Norges største utslippssektor krever handling fra regjeringen

– Hele næringen er klar til å omstille seg, men da trenger de også politiske signaler som gjør at næringen tør å satse, sier Ingelin Noresjø, programleder i Grønt Landtransportprogram (GLP).

I høst la Klima- og miljødepartementet frem regjeringens klimastatus og -plan, «Grønn bok».

Ifølge den må Norge kutte klimagassene med 16,5 millioner tonn for å nå klimamålene i 2030.

Veitrafikk og annen transport er den største utslippssektoren med totalt 16,4 millioner tonn CO₂ i 2022.

For å nå klimamålene må transportsektoren halvere utslippene sine. Men GLP mener regjeringen ikke tilrettelegger nok for at næringen skal klare å nå målene.

– Regjeringen har pålagt næringen og satt et mål om at den skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. Da kan man ikke sitte og tvinne tomler mens man sitter og venter på at næringen skal finne ut av dette selv, sier Noresjø.

– Budsjettet er ikke tilpasset transportsektoren

Utslippene fra veitrafikk økte med 17 prosent fra 1990 til 2022. Økningen skyldes i første rekke økt godstransport, som har gitt større utslipp fra varebiler og tyngre kjøretøy.

Noresjø mener derfor at transportsektoren må løftes på «klimaagendaen».

– Veitrafikk og annen transport er Norge største utslippssektor. Og vi ser ikke at statsbudsjettet reflekterer dette, sier Noresjø.

Hun peker spesielt på tre ting:

• Utnulling av CO₂-avgiften: I det nye statsbudsjettet ble CO₂-avgiften økt, samtidig som veibruksavgiften ble satt ned tilsvarende 60 prosent.
• Elektrifisering: Regjeringen mener elektriske lastebiler og elektrifisering skal løse alt innenfor transportsektoren, men det mangler nok kraft og ladestasjoner. Ekstremvær som Hans presenterer enda en sårbarhet.
• Alternative drivstoff: Næringen ønsker å ta i bruk mer biogass, og på sikt hydrogen, men disse alternativene blir ikke satset på i statsbudjsettet.

GLP peker på en miks av biodrivstoff, elektrisitet, biogass og hydrogen som en løsning og veien til klimamålet i 2030.

Utrullinga av el–lastebiler er nemlig allerede i full gang. Men de fleste kommuner må stå i kø for å få satt opp ladere, og enkelte steder kan det kanskje ta hele 10 år.

Altså vil ikke elektrifisering alene løse utfordringene innenfor transport, mener GLP.

– Vanskelig å legge gode langsiktige planer

Miljødirektoratet peker på flere tiltak som kan redusere klimagassutslippene fra transport.

Blant dem som gjelder tungtransporten er nullutslippsteknologi, som elektriske kjøretøy, og bruk av biogass viktige tiltak.

For et av Norges største transportselskap Nor-log, med rundt 1000 transportenheter og 750 yrkessjåfører, er det viktig å være en del av det grønne skiftet.

– Det er viktig for oss som en stor og betydelig aktør i bransjen, å sørge for å begrense fotavtrykket vårt, sier Lars Arne Brøttem, konsernsjef i Nor-log.

Nor-log satte seg et mål for tre år siden om å være klimanøytrale i 2027. Per i dag har de ni lastebiler som går på biodrivstoff, og fem distribusjonsbiler som er elektriske.

Brøttem forklarer at investering i lastebiler i seg selv er ganske stor, og at en investering i mer bærekraftige lastebiler blir det enda dyrere.

– På biogass så snakker man fort om en investering som er 30 prosent høyere enn fossil. Elektrisk og batteri kan du gange med tre. Derfor er det viktig å få signaler på hvilken type teknologi vi skal velge, sier Brøttem.

– Et paradoks

Brøttem mener at det er kritisk at transportsektoren ikke løftes frem i årets statsbudsjettet.

Han mener bransjen er klar til å ta klimaansvar, men at de opplever at det ikke er lagt til rette for det av myndighetene.

– Støtten til biogass ble fjernet på én måneds varsler, og støtten til de som skal bygge ut infrastrukturen for fylling av biogass ble fjernet. Paradokset er at teknologien er der og fullt brukbar, men infrastrukturen ligger ikke til rette, sier Brøttem.

Selv om biogass er pekt på som en av løsningene som skal gjøre transportnæringen utslippsfri i fremtiden, så stengte et av de mest moderne anleggene i landet nå i høst.

Ikke lenge etter så stengte også biogassanlegget i Finnmark.

Klimaminister Espen Barth Eide sa før sommeren at alt som kan elektrifiseres, bør elektrifiseres.

– Det egner seg ikke på alle typer langtransport per i dag med elektrisk, er svaret til Brøttem.

Argumentene er kort rekkevidde på dagens el-lastebiler, for få ladestasjoner – som igjen skaper utfordringer med kjøre- og hviletidsbestemmelsene for sjåførene når de må lade.

Åpner for andre løsninger

Svaret til regjeringen er at satsing på nullutslippskjøretøy og infrastruktur skjer parallelt.

– Bruk av elektriske batterier er den mest energieffektive måten å kjøre på, men vi åpner selvfølgelig for andre løsninger slik som biogass og hydrogen der elektrisitet blir krevende, sier Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), statssekretær for Klima- og miljødepartementet.

Ladeinfrastruktur er avgjørende for å lykkes, forklarer Syrstad - og legger til at Statens vegvesen og Nye Veier nylig har laget en plan for ladestasjoner for tyngre kjøretøy langs riksveinettet.

– Legges det nok til rette for at man kan satse på biogass?

– Vi har flere virkemidler for å utvikle markedet og støtte produksjonen av biogass. De viktigste virkemidlene er i hovedsak investeringsstøtte til produksjonsanlegg, fritak fra CO₂- avgift og veibruksavgift, krav i offentlige anskaffelser og støtte til levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon, sier Syrstad.