism

Lenge før Russland invaderte Ukraina, hadde Russland strupte gassleveringen til Europa. Rett før krigen brøt ut, hadde president Vladimir Putin et anspent møte med Frankrikes president Emmanuel Macron.

Foto: AP

Hvis Norge selger vannkraften billigere enn gasskraft, går strømmen ut av landet. Skal Norge spare vannet til senere, må vi kjøpe strøm fra andre land. Da bestemmes strømprisen av hva gass koster.

– Kraftprisen i Norge har vært en funksjon av prisene i andre land helt siden vi startet å ha kraftmarked, sier analysesjef Anders Kringstad i Statnett.

For eksempel regnet det lite i Sør-Norge i 2018. Men strømprisen ble ikke så høy som nå, selv om kraft ble importert. Gassprisen i Europa satte et tak for hvor høy strømprisen kunne bli.

Når Nord-Norge har billig strøm nå, er det fordi magasinene nærmest flommer over og produsentene ikke har nok kjøpere til å selge kraften dyrere.

– I Sverige er det bygget mye vindkraft. Derfor er det periodevis sånn at hvis det er nok vindkraft til å dekke forbruket, da får du nullpris. I Sør-Norge er det ikke nok vindkraft til å få den effekten, sier Kringstad.

Tall NRK har hentet ut, viser at det også før de siste to kablene var en tett sammenheng mellom europeiske gasspriser og strømprisen i Sør-Norge:

* Den europeiske gassprisen er basert den nederlandske TTF-spotprisen ved inngangen av måneden.

Kablene trekker opp prisen

Men vent nå litt. Hva var vitsen med å bygge flere kabler hvis kraftprodusentene i Norge uansett kunne nærmest få gasspris for strømmen?

Skal prisen bli likere over hele Nord-Europa, må det gå an å handle vannkraft like enkelt som strøm fra gasskraftverk. I dag er produksjonen som kan sendes gjennom kabler begrenset. Kjøperne kan ikke velge og vrake, og der det er lite kraft tilgjengelig presses prisene opp.

Bildet nedenfor viser prisområdene i Nord-Europa. Begrensninger i hvor mye strøm som kan overføres mellom områder, skaper prisforskjeller.

Bildet viser prisområdene i Nord-Europa. Systemprisen er hva prisen ville vært om kraften kunne flyte fritt. Flaskehalsene gjør at det dannes prisområder.
Foto: Nordpool

Hvor strømmen eksporteres er viktig. Strømkabler kan sende strøm begge veier. Strømmen sendes i den retningen hvor strømmen dyrest.

Dette gjør også at prisene jevnes ut når områder kobles sammen.

Derfor konkluderte Statnett med at prisene ville gå mer opp med to kabler til.

Da kablene til Tyskland og England åpnet i 2021, kunne Sør-Norge lettere selge kraft til områder hvor strømmen tradisjonelt sett er dyrere.

Ot9-pWxALE4
Foto: Carsten Rehder / DPA

Hver kabel teller – men den siste minst

Hvorfor mener Statnett at de to siste kablene kun forklarer 10 prosent av den norske strømprisen nå?

Norge fikk sine første utenlandskabler i 1960. Etter det ble stadig flere kabler ut av landet bygget.

Statnett mener den største priseffekten av kabler kommer idet Norge blir koblet på et område med dyrere produksjon av strøm.

Da Norge hadde 15 kabler, kunne for eksempel danskene velge mellom å kjøpe vannkraft fra Norge eller gasskraft fra Tyskland.

Slik har Norge blitt tettere koblet på Europa med kraftkabler

Norge er en del av et kraftmarked som er knyttet til Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Polen, Russland, Nederland og Baltikum med kabler. Målet er å jevne ut prisforskjeller og å styrke energisikkerheten.

For hver kabel som bygges ut, vil prissmitten bli mindre fordi det allerede finnes dyr kraft som setter prisen i markedet.

Resonnementet er avgjørende når Statnett konkluderer med at kablene til Tyskland og Storbritannia har liten ekstra effekt på norske strømpriser.

Også uten kablene, ville prisene vært skyhøye nå, ifølge Statnett: Gassprisen smittet norske priser i stor grad lenge før de siste to utenlandskablene.

– Hvor sikre er Statnett på at de to siste kablene har hatt liten ekstra effekt?

– Liten og liten, isolert sett er det en ganske stor effekt. Sammenlignet med effekten av å ha et marked og være knyttet til et naboland, slik vi er, er effekten mye mindre. Det er vi ganske sikre på, sier Kringstad.

Anders Kringstad - Arendalsuka

Anders Kringstad er analysesjef i Statnett. Under Arendalsuken forklarte han hvordan regnemodellene fungerer.

Foto: William Jobling / NRK

Statnett har brukt modeller, der de bruker fyllingsgrad i magasinene og priser i Europa for å se hva som påvirker norske priser. De har sett i andre år med lite tilsig, at Sør-Norge kunne eksportert like mye uten de siste to kablene.

– Det ville vært lønnsomt å gjøre det, også uten Nordlink og North Sea Link, fordi det var så høy pris i utlandet, og man ikke visste at det skulle bli krig, sier han om eksporten etter kablene åpnet.

Norge har solgt mer strøm til Europa enn vi har kjøpt tilbake. Det var ikke nytt da kablene åpnet i 2021.

* Grafen har med tall for nettoeksport. Det vil si eksport fratrukket import. I år hvor Norge har importert mer strøm enn vi har solgt, er tallene negative.

Tappingen

Norge er ikke bare styrt av strømprisen i utlandet. Nest etter gassprisene, er vannmengden i magasinene viktigst, ifølge Statnetts beregninger.

I august 2021 startet fyllingen i vannmagasinene sør i landet å synke under snittet siden 2012. Det skjedde samtidig som strømprisen skjøt fart i Tyskland og England.

At Norge handler strøm med utlandet, er normalt. Etter at strømprisene startet å stige høsten 2021 og våren 2022, reduserte Norge strømeksporten fra året før.

Men det er to viktige forskjeller mellom 2020 og 2021/22: Været og hvem som kjøpte strømmen.

I 2021 var magasinene i godt hold etter søkkvåte 2020. Da gassprisen steg utover høsten i fjor, kjørte magasinene mer kraft ut enn den som kom inn i det norske systemet.

Produsentene trodde den høye prisen ikke ville vare lenge. Også Statnett trodde prisene ville falle utover 2022.

– Over tid går det ikke an å produsere mer enn vi får inn. Det går over en kortere periode. [ ...] Det var ingen som trodde at Putin satt i den andre enden og tok av gassen, og at han skulle gå til krig da. Derfor så det ut som en mulighet til å produsere litt ekstra, sier Kringstad, og fortsetter:

– Derfor ble det solgt mer enn man fikk inn. Men det kan jo åpenbart ikke fortsette. Det går ikke an å selge mer enn man får inn.

Vassnivået i Blåsjø-magasinet ligg 30 meter under høgaste regulerte vasstand.

Blåsjø i Agder er et av Sør-Norges største magasiner. I juli lå vannivået 30 meter under den høyeste regulerte vannstanden.

Foto: Gunnar Morsund

At kraftprodusentene ikke tok høyde for at prisene ville fortsette å stige, var hovedårsaken til at 2022 startet med lave fyllingsnivåer.

Så langt i år er tilsiget, altså hvor mye vann som havner i vannmagasinene, 12 prosent under snittet for Sør-Norge de siste 20 årene. I år kom det for lite regn til at magasinene kunne hente seg inn igjen etter nedtappingen i fjor. Det til tross for at Norge reduserte eksporten i år.

En del i sosiale medier tror at denne tappingen er den nye normalen med kablene. Betyr det du sier nå at man vil tenke annerledes om dette framover enn man gjorde inntil mars?

– Ja absolutt, nå vet vi det er krig og at Putin bruker gassvåpenet, og at det er god sjans at han vil skru av tilførselen av gass til Europa for å skape forvirring og problemer i Europa, enkelt sagt. Da er det en helt annen situasjon, sier Kringstad.

Siden kraftprodusentene nå kan regne med at krigen ikke går over med det første, og at prisene vil være høye i vinter, vil det være lurt å spare på vannet for å selge det til en bedre pris senere, mener Statnett.

Kjenner knapt igjen debatten

For ti år siden snakket Sande fra Industri Energi på inn og utpust om dammer i fjellheimen som ble tappet for å selge strøm til utlandet.

I debatten om kablene viser flere til advarslene fra fagbevegelsen den gang.

Hva tenker du om at det er så mange som sier nå at dette burde vi skjønt da, at man skulle lyttet til advarslene fra slike som deg?

– Den kjøper jeg overhodet ikke. At dette vil gi dyrere strøm, det var en advarsel som man kunne hørt på. Jeg mener at man ikke hadde trengt de to siste kablene, og det mener jeg fortsatt. Men jeg tror ikke verden ville sett så veldig mye annerledes ut uten de to kablene, sier han.

OSLO 20101014. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og forbundsleder Leif Sande på fagforbundet for Industri Energis landsmøte i Oslo torsdag.
Foto: Morten Holm / NTB

Leif Sande advarte blant annet daværende statsminister Jens Stoltenberg om å bygge kablene til utlandet.

Foto: Morten Holm / NTB

Sande mener effekten av kablene er blitt hausset opp, og ikke gjengir motforestillingene mot kablene for 10–15 år siden.

Han mener i likhet med Statnett at man må skille mellom årsaken til at strømprisen er dyr etter Putins gasskrig, og hvor mye de to siste kablene bidrar med smitte i forhold til de 15 første kablene.

Sande er klart imot å kutte kablene.

– Nå må vi bare ha litt is i magen, for vi skal stå sammen med Europa for å hindre at Putin vinner krigen mot Europa. Det er verdt noe, sier han.

– La oss heller ta diskusjonen om virkningen av kablene når vi er tilbake til normalen. Vi skal tilbake til normalen, dette er ikke noe som varer inn i evigheten, sier Sande.

Kan Norge koble seg av?

Men i sosiale medier er protestene og sjokket etter vinteren stort. Spetalen mener det er nordmenn som eier kraften, og at myndighetene skulle forvaltet den på våre vegne istedenfor å sende den til Europa.

– Hva er løsningen?

– Kutt kabelen. Eller gjør enkelt, ved at det ikke er lov å eksportere strøm når magasinene er under en viss grense. Innfør makspris på kraft, sier han.

Skal Norge få kjempebillig strøm igjen, må brikkene i det norske kraftsystemet legges på nytt, ifølge Statnett. Strømbufferen kan ikke være utlandet i tørrår.

– Da måtte man hatt flere store magasin eller annet som kan dekke opp når det blir tørre år. Helt uten kabler ville ikke systemet gått slik det er i dag. Man måtte bygge en annen kombinasjon av kraftverk, sier Kringstad i Statnett.

Alle kablene måtte bli kuttet. Det nytter ikke å kutte kabelen til Storbritannia og Tyskland, ifølge Statnett.

– Hvis vi teorietisk sett ville tatt vekk alle sammen, ville det vært veldig høy sannsynlighet for rasjonering. Det ville gitt høyere kraftpris. Det ville aldri skjedd. Vi ville aldri gått inn i en slik situasjon uplanlagt.

Norge måtte også rigget et system med kontroll av økt forbruk og økt produksjon.

– Hvis vi skulle koblet oss helt av, måtte vi hatt mer kontroll på veksten i forbruket. Da kunne det ikke vært fritt fram å starte fabrikker, da måtte de ha fått lov på forhånd og sikret at det kom ny produksjon i tide. Så ville det tatt utrolig lang tid å komme dit.

Enkelt sagt, vi måtte hatt planøkonomi og vi måtte kuttet energiutvekslingen med andre land?

– Ja, ja, ja. Så måtte vi hatt større naturinngrep.

Lav vannstad i Kalhovdfjorden

Kalhovdfjorden er en del av flere vann sør på Hardangervidda i Telemark. I ellers naturskjønne områder har vannkraften blitt bygget ut. Det er nå lite vann i magasinet.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

NRK skrev først i saken at tilsiget til magasinene i sør i Norge var 24 prosent under gjennomsnittet de siste 20 årene. Korrekt tall er 12 prosent under normalen.