For å nå Norges klimamål under Parisavtalen om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må de ikke-kvotepliktige utslippene reduseres med 50 prosent.
– For første gang har Norge en klimaplan om 50 prosents utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
Det kunne en stolt klima- og miljøminister Espen Barth Eide si etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2024.
På fredag kunne man ifølge regjeringen skjønne hvorfor Støre rakk opp hånden.
- Les også: Dette betyr budsjettet for deg
Under partilederdebatten i Arendal var Jonas Gahr Støre den eneste som rakte opp hånden i tro på at Norge når klimamålene for 2030
Grønn bok
I forbindelse med statsbudsjettet la også regjeringen frem Klimastatus og -plan – kjent som «Grønn bok».
Det er et slags regnskap som viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene.
For å komme i mål med klimasamarbeidet med EU må Norge kutte klimagassene med 16,5 millioner tonn i såkalt ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, ifølge Klima- og miljødepartementet.
De nye klimatiltakene i årets statsbudsjett lover å kutte utslippene med 6,4 millioner tonn frem til 2030.
De nye klimakuttene kommer som følge av:
- Grunnlagsutvidelser i CO₂-avgiften (nye 1,4 mill. tonn)
- Økt bruk av biodrivstoff (nye 2,7 mill. tonn)
- Målrettede satsinger innen veitransport, industri, skipsfart og bygge- og anleggsplasser (nye 0,5 mill. tonn)
- Utslippsreduksjoner i jordbruket (1,8 mill. tonn)
Sammen med allerede vedtatt politikk mener regjeringen at Norge da vil overoppfylle forpliktelsene overfor EU og kutte til sammen 17,3 millioner tonn innen 2030.
– Vi kommer ikke til å komme i rute i 2024, men vi kommer til å komme rute i 2026, sier Barth Eide.
Grafene som regjeringen mener at Norge er i rute for å nå klimamålene i 2030. De årlige målene vises ved de svarte stolpene. De fargede feltene utgjør tiltakene som regjeringen mener at vi når målet.
Foto: KlimadepartementetMilliarder til karbonfangst
I tillegg til kuttene i ikke-avgiftspliktig sektor, ble det lagt frem flere andre klimatiltak.
Regjeringen foreslår blant annet å bevilge om lag 200 millioner kroner til arbeidet med havvind. Bevilgningen skal muliggjøre raskere utbygging av fornybar energiproduksjon til havs.
De vil også gi 2,6 milliarder til karbonfangst. I satsingen som kalls Langskip regner regjeringen med at i 2025 vil både CO₂ -lagringen på sementfabrikken i Brevik og lagringen i Nordsjøen være i drift.
Kraftig kritikk mot regjeringen
Både opposisjonspartiene og miljøorganisasjoner er sterkt kritiske til regjeringens forslag.
Et av områdene der de møter kritikk er at regjeringen vil øke bruken av biodrivstoff.
Det skal føre til kutt på 2,7 millioner tonn CO₂. Ettersom Norges totale utslipp i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO₂. utgjør dette 5,5 prosent av de totale utslippene.
Det er med andre ord en stor del, men bruk av biodrivstoff er svært omstridt. Selv om det finnes bærekraftig, avansert biodrivstoff, er dette mangelvare.
Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet, sier at klimaplanen øker belastningen på regnskogland.
– Regjeringen lener seg i stor grad på økt bruk av biodrivstoff for å nå klimamålene i 2030. Men det er ikke et reelt klimatiltak å flytte utslippene fra Norge til andre land for å pynte på Norges klimastatistikk, sier Jæger.
Jæger sier også a det er påfallende at dette tiltaket ikke er blant de 85 tiltakene Miljødirektoratet la fram for å nå Norges klimamål i 2030.
Regjeringens klimastatus og -plan – kjent som «Grønn bok» – skiller seg ut med litt farge blant de andre departementenes budsjettforslag.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRKIkke imponert
Heller ikke Venstres tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn er imponert over Klimaplanen.
– Det grønneste med den grønne boken er omslaget, innholdet er det verre med. Og når regjeringen nå sier de har en plan for å nå klimamålene sine, er det feil, de skriver selv at de beholder kuttet i veibruksavgiften som motvirker kuttet i C02 avgift. Det er problemet her, sier han.
Nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, mener det nye statsbudsjettet er blottet for nye klimatiltak.
Også Rotevatn er kritisk til økningen i bruk av biodrivstoff.
– I all hovedsak bør det brukes der det ikke er noe alternativ, det regjeringen gjør er å øke den i alle sektorer, også for personbiler, sier han.
– Det fører ikke til omstilling, det er jo bare å bruke de samme gamle forbrenningsmotorene. Problemet er at det kan ha uheldige globale effekter, og det fører ikke til omstilling som f eks nye motorer, legger han til.
