Kvinne dømt til fengsel i tre år og seks måneder for deltagelse i IS

Retten mener 30-åringen har deltatt i en terrororganisasjon, og at hun har handlet med vitende og vilje. – En svakt begrunnet dom, sa forsvarer og kvinnen anket på stedet.

IS-kvinnen i retten

DØMT: Kvinnen har forklart seg detaljert om oppholdet i Syria. Dommen ble lest opp tirsdag ettermiddag.

Illustrasjon: Esther Maria Bjørneboe

Den 30 år gamle kvinnen er dømt til fengsel i tre år og seks måneder. Hun har sittet 402 dager i varetekt, som trekkes fra dommen.

– Retten er kommet til at hun har deltatt i en terrororganisasjon. Hun har handlet med vitende og vilje, og fyller kravene til forsett, sa tingrettsdommer Ingmar N. Nilsen.

Tiltalte sto oppreist og så ned da dommen ble lest opp.

Senere satte hun seg ned på stolen og så ned i bordet foran seg. Hun hadde håret foran ansiktet, så det var vanskelig å se noen reaksjon.

Da hun ble spurt om hun ville ta betenkningstid eller anke, svarte hun raskt:

– Jeg skal anke.

Aktoratet valgte å ta betenkningstid. Men kvinnens svar betyr at det høyst sannsynlig blir en ny runde i lagmannsretten.

Dommen kan få betydning for kvinnene som er igjen i Syria.

Domsavsigelse i straffesak om terrordeltakelse

KRITISK: Forsvarer Nils Christian Nordhus før domsavsigelsen mot den IS-tiltalte kvinnen i Oslo tingrett.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Nordhus: – Svak begrunnelse

Kvinnen nekter straffskyld, og forsvarer Nils Christian Nordhus mener hun er et offer for menneskehandel.

Retten var ikke enig i dette.

Retten la til grunn at hun etter grundige forberedelser reiste til Syria for å være sammen med ektemannen Bastian Vasquez. Hun visste at han var med i en terrororganisasjon. Vasquez var først med i Nusfrafronten og senere IS.

Gjennom avlyttede telefonsamtaler kom det fram at hun var kjent med at Nusfrafronten var terrorlistet i USA.

– Hun reiste av egen fri vilje til Syria. Hun hadde et oppriktig ønske, og har i avhør sagt at hun ønsket å gi sitt bidrag til hellig krig. Hun ble ikke utsatt for tvang under reisen, og visste at hun ville være underlagt strenge forhold, sa dommeren.

Nordhus sier etter dommen at de vil holde fast på argumentet om at hun var en husmor som ble holdt i Syria mot sin vilje.

– Ja. Vi opplever at retten i bunn og grunn ikke har behandlet det spørsmålet. De bygger på at hennes rolle ikke har gått lenger enn at hun er en såkalt hjemmeværende mor. Det er vi i og for seg tilfredse med. Men vi er uenig når retten likevel kommer til at dette er deltagelse i en terrororganisasjon, uten en gang å begrunne dette skikkelig, sier Nordhus.

Han synes det er rart at retten ikke legger vekt på at hun forsøkte å komme seg hjem fra Syria.

– Det er vi selvfølgelig skuffet over, og det er nok hovedgrunnen til at hun går videre med dette, sier Nordhus.

– Retten mener hjemmeværende husmor skal dømmes til tre år og seks fengsel?

– Vi tenker at det er historisk nokså strengt og spesielt. Det vi savner med denne dommen er en bedre begrunnelse for det resonnementet. Vi er ikke bare skuffet over domsresultatet, vi er egentlig like mye skuffet over domsbegrunnelsen. Den er svak, sier Nordhus.

Han sier 30-åringen er skuffet, men at hun tar med seg at retten ikke beskriver hennes rolle som noe annet enn en hjemmeværende husmor.

– Hun forstår ikke hvorfor hun skal dømmes for det, særlig fordi hun i årevis har forsøkt å komme seg ut fra områdene. Det er noe retten, om enn forsiktig, delvis bygger på, sier forsvareren.

Kvinnen ble hentet hjem ved hjelp fra norske myndigheter i januar 2020 fordi ett av barna hennes kunne være alvorlig sykt. Hun ble pågrepet umiddelbart da hun kom til Norge.

Nordhus vil ikke svare på hvilken kontakt kvinnen har med sine to barn i dag.

HER FÅR HUN STRAFFEN: Tingrettsdommer Ingmar N. Nilsen leste opp dommen mot kvinnen tirsdag ettermiddag.

Retten mener kvinnen muliggjorde jihad

Det har vært et spørsmål gjennom rettssaken om kvinnen visste hva hun dro til da hun forlot Norge desember 2012, og om det å være husmor i et IS-område er det samme som deltagelse i en terrororganisasjon.

Dommeren trakk fram sakkyndige i saken som har beskrevet kvinnenes rolle under IS.

– Kvinner skulle ha rollen som hjemmeværende koner og mor. De var ikke passive, men ble trukket frem som uvurderlige støttespillere som muliggjorde jihad. De ga grunnlag for at IS-rekruttene var høyt motiverte ved fronten, og de bidro til at det kom nye generasjoner med IS-rekrutter som kunne følge etter, leste dommeren fra sakkyndiges forklaring.

– Den sakkyndiges vurdering er dekkende for det faktum retten legger til grunn, sa dommeren.

Aktor fornøyd med straffen

Aktor Geir Evanger var fornøyd med dommen, men vil likevel bruke tid før de avgjør en eventuell anke.

– Helt generelt kan man si at det er en streng straff. Det er tre år og seks måneder for å være hjemmeværende kone og mor. Vi må så på om det er grunnlag for å gå enda lite grann høyere. Det må vi tenke gjennom grundig, kommenterer Evanger etter opplesningen i Oslo tingrett.

Han sier de er fornøyd med at retten er enig i påtalemyndighetens vurderinger når det gjelder lovanvendelse og bevis.

– Kan det skape presedens for andre norske kvinner som er i Syria?

– Det vil kunne være aktuelt, men enhver sak må vurderes for seg. Men det vil kunne være en rettesnor for senere saker, svarer Evanger.

Den 30 år gamle kvinnen ble løslatt fra varetekt rett før rettssaken. Hun vil fortsatt gå fri inntil en eventuell ankesak kommer opp.

Det er fortsatt fire kvinner med norsk statsborgerskap i de to største flyktningleirene i Syria. De har til sammen fire barn.

Visste det var borgerkrig

Dommeren mener kvinnen ikke var uvitende da hun dro til Syria.

– I oktober 2012 visste tiltalte at det var borgerkrig i Syria, og at Bastian Vasquez (hennes avdøde ektemann) hadde sluttet seg til dem, og at han deltok i kamper, og derfor gjorde seg skyldig i krigsforbrytelser. Hun ble klar over at Nusra ble terrorlistet av USA, og hun fortalte det til Vasquez, står det i dommen.

Dommeren mener det er helt usannsynlig at tiltalte bare skulle være der en kort periode. Han viser blant annet til telefonabonnement, kredittkort og

– Hun har ikke forklart hvorfor hun kvittet seg med klær og eiendeler før hun dro, dersom hun bare skulle være borte to uker, sa dommeren.

– Hun la forholdene til rette

Dommeren sa det ikke er noen tvil om at IS var en terrororganisasjon i tidsperioden som tiltalen gjelder.

– Tiltalte har ikke bestridt at hun visste at IS var en terrororganisasjon, og at de hadde tatt skritt for å realisere målet. Hovedpunktet er om tiltalte har deltatt i en terrororganisasjon, sa dommeren.

Dommeren legger vekt på at begge de sakkyndige har sagt at kvinnene ble sett på som uvurderlige støttespillere som muliggjorde jihad.

Retten er ikke i tvil om at gjennom å reise til et IS-kontrollert område, og blant annet passe barn, tilrettela for at sine tre ektemenn kunne delta i jihad, sa dommeren

– Hun har derfor stått for et aktivt og kvalifisert bidrag som klart må rammes av deltagerbegrepet. Deltagelsen gjelder i hele tiltaleperioden, konkluderte dommeren.

Strafferamme på seks år

Kvinnen var tiltalt for å ha deltatt i en terrororganisasjon fra 2013 til 2019, noe som har en strafferamme på seks års fengsel.

Ifølge påtalemyndigheten har hun vært svært samarbeidsvillig og forklart seg utfyllende og sant.

Med strafferabatt mente aktor Geir Evanger at hun burde dømmes til fire års fengsel.

Retten mente fire år og seks måneder var utgangspunktet for straff før strafferabatt.

Kvinnen fikk rabatt for omfattende forklaringer, men dommeren mente ikke at hun ga en uforbeholden tilståelse. Dommeren mente imidlertid at det var formildende at hun reiste til Syria før deltagelse ble straffbart.

Dermed landet retten på en straff på 3,5 års fengsel.

– Det må reageres sterkt mot tiltalte av allmennpreventive hensyn, mente dommeren.

Rettsaken mot kvinne for deltakelse i terrororganisasjon

Statsadvokat Geir Evanger og forsvarer Nils Christian Nordhus i Oslo tingrett.

Foto: Berit Roald / NTB

Var radikalisert

30-åringen har erkjent at hun hadde ekstreme holdninger, men hevder hun lot seg overtale til å flytte til Syria på grunn av kjærligheten til fremmedkrigeren Bastian Vasquez.

I februar 2013 var ikke IS formelt opprettet. Vasquez var da medlem av Nusrafronten, som hadde bånd til Al Qaida.

Hun hevder hun angret etter kort tid, og har fortalt om et liv med vold, overgrep og tvang. Etter at Vasquez døde la hun ut på en lang og farlig flukt gjennom Syria før hun kom til flyktningleiren Al Hol.

Hun har senere tatt avstand fra IS og det organisasjonen sto for.

Påtalemyndigheten mener hun visste hva hun gikk til, og at vilkårene for deltakelse i en terrororganisasjon er oppfylt ved å gifte seg med en IS-kriger og legge til rette for at han kunne delta i terrorhandlinger.

– Vi mener det er av avgjørende betydning at hun med åpne øyne dro ned og sluttet seg til det som var en terrororganisasjon, sa Evanger etter prosedyrene.

Terrortiltalt norsk IS-kvinne i Bredtveit kvinnefengsel før rettssaken

Den terrortiltalte kvinnen i Bredtveit kvinnefengsel før rettssaken. Hun har kastet hijaben og hevder hun tar avstand fra alt IS sto for.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Ble hentet hjem og pågrepet

Den terrortiltalte kvinnen dro fra til Syria i februar 2013, og ble hentet fra Syria til Norge med sine to barn i januar i fjor.

Hun er dermed den norske statsborgeren som har oppholdt seg lengst i Syria, og den første kvinnen som er stilt for retten etter å ha oppholdt seg i IS-kontrollerte områder.

Da norske myndigheter bestemte seg for å hente henne ut av Syria sammen med sønnen på fem år og datteren på tre, utløste det et politisk rabalder som endte med at Frp gikk ut av regjering.

Kvinnen ble pågrepet da hun kom tilbake til Norge.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger