Det er på mange måter en unik rettssak som startet i Oslo tingrett mandag. Den 30 år gamle kvinnen på tiltalebenken tilbrakte over seks år i opprørskontrollerte områder i Syria. Store deler av tiden i områder som var okkupert av IS.
Hun var gift med tre fremmedkrigere og fikk barn med to av dem. Etter det såkalte kalifatets fall ble hun hentet ut av norske myndigheter, noe som igjen førte til regjeringskrise. I tillegg ser det ut til at retten vil få et helt spesielt innblikk i hva som foregikk i IS-land i alle disse årene.
Dette er bakteppet for den flere uker lange saken.
Ikledd en lys rosa bluse og lyse beige bukser inntok den 30 år gamle kvinnen vitneboksen utpå formiddagen. Fra før var det kjent at hun hadde kastet alle former for hodeplagg. Men ved første øyekast var det var heller ikke noe annet som tydet på at hun i en årrekke har levd under et strengt religiøst regime.
Minnene ser imidlertid ut til å sitte i, og det var tydelig krevende for henne å forklare seg for retten. Tidvis gråtkvalt, og med hendene flettet under bordplaten, startet hun på sin historie. En fortelling om mobbing i ungdommen, og et liv som gradvis endte opp i det hun kalte «en ganske radikal tankegang».
30-åringen mener livet tok en ny vending da hun først begynte å gå på møter i organisasjonen Islam Net. Senere ble hun kjent med islamistene i gruppen Profetens Ummah.
Hun reiste til Syria via Sverige og Tyrkia i februar 2013, som en av de første norske borgerne.
Kvinnen fortalte også om sine første dager på syrisk jord, og om hvordan hun nesten umiddelbart ble satt til å lage mat og vaske klær. «Jeg fikk egentlig sjokk, jeg forventet ikke det på den måten», sa hun i retten. Hun hevdet videre å ha blitt utsatt for vold og overgrep av sin daværende ektemann, en kjent norsk fremmedkriger.
Angivelig ville hun ganske raskt returnere til Norge, men mener hun ble nektet av mannen. Det er her mye av forsvaret ligger. Advokatene hennes mener hun ikke kan straffes fordi hun ble holdt i området mot sin vilje.
Et viktig spørsmål for aktoratet er om hun visste hva hun gikk til. Og hvilken hensikt hun hadde med reisen. Påtalemyndigheten ser ut til å mene at motivet for å dra til Syria var et ønske om å delta i den hellige krigen.
De mener hun solgte unna klær og andre gjenstander, tok ut store kontantbeløp, og endret adresse for at familien ikke skulle oppdage hva hun planla. Aktoratet mener også at hun reiste via Sverige for å unngå å komme i søkelyset til norske myndigheter.
Så er det et spørsmål hva som er deltagelse i en terrororganisasjon. Holder det å legge til rette for krigerne ved å passe hus og barn, lage mat og vaske klær? Eller må man fysisk ty til våpen og delta i kamphandlinger? Det blir interessant å se hva retten lander på her.
Et annet poeng for forsvarerne er at kvinnen reiste før IS erklærte sitt kalifat, og før norsk lov ble endret sommeren 2013. Påtalemyndigheten mener på sin side at hele oppholdet i Syria må ses i sammenheng, og at hun allerede i starten gjorde seg skyldig i delaktighet i terror.
Dette er upløyd juridisk mark, og kan tenkes å bli et spørsmål for Høyesterett til syvende og sist.
Også en eventuell straff vil kunne havne i landets øverste domstol. Strafferammen etter tiltalen er seks års fengsel. Mye tyder på at aktoratet vil gå relativt høyt i sin påstand, særlig fordi 30-åringen var lenge i Syria og fordi hun skal ha støttet flere ektemenn i deres IS-virksomhet.
Samtidig har hun gitt hele elleve avhør til PST etter hjemkomsten. På den måten har hun bidratt betydelig i etterforskningen. Det er også grunn til å tro at hun har gitt verdifull informasjon om andre norske fremmedkrigere, og bidratt med opplysninger som er gitt videre til PSTs utenlandske samarbeidspartnere.
Det er flere uker til straffeutmålingen vil bli et tema i retten. Før den tid skal kvinnen forklare seg over totalt fire rettsdager, og retten skal deretter høre et stort antall vitner. Det skal også legges frem tallrike tekstmeldinger og lydfiler fra telefonavlytting.
Først når alt dette ligger på bordet kan retten samle trådene.
Spørsmålet dommerne må stille seg er om kvinnen var en svoren IS-tilhenger, om hun ble holdt tilbake med makt, eller om det finnes en mellomting.
