NOAS: – Asylinnstramninger i strid med folkeretten

– Deler av innstramningsforslagene utfordrer folkeretten. Det er korttenkt av et lite land som Norge. Menneskerettighetene må også gjelde på hjemmebane, sier Mari Seilskjær, Rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Verden opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. I en slik situasjon mener NOAS det er unødvendig og usolidarisk av Norge å ta sikte på å være strengest i Europa og å innføre innstramminger som har som formål å holde asylsøkere unna. Ikke minst gjelder det fordi Norges geografiske plassering gjør at vi er særdeles skjermet.

– Når antallet asylsøkere økte i fjor, så vi at andre land nedover i Europa innførte grensekontroller, noe som har resultert i at det i dag knapt kommer asylsøkere hit til landet, sier Seilskjær.

• LES OGSÅ: Slik strammes asylpolitikken inn

Flere henvises til internflukt

Et av tiltakene som fikk flertall, er forslaget om å senke kravene for når flyktninger kan få avslag på asylsøknaden og henvises til internflukt. I dag er lovkravet at det må være «rimelig» å henvise en asylsøker til internflukt i trygge deler av hjemlandet. Nå oppheves rimelighetsvilkåret.

NOAS mener endringene i reglene om internflukt er det mest alvorlige bruddet med folkeretten.

– I dag vedtar Stortinget å fjerne rimelighetsvilkåret, til tross for at samtlige flyktningrettseksperter mener at det er en folkerettslig forpliktelse å vurdere rimelighet i disse tilfellene, og selv om alle andre europeiske land har et slikt krav, sier Seilskjær.

– Rammer de mest sårbare

– Innstrammingen vil utelukkende ramme de mest sårbare, som enslige kvinner, barnefamilier og funksjonshemmede, som nå kan nektes beskyttelse i Norge. Det er klart at det er en folkerettslig forpliktelse og vi reagerer på at Norge beveger seg bort fra det, og ikke lenger respekterer de rammene folkeretten oppstiller, sier hun videre.

KrF sa under asyldebatten fredag at de ikke kan støtte dette forslaget.

– Vi vet at Norge allerede har én av Europas aller strengeste regelverk når det gjelder internflukt. Tross dette vil flertallet støtte forslaget. Det kan ikke KrF, sa Geir Toskedal under Stortingets asyldebatt fredag.

• LES OGSÅ: Dårlig stemning og krasse angrep i asyldebatten
• LES OGSÅ: Advokatforeningen: Bryter med menneskerettigheter

Strengere familiegjenforeningsregler

Et annet punkt som NOAS mener er tvilsomt om er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, er at flyktninger i Norge kan nektes familiegjenforening dersom de ikke har permanent opphold, og familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien har sterkere tilknytning til enn Norge.

Et flertall på Stortinget støtter forslaget. Ap, KrF, Sp, Venstre og SV understreker at ingen skal sendes tilbake til familiegjenforening i flyktningleire. Men NOAS påpeker at bare en liten andel av flyktninger bor i leirer.

– For eksempel bor bare 10-20 prosent av de syriske flyktningene i Tyrkia, Jordan og Libanon i leirer. Det store flertallet lever utenfor flyktningleirene, under enda vanskeligere humanitære forhold. Det hjelper lite å presisere at flyktninger som har fått beskyttelse i Norge ikke kan henvises til å utøve familieliv i flyktningleire, hvis de kan henvises til en enda vanskeligere situasjon utenfor leirene i de samme landene, sier Seilskjær.

Avviser kritikken

Å fjerne rimelighetsvilkåret er ikke i konflikt med folkerettslige forpliktelser, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i justisdepartementet.

– Flyktningkonvensjonen har ingen bestemmelse som sier at asylsøkere har rett på anerkjennelse som flyktning dersom det er «urimelig» å henvise dem til et trygt internfluktområde. Departementet mener heller ikke at det har utviklet seg noen praksis rundt dette som har karakter av folkerettslig sedvanerett.

Departementet avviser også kritikken av innstrammingene rundt familiegjenforening.

– Tilknytningskravet gjelder familiemedlemmene til personer som har fått opphold i Norge som flyktning, men som ennå ikke har fått permanent oppholdstillatelse. Det kan gis avslag på søknaden dersom partene samlet sett har sterkere tilknytning til et annet land enn Norge. Vi vil følge opp de forutsetningene som stortinget har lagt til grunn for forslaget, sier Brein-Karlsen.

– Enig med Noas

Kjetil Mujezinović Larsen, professor ved Universitetet i Oslo er enig i at deler av forslagene er i strid med menneskerettigheter og folkerett. Han mener familiegjenforeningsreglene er et eksempel på et tema som er tvilsomt, sammen med regler om bortvisning fra grensen. Bortvisning fra grensen er en nedbygging av rettsgarantier, sier han.

– Jeg er opptatt av at reglene samlet sett kan utgjøre et folkerettsbrudd, selv om man skulle mene at hver regel for seg kan forsvares.

Larsen presiserer at de som kan henvises til internflukt vil få en annen status her hjemme, og ikke lenger være flyktning, men må eventuelt få opphold på humanitært grunnlag.

– Om dette gjør at flere blir sendt ut av landet, er det nok riktig som Noas sier: Det er problematisk, mener han.

Ingen lov om rimelighetskrav

Direktør Petter Fredrik Wille i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter presiserer overfor NRK at dette er et komplisert rettsområde hvor det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om grensene for landenes handlefrihet etter folkeretten.

– Det fremgår ikke klart av noen av Norges folkerettslige forpliktelser at det skal være et rimelighetskrav i utlendingsloven, men dette er et omdiskutert spørsmål. Det er uansett klare skranker når det gjelder hvor man kan sende folk, sier Wille.

Han henviser i den forbindelse bla. til FNs torturkonvensjon og den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– Det fremgår av disse konvensjonene og av praksis at det ikke er adgang til å utsette mennesker for umenneskelig og nedverdigende behandling, tortur eller dødsstraff. Disse skrankene vil gjelde selv om du tar bort kravet til rimelighetsvurdering.