Hopp til innhold

Slik strammes asylpolitikken inn

STORTINGET (NRK): Det blir lettere å nekte familiegjenforening. Flyktninger må klare seg selv før de får permanent opphold. Asylsøkere kan avvises på grensen i krisesituasjoner.

Asylsøkere kommer på sykkel fra Russland til Norge ved Storskog i Finnmark

REKORDMANGE I 2015: Asylsøkere som kom syklende over grensen på Storskog ble for mange symbolet på en innvandring uten kontroll. I fjor kom det over 30 000 asylsøkere til Norge, og situasjonen i fjor vinter gjorde at stortingsflertallet samlet seg bak et asylforlik. Fredag behandles saken i Stortinget.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

De siste dagene har debatten rast om fire punkter der regjeringen ikke får flertallet med seg. Men når Stortinget skal votere fredag ettermiddag, vil de aller fleste innstramningsforslagene få støtte.

– Vi får flertall for det strengeste regelverket Norge noen gang har hatt på dette feltet, sa Fremskrittspartiets Helge André Njåstad under debatten fredag.

Flertall for det meste

Ulike flertall sørger for at regelverket strammes inn på en rekke områder:

  • Kan nektes familiegjenforening: Flyktninger i Norge kan nektes familiegjenforening dersom de ikke har permanent opphold, og familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien har sterkere tilknytning til enn Norge.
  • Lettere å henvise til internflukt: I dag er lovkravet at det må være «rimelig» å henvise en asylsøker til internflukt i trygge deler av hjemlandet. Nå oppheves rimelighetsvilkåret.
  • Integreringskrav før permanent opphold: Flyktningen må ha vært i stand til å forsørge seg selv de siste tolv månedene. Han eller hun må også beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøven i samfunnskunnskap.
  • Kortere frist: Asylsøkere med søknader som oppfattes som åpenbart grunnløse får klagefristen redusert fra tre til én uke.
  • Avvise på grensen: I en krisesituasjon kan asylsøkere uten visum bli avvist på grensen til en nordisk nabostat. Ap og Sp krever at det må være ekstraordinært høye ankomster og at alle andre tiltak må være forsøkt før dette kan innføres.
  • Økt aldersgrense familieetablering: Det innføres 24-årskrav for familieetablering for ektefeller og samboere. Hensikten er å forebygge tvangsekteskap.
  • Strengere beviskrav: Det kreves «sannsynlighetslikevekt» for at asylsøkerens forklaring anses som bevist, mot «noenlunde sannsynlig» i dag. Stortingsflertallet sørger for at beviskravet fortsatt skal forstås slik FN tolker det.

Samtidig setter opposisjonen foten ned for forslagene om å:

  • Innføre mer midlertidighet for enslige mindreårige asylsøkere.
  • Heve botidskravet fra tre til fem år for å få permanent opphold.
  • Innføre underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening for flyktninger.
  • Splitte flyktningbegrepet.

Strengere regler familiegjenforening

Men selv om regjeringens innstramningsforslag på familiegjenforening faller, vil regelverket trolig strammes inn også her.

I dag er det slik at flyktninger, i motsetning til andre utlendinger, får unntak fra underholdskravet dersom de søker familiegjenforening innen ett år.

Ap og Sp går inn for at fristen bør kuttes til tre måneder (med visse unntak). Det er ventet at Frp og Høyre vil stemme for dette etter at regjeringens opprinnelige forslag har falt.

AKTUELT NÅ