Mener IS-kvinnen er offer for menneskehandel: – Husarbeidet var tvangsarbeid

Forsvarerne til den tiltalte IS-kvinnen, mener hun må frifinnes fordi hun var et offer for menneskehandel. De advarer sterkt mot å bruke kvinnens sak som et generelt eksempel på hvordan IS-bruder bør straffes.

Terrortiltalt norsk IS-kvinne i Bredtveit kvinnefengsel før rettssaken

UTEN NIKAB: Den terrortiltalte kvinnen bruker ikke lenger nikab og har tatt avstand fra IS. Hennes forsvarer mener hun må frikjennes for terrordeltagelse.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Aktor mener den norske kvinnen som ble hentet til Norge fra Syria med to barn må dømmes til fire år i fengsel for å ha vært deltager i en terrororganisasjon.

Statsadvokat Geir Evanger mener kvinners rolle som mødre og hjemmeværende har vært svært viktig for terrorgruppa. Han pekte også på at kvinnen selv har sagt at hun så på dette som sitt bidrag til «jihad», eller hellig krig.

Første dag i retten for tiltalt IS-kvinne

Forsvarer Nils Christian Nordhus.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Onsdag holdt forsvarer Nils Christian Nordhus en engasjert prosedyre i den omfattende straffesaken. Nordhus sa det særlig er to spørsmål dommerne må ta stilling til:

– Det ene er om det at tiltalte har vært gift med en ISIL-kriger, og fått barn med ham, gjør henne selv til en deltager i den samme organisasjonen.

– Det andre, aller viktigst, er mer individuelt om tiltalte. Vi forsøker å fange opp den tvangssituasjon hun har vært i. Hun er et offer for menneskehandel, det må lede til frifinnelse, sier Nordhus, på rettssakens siste dag.

Dom i saken kommer 4. mai.

– En annen tid

Nordhus påpekte videre at den tiltalte kvinnen var klar over at ektemannen Bastian Vasquez deltok i kamphandlinger mot Assad-regimet, som en del av Nusrafronten.

Den terrortiltalte kvinnen dro til Syria i februar 2013. Nusrafronten ble først terrorlistet av FN i mai 2013, påpeker forsvareren.

– Alle vet hva IS var og ble. Men om man skal knytte ansvar til et valg hun gjorde mot slutten av 2012 og begynnelsen av 2013, må man ta utgangspunkt i situasjonen den gang, og de kunnskapene hun hadde.

Bastian Vasquez i propagandavideo for IS

Bastian Vasquez var en periode en del av propagandaavdelingen til Den islamske staten. Bildet er fra en mye omtalt video, der IS hadde tatt seg inn i Irak.

Foto: Skjermdump

– Det var ikke i en tid med masse halshugginger og forfølgelse av minoriteter. Vi vet at Nusrafronten begikk krigsforbrytelser, men det gjorde også Assad-regimet, sier Nordhus.

– Tvunget til å bli

I april 2013 hadde Bastian Vasquez i det skjulte sverget troskap til Den islamske staten. Ifølge kvinnen var dette helt utenfor hennes kontroll. Hun har i retten hevdet at hun begynte å angre på å ha reist til Syria etter bare noen måneder.

Kvinnen er den første kvinnen som straffeforfølges i Norge etter å ha vært i IS-kontrollerte områder.

Forsvareren mener kvinnens reise må vurderes annerledes enn for andre som dro direkte til IS, etter at det såkalte Kalifatet ble opprettet i 2014.

– Hun ville hjem, men ble tvunget til å bli, og det er kjernen i vårt forsvar av henne, sier forsvareren, som senere henvendte seg direkte til dommerne:

– Dere skal ikke avsi en dom som sier at alle IS-kvinner må dømmes eller frifinnes. Det må gjøres individuelle vurderinger. Noen visste lite, andre visste mye, noen dro sent, andre tidlig, noen har blitt holdt tilbake med tvang, sier Nordhus.

NRK kjenner til minst fem såkalte IS-kvinner med norsk tilknytning som sitter i leire nord i Syria nå.

Baghouz

IS-kvinner og barn på vei evakuert ut av den siste IS-byen, Baghouz, i mars 2019.

Foto: Bulent Kilic / AFP

Sammenligner med IS-slaver

Medforsvarer Magnus Nordhus viste til forskere, som mener at både de som dro frivillig til Syria for å gifte seg med IS-krigere, og de som ble tatt som slaver, er ofre for menneskehandel. Dette til tross for at de kom inn i tvangssituasjonen på svært ulikt vis.

Dette fordi også de såkalte «IS-brudene» ble tvunget til å gjennomføre husarbeid, ble holdt innelåst og påtvunget seksuelt samvær.

Medforsvareren mener kvinnen ikke kan straffes, fordi gjerningene hun har utført er utført som offer for menneskehandel, og viste til FN-konvensjoner mot «human trafficking».

Forsvarerne visste til kvinnens forklaring om at hun ble utsatt for vold og misbruk, og utnyttet til å utføre seksuelle tjenester i Syria. Forsvarerne mener husarbeidet kvinnen utførte for ektemennene må regnes som tvangsarbeid.

– Vi mener det er snakk om menneskehandel ved utnyttelse. Vi mener tvangsmiddelet som er benyttet er misbruk av sårbar situasjon, sier Magnus Nordhus.

– Trusler mot barna

Forsvarer Nils Christian Nordhus listet opp elementer som tilsier at kvinnene var i en sårbar situasjon:

  • Hun var i et fremmed land
  • Hun behersket ikke arabisk før mot slutten av oppholdet i Syria
  • Mangel på hjelpeapparat
  • Økonomi på ektemennenes premisser: Hun mottok ikke IS-midler direkte
  • Kommunikasjon med omverdenen skjedde på ektefellenes premisser
  • Fullstendig avhengighet av ektefelle gjorde det umulig å returnere til Norge

I tillegg listet han opp punkter som viser hvordan denne situasjonen ble misbrukt. Han viste blant annet til at den tiltalte kvinnen risikerte livet om hun prøvde å returnere til Norge.

– Vi har hørt at hun har blitt møtt med trusler og press mot begge barna. Blant annet sa faren til Bastian Vasquez at sønnen hadde hindret henne i å reise, med den begrunnelse at han ville holde barna i «Kalifatet», sier Nils Christian Norhus.

Norsk IS-kvinne og hennes to barn

Den norske kvinnen og hennes to barn møtte NRK i Al Hol-leiren i mars 2019.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Dommer: Når ble hun offer?

Forsvarerne mener husarbeidet kvinnen har forklart at hun måtte gjøre for Bastian Vasquez og en senere ektemann, en shariadommer, må regnes som husarbeid.

– Ser man på norske avgjørelser for tvangsarbeid sprenger denne skalaen. Den er helt i en egen klasse, sier Magnus Nordhus.

Forsvareren adresserte også aktors hovedpoeng, at kvinnen frivillig reiste til Syria og visste hva hun gikk til.

Forsvareren mener det er helt irrelevant om hun frivillig har samtykket i utgangspunktet, så lenge hennes sårbare situasjon senere har blitt utnyttet.

– Legger man vekt på det (at hun har reist frivillig), bryter man med klart formulerte konvensjonsbestemmelser og fast praksis i Høyesterett, sier Nordhus.

Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen spurte forsvarerne om når de mener kvinnen ble et offer for menneskehandel. Nordhus svarte da «i løpet av våren 2013». Tiltalen mot kvinnen begynner først i juni 2013.

– Vasquez var avgjørende

Nordhus mener den viktigste årsaken til Syria-reisen var at kvinnen var forelsket i den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez.

– Bastian Vasquez er en avgjørende faktor for at hun dro. Ikke bare forelskelse, men også måten han ordla seg på. Han sa de kom til å få et svært hus med fin hage, sa det var obligatorisk, at hun måtte dra, sier Nordhus.

Han viste også til avlyttede samtaler i tiden før tiltalte dro, der Vasquez ifølge Nordhus presset den tiltalte kvinnen til å dra. Nordhus viste i retten til at Vasquez i samme periode skal ha forsøkt å få en annen kvinne, som Bastian allerede var gift med, til å reise fra Norge til Syria.

– Han hadde et prosjekt med å importere kvinner fra Norge, det var ikke informasjon NN (tiltalte, journ.anm.) fikk, sier Nordhus.

Gjennom rettssaken har den terrortiltalte kvinnen forklart at Vasquez skal ha forsøkt å få flere kvinner fra europeiske land til å komme til Norge. Vasquez døde i Syria 2015.

Ifølge påtalemyndigheten og den terrortiltalte kvinnen skjedde dette mens han lagde eksplosiver for IS. Vasquez har ikke forklart seg om forholdene i tiltalen.

Terrortiltalt kvinne og faren i retten

Ved årsskiftet 2013/2014 reiste faren til den terrortiltalte kvinne til Syria. Han sier de to lagde en avtale om at han skulle hjelpe henne å komme til Tyrkia.

Foto: Esther Maria Bjørneboe / NRK

– Bastian hadde blitt Mohammed

Forsvareren mener det er åpenbart at den tiltalte kvinnen allerede i løpet av det første året i Syria ønsket å komme seg tilbake til Norge. Dette bevises av meldinger faren til tiltalte sendte til andre familiemedlemmer etter at han hadde vært i Syria ved årsskiftet 2013/2014, mener Nordhus.

Melding sendt fra far til IS-tiltalt kvinne til en av søstrene

Faren til den tiltalte kvinnen sendte denne meldingen til et familiemedlem i Norge etter at han hadde besøkt datteren i Syria.

Foto: PST / Skjermdump

«Hadde det vært opp til henne, hadde hun reist for lenge siden», skrev faren etter å ha oppsøkt datteren i Syria. Faren forklarte i retten at turen endte med at han følte seg truet på livet av svigersønnen.

– Hva hadde endret seg: Bastian, hennes kjæreste, hadde blitt til «Mohammed», som faren sa. Han viser seg fra en annen side enn den søte og kjærlige hun ble glad i Norge, sier Nordhus.

Faren til Bastian Vasquez sa i sitt vitnemål at sønnen hadde to personligheter. Faren sa han skilte mellom sønnen, Bastian, og den radikaliserte «Sheikh Mohammed».

– Måtte ha en mannlig verge

Forsvareren sier videre at bevegelsesfriheten til den tiltalte kvinnen, også etter at Vasquez døde, var lik null. Han viste også til vitnemål fra sakkyndige, som sier det var svært vanskelig for kvinner å komme seg ut av IS-kontrollerte områder, uten en mannlig verge. Dette var hovedårsaken til at den tiltalte kvinnen giftet seg på nytt, med en shariadommer.

– Hun måtte ha en mannlig verge. Uten annen verge, om ektemannen ikke ville, var det umulig å komme ut. Dette i kominasjon med terrorregimet gjorde det umulig å komme ut, sier Nordhus.

I retten har det blitt lagt frem flere meldinger der den tiltalte kvinnen uttaler seg positivt om livet i Syria, også etter flere år i IS-kontrollerte områder. Nordhus sier kvinnen for det meste av tiden ikke kunne uttale seg fritt, fordi ektemennene kontrollerte meldinger. I tillegg ble meldinger skrevet på nettkafeer kontrollert av IS, ifølge Nordhus.

Aktor pekte i sitt innledningsforedrag på at den tiltalte kvinnen en periode var en del av Islam Net. Her prøver kvinnen nikab for første gang, på et arrangement i regi av Islam Net våren 2012.

Aktor: Formildende at hun har tatt avstand

Strafferammen for terrordeltagelse er seks års fengsel. Aktor påpekte tirsdag at kvinnen har forklart seg i detalj til politiet, noe som skal gi strafferabatt. Aktor mener også at det kan være formildende at hun har tatt avstand fra Den islamske staten.

Påtalemyndigheten mener retten kan se bort fra at deltagelse i terrororganisasjon ikke var straffbart i februar 2013, da kvinnen reiste til Syria.

Hun dro da for å være sammen med ektemannen, den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez, som på det tidspunktet var tilknyttet Nusrafronten. Noen måneder senere sverget han troskap til Den islamske staten.

Kvinnen har forklart at hun angret på Syria-oppholdet etter noen måneder. Hun sier også at hun gjorde forsøk på å komme seg ut av det krigsherjede landet, men at det ikke var mulig som enslig kvinne.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger