Tre unge kvinner møtes utenfor Ekeberghallen. Det er kjølig, men vår i luften. Det er april 2012.

– Når begynte du med nikab? spør en av dem.

– Jeg prøver det i dag.

Kvinnen som svarer er 21 år gammel. Hun har på seg en lilla kappe, kalt abaya, og mørk grønn nikab som dekker hele ansiktet, unntatt øynene. Hodeplagget er litt krøllete.

– Hvordan føles det?

– En kjempefin følelse. En overlykkelig følelse, for å være helt ærlig. Jeg har aldri følt meg sånn før.

Islam Net har invitert til muslimsk konferanse i Oslo. Scenen er hentet fra en Brennpunkt-dokumentar som gikk på TV i februar 2013.

Hun sier også at faren ikke liker at hun bruker det symboltunge klesplagget:

Da dokumentaren ble sendt hadde kvinnen allerede reist fra Norge mot Syria. Scenen vil bli vist i rettssaken mot henne.

– Vår klient har i avhør omtalt sin eksperimentering med blant annet nikab i 2012. Det er heller ikke omstridt at hun før avreise til Syria uttrykte ekstreme standpunkter, så får retten avgjøre hvor dypt dette egentlig stakk, sier forsvarer Nils Christian Nordhus.

Integrert datastudent

Halvannet år tidligere startet hun på Høgskolen i Oslo, det som nå heter OsloMet. Hun studerte datateknologi, og fremsto som godt integrert i det norske samfunnet.

På en gruppeoppgave listet hun opp interessene sine. Her nevner hun blant annet «Photoshop», «Fotball (ManU)», «Shopping» og «Portrettfotografering».

Men den norsk-pakistanske kvinnen har også andre interesser. I løpet av tiden på høgskolen samles hun og medstudenter flere ganger på skolens bønnerom.

Før studiene er fullført, reiser hun til Syria. Hun bosetter seg sammen med en beryktet, norsk fremmedkriger. De har allerede giftet seg via videolink.

Livet i Syria tar flere dramatiske vendinger. Hun gifter seg tre ganger – to av ektemennene dør. Hun får to barn.

Kvinnen ble løslatt fra varetekt mandag kveld. PST opplyste at vilkårene for fengsling ikke lenger var til stede. Kvinnen gikk med på å la seg fotografere da NRK møtte henne i fengselet, men hun ville ikke la seg intervjue.

Forsvareren hennes, Nils Christian Nordhus, sier hun ikke kommer til å bruke nikab når rettssaken starter mandag.

Han forteller at kvinnen i flere år har forsøkt å komme seg fra Syria og tilbake igjen til Norge.

– Hun har hatt en kamp for å overleve, og for frihet. Sånn sett er denne løslatelsen også et viktig, nytt skritt for henne.

Oppveksten

Den nå 30 år gamle norsk-pakistanske kvinnen kom til Norge med familien sin da hun var fire år gammel. Hun vokste opp på østkanten i Oslo med mor og far og flere søsken – både søstre og brødre.

Hun kommer fra en muslimsk familie som ikke praktiserer islam strengt. Likevel var faren opptatt av å følge tradisjonene når det gjaldt giftermål. Familien hadde pekt ut en fetter i Pakistan som hun skulle gifte seg med.

Samtidig var faren opptatt av at barna skal ta høyere utdannelse, noe de også gjør.

Hun blir beskrevet som en fotballjente som selv spilte aktivt. Favorittlaget var Manchester United.

På jenterommet hennes ligger fortsatt den røde United-hodeputen i sengen. Da hun bosatte seg i Syria, orket ikke foreldrene å rydde vekk tingene hennes.

Islam Net beskriver seg selv som en av Norges største muslimske ungdomsorganisasjoner. I 2010 inviterte den ferske organisasjonen til flere foredrag i lokalene til Høgskolen i Oslo.

Linda Noor er daglig leder i tenketanken Minotenk, og har vært fagredaktør for flere bøker om radikalisering og jihadisme. Hun beskriver Islam Net som en salafistisk og reaksjonær organisasjon.

Salafister legger avgjørende vekt på å vende tilbake til en bokstavelig tolkning av de islamske grunntekstene. Organisasjonens leder, ingeniøren Fahad Qureshi, er uenig i denne beskrivelsen.

Han sier gruppa ikke anser seg selv for å være reaksjonære salafister, fordi salafister er kjent for å ha en blind lojalitet til den saudiarabiske staten, forkaste sunniislams lovskoler og være helt imot demokratiske prosesser.

– Vi har ikke dette synet og er dermed ikke akseptert av salafistene som en av dem. Vi betegner oss selv som sunnimuslimer, sier Qureshi.

Noor er uenig, og sier Islam Net konsekvent referer til det hun omtaler som «den salafistiske fatwabanken IslamQA».

I boka «To søstre» beskriver Åsne Seierstad et firkløver som møttes på denne tiden: Den eldste av de to søstrene fra Bærum, Aisha Shezadi Kausar – som står frem som nikab-forkjemper i norske medier, en annen kvinne som også var oppvokst i Bærum – og den nå terrortiltalte kvinnen fra Oslo øst:

– Ønsket å være til nytte

Den nå terrortiltalte kvinnen ble etter hvert mer engasjert i Islam Net. Qureshi forteller at hun og flere andre studenter pleide å delta på en ukentlig samling. I tillegg var kvinnen med i en komité for å planlegge arrangementer.

Hennes oppgaver bestod blant annet av å lage Excel-filer og bidra på konferanser. Qureshi beskriver henne som middels aktiv, på lik linje med andre frivillige som bidro.

– Hun var en glad og optimistisk person, veldig proaktiv og ønsket å være til nytte, sier Qureshi.

På Islam Nets samlinger lærte hun en svært konservativ tro.

På denne tiden inviterte Islam Net flere kontroversielle foredragsholdere til Norge.

På arrangementene deres ble kvinner og menn oppfordret til å gå inn forskjellige dører og holdes adskilt.

Qureshi sier til NRK at det å bruke adskilte innganger ikke var et krav, men «et tilbud».

– For våre medlemmer var dette helt naturlig, sier Qureshi.

I alle tilfelle ble Qureshi etter hvert omstridt fordi han blant annet nektet å håndhilse på kvinner.

– Jeg har aldri nektet å hilse på kvinner, jeg hilser med all respekt med hånden på hjertet, men jeg avstår fra fysisk kontakt, sier Qureshi i dag.

Islam Net fikk etter hvert mye oppmerksomhet i mediene.

Da høgskolen nektet kjønnsdelte møter, svarte Qureshi at dette var noe kvinnene ønsket, og at det var undertrykkende å nekte det.

Selv om Islam Net ikke er noen militant organisasjon, mener Noor i Minotenk det er naturlig at lederskikkelser i Profetens Ummah brukte rammene rundt Islam Nets konferanser til å rekruttere medlemmer.

– Dette stemmer ikke. Av sikkerhetshensyn ble lederskikkelsene i Profetens Ummah nektet adgang til våre konferanser, sier Qureshi.

Noor i Minotenk mener likevel det er et faktum at Islam Net «år etter år inviterer inviterer den ene ekstreme predikantene etter den andre til å forelese for norsk ungdom». Ifølge Noor har disse predikantene blant annet vært med på å tegne et fiendebilde av moderate muslimer.

På spørsmål om hvilket forhold han har til Profetens Ummah, svarer Qureshi at han selv mener at Islam Net har vært den mest proaktive organisasjonen i Norge mot «IS-ideologiens framvekst».

Qureshi viser blant annet til at det ble arrangert en rekke kurs og konferanser der dette var tema. Islam Net ble blant annet brukt av politiet i Lillestrøm til å forelese om hvordan radikalisering kan forebygges.

Noor påpeker at hun ikke kjenner den tiltalte kvinnens historie personlig. På spørsmål om Islam Net for enkelte kan ha fungert som et springbrett til Profetens Ummah og radikalisering, mer generelt, svarer Noor at det er «komplekst».

Hun mener Islam Net kan ha vært både et springbrett til og en buffer mot radikalisering, og påpeker at gruppa selv mener det siste.

– De har helt klart også vært med på å samle folk som har hatt et behov for å gå lenger. De har de facto vært et springbrett på én måte, men hvor mye av radikaliseringen de er skyld i, skal man være litt forsiktig med å uttale seg bastant om, fordi det er mange individuelle og personlige veier til at folk ender opp der de gjør, sier Noor.

De fire venninnene blir etter hvert trukket mot et mindre, ekstremt islamistmiljø i Oslo. Et miljø som ledelsen i Islam Net sier de advarte sine medlemmer mot.

Qureshi sier han har forståelse for at det fra utsiden kan se ut som Islam Net ble et springbrett inn i et mer ekstremt miljø.

– Hun var ung, ble religiøs, var aktiv hos oss, og plutselig er hun i Syria. Men dette gjenspeiler ikke det som faktisk skjedde, sier Qureshi.

Han viser til at det i 2012 var borgerkrig i Syria, der «Bashar Al-Assad massakrerte uskyldige kvinner og barn». Qureshi mener mange unge var frustrerte over at ingen stod opp for de svake og undertrykte.

– I et slikt klima vinner personer som forherliger vold sympati. Dette var et internasjonalt fenomen, på tvers av land og teologisk bakgrunn, sier Qureshi.

– Så det at noen av dem som reiste til Syria tilfeldigvis var innom Islam Net, betyr ikke at det var vi som fikk dem til det tankesettet. Tvert imot, de aller fleste av dem som var med oss, reiste aldri til Syria, og de tok avstand fra denne ideologien nettopp fordi vi var så proaktive i å bevise at dette ikke er islam, sier Islam Net-lederen.

Fotballjenta fra Oslo øst skal ha vært tydelig da hun brøt med studentorganisasjonen og i stedet ble en del av Profetens Ummah-miljøet.

Hun understreker i dag at det ikke var Islam Net som fikk henne til å dra til Syria.

«Obama, Obama, we love Osama,» ropte demonstrantene.

– De hyller en massemorder. Det er en trist manifestasjon av islamofascisme, sa terrorforsker Lars Gule til NRK.

De brukte navnet «Profetens Ummah» da de søkte om tillatelse fra politiet for å holde den lovlige demonstrasjonen. Kampropene ble ledet av Ubaydullah Hussain. Dette var første gang gruppas talsperson sto fram i norsk offentlighet.

Senere ble ham dømt til ni års fengsel for blant annet rekruttering til terrorgruppa IS.

Den nå terrortiltalte kvinnen er ikke med på demonstrasjonen, men det er flere andre kvinner. De står svartkledde, i utkanten av demonstrasjonen. De følger passivt med mens mennene roper.

Bastian Vasquez har kristne foreldre som kommer fra Chile. Han er vokst opp i Skien, og har konvertert til islam.

Han er nå fotballjentas nye favoritt.

De to flørter og sender hverandre meldinger og hun blir utrolig forelsket i ham. De ønsker å gifte seg, men faren hennes sier nei.

Faren vil ikke godkjenne Vasquez, noe som gjør forholdet mellom faren og datteren svært vanskelig.

La ut trusselvideo

Kvinnen vet om den jevngamle kjærestens ekstreme meninger og at han er under etterforskning av Politiets sikkerhetstjeneste.

En natt tidligere samme år, i januar 2012, la nemlig Bastian Vasquez ut en trusselvideo han hadde laget med bilder av statsminister Jens Stoltenberg, kronprins Haakon og utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Youtube-videoen inneholdt musikk og teksten «Åh Allah, ødelegg dem og la det være smertefullt».

PST sikter og pågriper ham.

Han blir løslatt, og senere tiltalt. Men rettssaken blir aldri noe av. Bastian Vasquez er borte.

I november 2012 reiser han til Syria og knytter seg til Nusrafronten, som kjemper mot regjeringshæren til president Bashar al-Assad.

De to kommuniserer på telefon mens han er i Syria, og på videolink med vitner gifter de seg den vinteren.

De avtaler at hun skal komme ned til ham.

De reiser via Sverige og til Tyrkia. I Tyrkia blir de hentet av Bastian Vasquez som tar dem med inn til Syria.

Den andre kvinnen er en utenlandsk kvinne som har bodd i Norge i noen år. Hun kommer seg ut fra Syria etter ikke så lang tid. Et avhør med henne vil bli spilt av under rettssaken i Oslo.

Vasquez er på dette tidspunktet en del av Nusrafronten, som er Al Qaidas forlengede arm i Syria, senere går han over til IS og får en slags lederrolle der.

Begge disse organisasjonene er nå vurdert til å være terrororganisasjoner av FN. Det er først sommeren 2013 at den nye terrorloven blir innført i Norge som gjør deltakelse i en terrorgruppe ulovlig.

De bosetter seg i et hus i Syria.

Konflikten i Syria startet med et fredelig opprør mot regimet til president Bashar al-Assad i 2011, men utviklet seg raskt til en borgerkrig.

Bastian Vasquez dro til Syria og Nusrafronten, som er en del av Al Qaida i Syria, i november 2012. Den tiltalte kvinnen skal ha vært kjent med at han deltok i kamphandlinger.

Situasjonen i Syria fremsto som ganske annerledes rundt årsskiftet 2012 og 2013, forklarer Cecilie Hellestveit. Hun er statsviter og jurist, og har skrevet doktorgrad om borgerkrig og folkerett.

– Det var først våren 2013 at det ble full krig, og mengden av væpnede grupper økte og måten de var organisert på ble etablert, sier Hellestveit.

I dette lydklippet, som er fra 2019, i det IS-kalifatet går i oppløsning, ber hun om å bli hentet til Norge:

IS-mennene

Allerede i januar 2013 omtalte flere norske medier bilder lagt ut i sosiale medier, der Vasquez poserer med islamisten Mohyeldeen Mohammad og våpen.

Dette er en måned før den terrortiltalte kvinnen reiste til Syria.

I Syria får kvinnen et barn med Bastian Vasquez. Venninnen fra Høyskolen i Oslo, Aisha, kommer også til Syria og blir ektemannens kone nummer to.

Vasquez blir ifølge tiltalen mot IS-kvinnen drept i forbindelse med fremstilling av bomber i april 2015. Hun giftet seg på nytt med en annen IS-kriger og fikk et barn til.

Den nye ektemannen deltok aktivt i væpnede oppdrag for IS. I tillegg var han shariadommer. Han omkom i kamp for IS i mars 2017.

Hun giftet seg en tredje gang, med en venn av sin andre ektemann.

I et intervju med faren til kvinnen, gjort i mars 2019, sa han at det er feil at hun har sluttet seg til en terrororganisasjon.

– Hun har aldri støttet handlingene deres og hun har angret fra dag en, sa faren til NRK.

Statsadvokaten mener hun gjorde det mulig for ektemennene sine å delta i væpnede oppdrag for IS.

Hva ble hennes rolle?

Linda Noor i Minotenk mener det er viktig å straffeforfølge kvinner som har deltatt i IS. Hun sier på generelt grunnlag at IS-kvinner var en viktig del av logistikken og bakkemannskapet for terrorgruppa. I tillegg er de en del av årsaken til terrorgruppas suksess innen rekruttering og propagandaspredning, mener Noor.

Hun viser til at opp mot 30–40 prosent av dem som har reist til IS fra enkelte land, som Nederland og Frankrike, var kvinner.

– Det gjør det mer attraktivt for menn å komme, hvis de vet at de får en kone til enhver tid, som pleier dem hjemme. Det betyr også at de ikke må velge bort det å få barn. Mange ekstremistiske miljøer har vært mannsdominerte. Her kan man gjøre alt på en gang. Man både kriger, produserer etterkommere til det såkalte «kalifatet», mens man får pleie, omsorg, samliv og mat.

Noor sier mediefremstillingen ofte har gått ut på at IS-kvinnene har blitt lurt til å reise, for eksempel på grunn av forelskelse. Hun mener flere av kvinnene selv har spilt på dette når de kommer tilbake til Vesten.

– Men uansett har de spilt en veldig, veldig viktig rolle. Slik er det i en enhver militær sammenheng. Bak enhver stridende soldat er det et helt bakkemannskap som gjør det mulig for den personen å være ute og føre kamp, sier Noor.

Forsvareren sier kvinnen i dag tar avstand fra IS.

– Hun har ikke deltatt i ISIL. Hun har overlevd ISIL, sier forsvarer Nils Christian Nordhus.

Hva den nå 30 år gamle kvinnen gjorde og ikke gjorde i Syria skal statsadvokaten forsøke å føre bevis for i retten.

I tiltalen står det også at hun «uttalte seg positivt» om IS og livet i Syria, med «henblikk på å få disse til å gifte seg med fremmedkrigere i organisasjonen».

Mandag 1. mars starter rettssaken mot kvinnen i sal 250 i Oslo tingrett. Det er satt av fire uker til saken.

Hun vil svare nei på spørsmålet fra dommeren om hun erkjenner seg skyldig etter tiltalen.

Du kan lese mer om hva 30-åringen og andre IS-kvinner har fortalt: