Vedum til Listhaug: – Du er en økonomisk vaksinemotstander

– I koronakrisa fikk vi et klart råd; ta vaksine. Det sa fagfolka, og vi gjorde det. Nå får vi ett klart råd fra fagfolka; demp oljepengebruken. Hvis ikke går prisene enda mer opp, sa Vedum.

– Og det er det Sylvi Listhaug nekter å innse, du er en økonomisk vaksinemotstander, fyrte Vedum av.

– Vi foreslår ikke å bruke mer penger, vi foreslår å tilbakebetale den ekstrasummen dere drar inn, parerte Frp-lederen.

Listhaug benektet karakteristikken fra Vedum.

– Vi vil ta de enorme ekstrainntektene vi får fra dette, og betale tilbake til folk. Når vi er inne på det med prioritering: Hvorfor er det alltid masse penger til klimatiltak, elektrifisering, til å bevare fylkeskommunen som ingen hadde savna? sa Listhaug.

Bak disputten mellom Vedum og Listhaug ligger økonomiske anslag i milliardklassen.

• Staten bruker ifølge regjeringen opp mot 40 milliarder kroner i år på strømstøtte til husholdningene.
• Men Frp-Listhaug mente at staten håver inn 70 milliarder kroner ekstra på høye strømpriser i år.
• Og finansminister Vedum anslo at alle Frps strømstøttetiltak ville koste 150–160 milliarder kroner.

Partilederne barket sammen til debatt i Arendalsuka torsdag kveld.

Tok for seg SV

Debatten tente til da Russlands invasjon av Ukraina – og hvordan krigen påvirker strømprisene i Europa – ble tema.

Fungerende SV-leder Kirsti Bergstø hadde nettopp blitt utfordret om hva som var hennes krav til regjeringen i strømsaken.

– Jeg kan ikke forstå at et stort og stadig mer uhemmet kraftmarked i Europa med pris satt på børsen kan være sosialdemokratisk politikk, startet Bergstø.

– Ja, men det er krig i Europa, Kirsti! nærmest ropte statsministeren. Det er Putin i Europa!

– Markedskreftene herjer med folk, fortsatte Bergstø, men ble avbrutt av statsministeren:

– Jeg har vært utenriksminister i Norge, jeg er statsminister i Norge. Du kan ikke stå her og si at markedskreftene herjer i Europa. Vladimir Putin herjer i Europa.

Også Erna Solberg kom på banen.

– Jeg får litt vondt når jeg hører på deler av denne debatten. Vi var avhengige av at andre europeiske land var solidariske for at vi skulle få vaksiner, sa hun.

– Av og til synes jeg vi skal sette pris på et fellesskap i Europa. Vi må av og til også stille opp, sa Solberg og sa det var rettet til alle de som mente vi ikke skulle samarbeid med andre europeiske land om kraft.

I klinsj fra start

Allerede på første spørsmål fra programleder Fredrik Solvang var statsminister Jonas Gahr Støre og Vedum uenige.

Da Solvang spurte «hvem her synes det var en tabbe å legge de to siste kablene til England og Tyskland», var Vedum en av de som holdt hånden delvis opp.

Mens Støre forsvarte utenlandskablene, sa Vedum dette:

– Vi trenger kraftutveksling. Vi er avhengig av det for å ha forsyningssikkerhet. Men vi må ha mer nasjonal kontroll. Men selvfølgelig ville jeg ikke bygd de kablene i dag.

– Men vil du ha de kablene som er der? spurte Solvang.

– De kablene er bygd, svarte Vedum.

– Denne regjeringen kommer ikke til å bygge nye utenlandskabler.
Selvfølgelig ville jeg ikke stemt for de i dag hvis jeg visste jeg visste om konsekvensene som jeg vet om nå, utdypet Vedum.

– Tabbe

Både Rødts Bjørnar Moxnes, Frp-leder Sylvi Listhaug og SVs Kirsti Bergstø mener utenlandskablene er en tabbe.

De omstridte utenlandskablene forbinder det norske og det europeiske strømmarkedet. De fører til at norske strømpriser blir mer lik europeiske priser.

– Vi skulle aldri bygd de to siste kablene til Tyskland og England, innledet Moxnes.

– Her har du kjerringa mot fri flyt av strømmen, fulgte Bergstø opp.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener imidlertid at kraftkablene til utlandet har tjent Norge vel. Han kaller den nåværende krisen en ekstrem situasjon:

– Vi kan ikke planlegge ut ifra det ekstreme. Når strømprisene går opp slik må vi komme strømkundene til unnsetning, sier han.

Heller ikke Høyre-leder Erna Solberg mener kablene er en tabbe.

– Vi har et kraftsystem som vi endret for over 30 år siden, den gangen var det Sp-statsråd som var ansvarlig. Det har gitt oss mer strøm, til tross for lave priser. Vi ville hatt mindre strøm hvis vi ikke hadde hatt kablene, sa hun.

Også KrF-leder Olaug Bollestad var delvis kritisk til kraftkablene til utlandet.

Makspris

Også spørsmålet om en makspris på strøm splitter de politiske partiene.

Både Rødt, KrF og Frp ønsker makspris på strøm. De to sistnevnte vil at maksprisen settes på 50 øre, slik at man ikke vil betale mer enn 50 øre per kilowattime uansett hva strømprisen er.

– En makspris vil ikke øke statens utgifter, det vil få kontroll på prisene, og så kan selskapene eksportere kraftoverskuddet til markedspris, sa Moxnes.

Støre har uttrykt betydelig skepsis mot å innføre makspris. Han frykter at et tak på strømprisen kan føre til at nordmenn ikke sparer på strømmen.

– Det å bruke så mange penger på maksprisløsningen er en sosialt urettferdig gal måte, sa Støre.

Han viste til at staten i år allerede bruker mer enn 30 milliarder kroner på strømstøtte til husholdningene i år.

– Hvis makspris hadde funket, tror jeg vi er mange som ville gått inn for det, sa Venstre-leder Guri Melby.

– Utfordringen er at makspris risikerer å gjøre en vanskelig situasjon enda vanskeligere. er det en ting jeg er mer redd for en strømpriser, er rasjonering av strøm.

– Håver inn

Frp-leder Sylvi Listhaug mener Støre ikke tar inn over seg at staten håver inn penger på strømprisene. Hun mener Støre må la seg inspirere av sosialdemokratene i Sverige.

Debatten om kraftprisene har tatt fyrt også i Sverige der det er valg til Riksdagen i september.

I går lovet den sosialdemokratiske regjeringen at minst 30 milliarder av avgiftene som betales til Svenska kraftnät skal brukes til enten å kompensere husholdningene direkte eller senke priser og avgifter på andre måter.

Også de siste ukenes heftige diskusjon om strømstøtte til norske bedrifter blir tatt opp. Opposisjonen på Stortinget har krevd at regjeringen raskt kommer på plass med en ordning for å hjelpe bedrifter som sliter.

Regjeringen har advart mot å hasteinnføre tiltak som kan slå uheldig ut, men kommer nå med forslag til støtte i september. Det pågår for tiden et intenst arbeid mellom regjeringen, LO og NHO for å få på plass en ordning.

En støtteordning for husholdningene er allerede på plass. Den sørger for at staten fra 1. september dekker 90 prosent av regningen når strømprisen overstiger 70 øre pluss moms. Tidligere har staten tatt 80 prosent av prisen.