Hopp til innhold

MDGs «havarirapport»: Vi ble for krasse

Krasse, kompromissløse, umodne og ensporede. Slik mener Miljøpartiet De Grønne selv at de framsto i valgkampen.

Stortingsvalg 2021. Valgvake for MDG

Tidlig på valgkvelden sto stemningen i taket på valgvaken til Miljøpartiet De Grønne. Men det gikk ikke lang tid før partiet falt under sperregrensen. Nå er evalueringsrapporten klar.

Foto: Annika Byrde / NTB

Partiets egen evalueringsrapport etter valget er nå sendt ut til medlemmene. Rapporten slår fast at den politiske ledelsen ble utydelig og at oljeultimatumet ble for dominerende.

På en lang rekke punkter tas det selvkritikk.

– Våre funn viser at vi ble for krasse. Vi klarte ikke å få fram egne løsninger og ble litt for gode til å karakterisere de andre partiene, sier nestleder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne til NRK.

Han har ledet evalueringen av valgkampen til MDG.

– Hovedkonklusjonene støttes av den øverste ledelsen i partiet. Vi er nødt til å justere kursen og bli bedre til å levere i en kort valgkamp.

MDG-nestleder Arild Hermstad har ledet den interne evalueringen etter valget.

MDG-nestleder Arild Hermstad har ledet den interne evalueringen etter valget. På taket til en av stortingsbygningene ser han framover mot 2025.

Foto: Mats Rønning / NRK

– Ble enda smalere

Høstens valg skulle bli MDGs store gjennombrudd. Sperregrensen skulle sprenges. Målet var en oppslutning på 7 prosent.

Slik ble det ikke. Oppløftende prognoser tidlig på valgkvelden ble snart avløst av dystre realiteter.

Trass i framgang fra 2017 havnet MDG under sperregrensen, med en oppslutning på 3,94 prosent og kun tre mandater på Stortinget.

– Det var jammen ikke mange stemmer som manglet, men de klarte ikke å mobilisere de siste velgerne mot slutten av valgkampen, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til NRK.

Det første punktet på listen slår fast at MDG framsto som et «ensaksparti» og derved kun fikk stemmer fra dem som er aller mest opptatt av klima og natur.

«Valgkampstrategien var i utgangspunktet smal, og ble enda smalere gjennom strategiske valg og kommunikasjon gjennom valgkampen (...) Andre partier ble vurdert til å ha god nok miljøpolitikk og hadde mer troverdighet på andre saker», heter det i evalueringen.

Valgkampåpning for MDG

Partileder Une Aina Bastholm under valgkampåpningen til MDG. Partiet drømte om 7 prosent, men endte under sperregrensen.

Foto: Annika Byrde / NTB

Stjal oksygen

Rapporten framholder at ultimatumet om letestans på norsk sokkel «tok alt oksygenet i rommet». Med det mener partiet at kravet skygget for resten av miljøpolitikken og svekket MDGs troverdighet i andre saker.

Ultimatumet bidro også til at MDG ble satt på sidelinjen når spillet rundt regjeringsdannelse på rødgrønn side ble et tema, ifølge evalueringen.

Burde dere ikke ha stilt dette oljeultimatumet?

– Det var et riktig standpunkt, men det ble mye snakk om spill og hva dette betød. Vi burde ha snakket om våre egne klimaløsninger, hvordan vi skal skape nye grønne jobber og gjøre samfunnet utslippsfritt, sier Hermstad.

– Vanskelig å heie på oss

Hermstad sier MDG brukte for mye tid på å snakke om de andre partienes politikk. Selve rapporten sier det slik:

«Vi ble for krasse og framsto som kompromissløse (...) Det var vanskelig å heie på oss, enten fordi konkurrenter var mer likandes, eller fordi vi fremsto som for radikale, umodne eller ensporede».

Evalueringen kritiserer også Miljøpartiet De Grønnes politiske ledelse og organisering i valgkampen:

«Vi var ikke godt nok koordinert på tvers i partiet, innad i politisk ledelse, mellom de ulike medieprofilene og mellom partikontor og stortingsgruppe.»

I klartekst slås det fast at politisk ledelse var «utydelig»:

«Politisk ledelse burde vært mer synlig til stede internt i hele partiet, og bedre til å lytte og forankre de valgene man gjør», heter det.

Er det en kritikk av partileder Une Bastholm her?

– Den kritikken peker på alle oss i ledelsen, inkludert meg selv. Vi lagde en ny ledermodell midt under pandemien. Den har ikke satt seg, og vi klarte ikke å koordinere oss godt nok i en valgkamp som ble drevet mange steder i landet, sier Hermstad.

Landsmøte for Miljøpartiet de Grønne

Une Bastholm ble MDGs første partileder etter å ha delt vervet som talsperson med Arild Hermstad. Her er de to avbildet i forbindelse med landsmøtet i 2020.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Trenger flere venner

Evalueringen konstaterer at partiet «underpresterte» også når det gjaldt å mobilisere unge velgere under 30 år. Ifølge rapporten trenger partiet å «bygge eierskap, troverdighet og kunnskap på flere saksfelt enn klima og miljø».

Men er ikke det noe av poenget med MDG, at klima skal settes over alt annet?

– Det er nok ikke hele poenget med MDG. Vi er del av en grønn familie med et bredt politisk program. Det dreier seg om bedre skolepolitikk, om bedre helsepolitikk. Og det fikk vi ikke fram i valgkampen, sier Hermstad.

MDG under skolevalget 2019

Hulda Holtvedt (til venstre) og Arild Hermstad har begge vært del av evalueringsutvalget til MDG. I midten sitter tidligere Oslo-byråd Lan Marie Berg, som nå er stortingsrepresentant.

Foto: Terje Pedersen / NTB

MDG må også forbedre sitt eget omdømme, mener han:

«Partiet må skaffe seg flere alliansepartnere og venner, og bli flinkere til å lytte. Vi trenger en bedre fortelling som gjør oss attraktive for velgerne», fastslås det i evaluering.

Dere er ganske harde med dere selv?

– Vi ønsker å være åpne. Vi vil ikke bare snakke om klima- og miljøkrisen, men også levere politisk. Da må vi ha større velgeroppslutning, sier Hermstad, som selv ikke kom inn på Stortinget.

Hadde tonen vært like hard om dere hadde brutt sperregrensen?

– Det er ikke sikkert. Men vi har høyere mål enn å være et sperregrenseparti. Vi skylder alle som har stemt på oss, å gjøre en grundig jobb for å komme sterkere tilbake i valgkampen.

Er det i det hele tatt noe positivt å si?

– Ja, definitivt. Vi gikk fram over 20 prosent fra 2017, vi har styrket eierskap til miljøsaken, vi fikk enormt mange nye medlemmer og frivillige, og har lært enormt mye. Kanskje aller viktigst er at vi satte dagsorden i norsk politikk.

MDG-nestleder Arild Hermstad mener det er en del å glede seg over, trass i en kritisk evalueringsrapport. Partiet gikk tross alt fram sammenlignet med 2017-valget. Her fra det nye stortingskvartalet.

MDG-nestleder Arild Hermstad mener det er en del å glede seg over, trass i en kritisk evalueringsrapport. Partiet gikk tross alt fram sammenlignet med 2017-valget. Her fra det nye stortingskvartalet.

Foto: Mats Rønning / NRK

Angrer ikke retningsvalget

Evalueringen slår også fast at det var rett å si tydelig ifra om at partiet ønsket en ny regjering og heller ville ha Støre enn Solberg som statsminister.

– Vi mener det var en tydeliggjøring som velgerne i hovedsak satte pris på. Men vi er et blokkuavhengig parti, understreker han.

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre intervjues etter at forslag til statsbudsjett for 2022 ble lagt frem

MDG sier partiet er blokkuavhengig, men valgte i år å peke på Støre framfor Solberg som statsminister.

Foto: Cicilie Andersen / Cicilie Andersen

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning er i innspurten i arbeidet med den store valgundersøkelsen som gjennomføres etter stortingsvalg. Han sier tallene viser at MDG hentet mange forhåndsstemmer, men færre stemmer på valgdagen, sammenlignet med de andre partiene.

– Det tyder på at de ikke klarte å mobilisere velgere i særlig stor grad mot slutten av valgkampen. Det var en del andre saker som preget debatten mot slutten av valgkampen, i tillegg til klima. Det kan partier som MDG konkurrerer mot, ha nytt godt av.

Johannes Bergh

Valgforsker Johannes Bergh sier MDG ikke klarte å mobilisere godt nok i valginnspurten.

Foto: Martha Linnea Pukallus / NRK

Særpreg kan ryke

Dersom Miljøpartiet De Grønne nå velger å breie ut profilen sin mener valgforskeren at det er en viss fare for at partiet mister særpreg og kanskje noen av sine velgere.

– Det som har vært problemet for MDG i hele sin historie, er jo at det også finnes andre partier som har troverdighet i klimasaken. Og dette er partier som også mobiliserer velgere på andre saker, sier Bergh og sikter til andre selvtitulerte klimapartier som SV og Venstre.

– For MDG har det jo vært en suksessformel å være tydelige og klare og et slags ensaksparti. Så det er ikke noen enkel løsning for partiet å prøve å breie ut saksprofilen. Det kan føre til at de blir ganske like de andre partiene som de konkurrerer med, sier Bergh.

Han innrømmer at han ble overrasket da MDG ikke brøt sperregrensen.

– Ja, jeg ble litt overrasket. De lå jo an til å kunne klare det på meningsmålingene, og klima- og miljøsaken har mobilisert velgere ved tidligere valg.

Knusende?

Arild Hermstad mener partiet må lære av feilene fra valgkampen. Selv ser han allerede framover mot 2025:

– Vi ønsker å gjøre det bedre og bli et parti som bokser over vår egen vektklasse, sier han.

– Men det er en knusende rapport, dette?

– Langt ifra, dette er det beste valgresultatet vi noensinne har hatt i et stortingsvalg. Dette handler om hvordan vi skal bli enda bedre, og at vi mener det er bra med åpenhet i politikken, sier han.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger