Advarer mot strømpenger til Rec: – Går rett til én av verdens rikeste menn

Fredag kveld kom nyheten om at høye strømpriser gjør at solcelleselskapet stenger produksjonen fra 3. september, det skriver E24.

Det bekrefter Rec Solar-sjef Jan Enno Bicker til E24 gjennom sin pressetalperson fredag kveld.

Tidligere fredag ble det kjent at ansatte ved Rec Solar har fått permitteringsvarsel

– Vi er sikre på å starte vår virksomhet i Norge igjen, og fortsette å produsere silisium med verdens laveste karbonavtrykk, så snart kraftprisene i Norge normaliseres, eller når Stortinget iverksetter tiltak for å bedre støtte sin rene energiindustri, sier Bicker til avisen.

Advarer mot å gi strømstøtte

Men om staten gir strømstøtte, kan pengene gå ut av landet, advarer NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.

– Selskapet tilhører et enormt konsern som er eid av én av verdens rikeste menn. Hvis man gir strømstøtte til dette selskapet, går dette rett til én av verdens rikeste menn, sier han til NRK.

Rec Solar var inntil 2021 eid av China Bluestar. Da kjøpte indiske Reliance Industries selskapet for 7,5 milliarder kroner. Konsernet omsatte for 950 milliarder kroner i fjor, ifølge regnskapet.

Halvparten av aksjene eies av Mukesh Ambani, som er verdens 11. rikeste person, ifølge Bloombergs milliardærindeks.

– Dårlig samfunnsøkonomi

Næss forklarer hvordan pengene kan havne på andre siden av jordkloden:

– Det gis da til den norske delen, så er det eierne som bestemmer hvordan pengene skal brukes. De kan bestemme å flytte pengene opp til eierne, eller bruke det i driften. Det er alltid eierne som styrer ressursene i en bedrift. De tar risikoen når selskapet går dårlig, og får pengene når selskapet går bra. Da er det eierne som får de millionene, sier han.

Regjeringen ønsker å hjelpe bedrifter for å trygge arbeidsplasser, men har ikke avklart hvordan strømstøtten skal gis.

Om strømregningen til Rec havner på 40 millioner i måneden i snitt, og staten tar halve regningen, vil det bety 240 millioner kroner i støtte i året. Det utgjør rundt 1 million kroner per ansatt, påpeker Næss.

– Jeg tror de fleste forstår at det er dårlig samfunnsøkonomi. Hvis strømstøtte er der for å hjelpe de ansatte, tror jeg de fleste som jobber der vil ha en million i lommen hvert år heller enn å gi strømstøtte til én av verdens rikeste menn, sier han.

Rec Solar-direktør Jan Eno Bicker har fredag ikke besvart NRKs henvendelser om saken.

Kan være nødvendig med nedleggelser

Næringslivets Hovedorganisasjon har vært pådriver for en egen ordning til bedriftene.

– NHO er enig i at bedrifter i utgangspunktet skal drives for egen regning og risiko. Vi har likevel gjennom dette året tatt til orde for en ordning for å hjelpe de mest utsatte bedriftene i de dyreste områdene fordi situasjonen nå er ekstrem, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.

Næss mener generelt at politikerne bør unngå å gi direkte støtte til selskaper, og heller tilby en form for lån som må betales tilbake senere.

– Hvis du gir gratis penger, vil alle ha penger. Etter koronakrisen ble det tydelig at mange av dem som ropte høyest, klarte seg bra, sier han.

Også økonomiprofessor Steinar Holden ved UiO mener lån er en bedre løsning, blant annet fordi strømstøtte kan gjøre energikrisen verre.

– Det er behov for å redusere bruken av strøm. Høyere pris er en viktig mekanisme for det, sier han til NRK.

Han mener bedriftene i større grad må tåle at strømprisen svinger fordi energikrisen kan vare lenge.

– Så er det selvfølgelig en spesiell situasjon nå med en krig som kan begrunne særlige tiltak, men det er likevel viktig å redusere etterspørselen, sier han, og fortsetter:

– Det er knapphet på energi. Da kan det være et fornuftig utfall at noen bedrifter legger ned, sier Holden.

Advarer mot nedleggelse

NHO, LO og regjeringen har møttes i sommer for å finne ut hvordan en ordning kan treffe sårbare bedrifter.

– Vi sitter i disse dager og diskuterer innretning på ordningen, så detaljer må jeg komme tilbake til, sier Hauglie.

Holden ser at enkelte bedrifter med lite penger i omløp kan ha behov for støtte, men mener det blir vanskelig for regjeringen å finne en treffsikker ordning.

– Jeg tror det vil være veldig krevende å lage en ordning der man gir støtte til et svært avgrenset antall bedrifter med særlig behov for det, uten at man forsterker andre uheldige effekter, sier Holden.

– Det er ingen tvil om det er vanskelig å finne en ordning som ivaretar ulike hensyn. Vi kan ikke nå gå inn i enkelteksempler, men vi er naturligvis opptatt av å få på plass en rimelig og rettferdig ordning, sier Hauglie.