Forteller om flukten fra IS: – Ventet på å dø

Kvinnen som er tiltalt for deltakelse i terrorgruppa IS forteller om en dramatisk flukt med to barn gjennom Syria. Hun sier hun ble advart mot å forlate IS-områder av den ene av kvinnene kjent fra boken «To søstre».

IS-kvinnen i retten

Den norsk-pakistanske kvinnen risikerer opptil seks års fengsel dersom hun blir funnet skyldig i å ha deltatt i terrororganisasjonen IS. Hun erkjenner ikke straffskyld.

Illustrasjon: Esther Maria Bjørneboe

30-åringen fortsatte i dag sin forklaring i Oslo tingrett. Mandag og tirsdag fortalte hun om hvordan hun kom seg til Syria, og hva som møtte henne der.

Kvinnen var i Syria fra februar 2013 til hun ble hentet ut med bistand fra norske myndigheter i januar 2020.

Hun hevder den eneste perioden hun oppholdt seg frivillig i Syria, var de første månedene. Påtalemyndigheten mener hun må ha visst hva hun gikk til.

– Gjør ingenting uten samtykke fra sin mann

Onsdag ble spilt av et videoavhør med en tidligere venninne av den tiltalte kvinnen. Venninnen ble kjent med tiltalte i Oslo, før de to reiste sammen til Syria.

Venninnen fortalte blant annet at den tiltalte kvinnen før avreise virket bestemt på å bli værende i Syria lenge. Hovedgrunnen var at hun var ville være sammen med ektemannen, den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez. Den tiltalte kvinnen hadde giftet seg med Vasquez før avreise.

Venninnen fortalte at det var den tiltalte kvinnen som gjorde det meste av forberedelser før turen til Syria, og at hun fikk inntrykk av at Vasquez var med på å planlegge reiseruten.

Etter å ha tatt tog til Sverige og fløyet videre til Tyrkia, var det Vasquez som kjørte dem over grensen fra Tyrkia til Syria i en varebil.

Bastian Vasquez i en propagandavideo for terrorgruppa IS.

Kvinen giftet seg med den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez på videolink. Deretter dro hun for å være sammen med ham i Syria.

Foto: Al Hayat

Kvinnen sier den tiltalte kvinnen virket tilfreds med tilværelsen i Syria de første månedene. Etter dette hadde bare kontakt en gang, fram til den franske kvinnen klarte å forlate Syria i august 2013.

Vitnet forklarte at hun så seg nødt til å gifte seg etter kort tid i Syria, for å kunne overleve. Hun sier det ville vært umulig å forlate landet uten hjelp av ektemannen.

– Generelt i islam gjør ikke en kvinne noen ting uten samtykke fra sin mann, sa vitnet.

– Som en femåring som leker krig

Den tidligere venninnen fortalte også at hun mener den tiltalte kvinnen hadde hatt mulighet til å forlate Syria i starten av oppholdet, dersom hun ønsket det. Etter hvert hadde dette imidlertid blitt svært vanskelig, på grunn av ektemannen.

Vitnet fortalte også at hun etter hvert ikke stolte på kvinnen, fordi ektemannen hadde et dårlig rykte. Dette var årsaken til at den franske kvinnen ikke våget å fortelle at hun selv hadde planer om å forlate Syria.

– Hun var ikke samme person i Norge som i Syria. Jeg levde ikke på den måten. Folk stolte ikke på ham. Han var en vanskelig person. Han var som en femåring som ville leke krig, sier den tidligere venninnen.

Vitnet mener Vasquez aldri ville ha latt kvinnen reise fra Syria, og at han ville ha sett på det som forræderi.

Shaddadi, Syria

De norske IS-kvinnene bodde i Shaddadi da Bastian Vasquez døde. Bildet er fra 2016, og viser en soldat fra SDF-styrkene i utkanten av byen.

Foto: Rodi Said / Reuters

Kontaktet av søster fra Bærum

Våren 2014 var den tiltalte kvinnen gravid. Hun har forklart at hun håpet om å bruke ønsket om å føde utenfor Syria som et påskudd til å forlate Syria.

– Jeg maste for å komme tilbake til Norge for å føde, og så komme tilbake til ham. Han nektet det. Jeg hadde ikke sagt at jeg ikke ville tilbake (til Syria). Men han skjønte det, derfor fikk jeg ikke dra, sier tiltalte.

26. mai 2014 ble hun kontaktet på den krypterte meldingstjenesten Telegram. Meldingen ble lagt frem i retten onsdag.

Avsender var den yngste av søstrene fra Bærum, som er omtalt i Åsne Seierstads bok «To søstre».

Kvinnen, som brukte et annet navn, advarte den tiltalte 30-åringen mot å forlate Syria, og skrev at det ikke var sikkert at det ville være like lett å komme tilbake en annen gang.

«Jeg har møtt søstre som hadde ofret alt for å komme hit. Skal du bare kaste denne invitasjonen ut av vinduet?», skrev kvinnen fra Bærum, blant annet, og fortsatte:

«IKKE DRA TILBAKE UANSETT HVA SOM SKJER OG VENT PÅ DIN REWARD FRA ALLAH»

Det har tidligere kommet frem i retten at den tiltalte kvinnen og Bastian Vasquez en periode bodde sammen med de to søstrene fra Bærum i Syria. Den tiltalte kvinnen hadde blitt kjent med søstrene gjennom den omdiskuterte muslimske ungdomsorganisasjonen Islam Net (se persongalleri nederst i saken).

De to søstrene fra Bærum reiste til Syria i oktober 2013. Påtalemyndigheten mener tiltalte oppfordret søstrene til å reise til Syria. Den tiltalte kvinnen har sagt at Vasquez kontrollerte hennes telefon.

– Mistet motet

Kvinnen fra Bærum skrev også at det var mange søstre som «med glede» ville tatt kvinnens plass. Den tiltalte kvinnen sier hun ble overrasket over meldingen, i og med at hun ikke hadde fortalt den tidligere venninnen at hun ønsket å dra til Norge.

– Når jeg snakker med en person går det fra en til en annen. Folk snakker. Jeg kan ikke huske å ha sendt en melding til NN om at jeg ville tilbake. Jeg ble helt satt ut, og mistet det motet jeg hadde for å komme meg tilbake, sa tiltalte i retten.

Forsvarer Nils Christian Nordhus mener meldingen har bevisverdi.

– Det er en viktig melding for oss. Den viser jo at det tilfløt miljøet der nede at vår klient hadde tatt valget om at hun ville hjem. Denne meldingen er dokumentasjon på det.

Forsvareren mener også tiltaltes reisevenninne ga viktige reisebeskrivelser. Han sier tiltalte har vært tydelig på at hun innledningsvis ønsket å være i Syria, og at formålet med reisen var å være sammen med ektemannen.

– Dette er et av flere beviser som kan belyse hvorvidt vår klient har kommet i en situasjon hvor hun ikke hadde noe annet valg enn å bli i Syria og fortsatt deltakelse i hjemmet, sier Nordhus.

Påtalemyndigheten har flere ganger sagt at det juridisk sett har liten betydning om kvinnen på et tidspunkt ville hjem til Norge, ettersom hun frivillig valgte å slutte seg til ektemannen i Syria.

Trengte tillatelse

Onsdag forklarte tiltalte seg også om perioden etter at ektemannen og fremmedkrigeren Bastian Vasquez døde i forbindelse med produksjon av eksplosiver i 2015.

Hun hadde da fått en sønn med Vasquez i byen Shaddadi. Foreldrene hennes fikk beskjed om fødselen av Vasquez via Facebook.

Etter at Vasquez døde hadde den tiltalte kvinnen kontakt med faren hans. Hun tok også kontakt med advokaten Bjørn Nærum og fortalte at hun hadde fått en sønn og ville hjem.

Hun forteller at flere forsøkte å hjelpe henne, men det gikk flere måneder uten resultat.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte komme meg til grensa, fordi da kunne jeg bli hentet. Men det store problemet var å komme meg ut av byen. Man trengte tillatelse for å komme seg ut, sier hun.

Hun sier hun ikke kunne fortelle noen at hun ikke ønsket å komme tilbake. Hvis man forlot IS-området, ble man regnet som frafallen, forteller kvinnen.

– Ventet på å dø

Kvinnen fortalte tirsdag at hun forsøkte å komme seg til den krigsherjede byen Raqqa, fordi det var større muligheter for å finne en menneskesmugler der.

Flytting til Raqqa ble derfor en betingelse for giftermålet med en egyptisk shariadommer.

– Det er ikke så langt opp at man er ved grensen. Man kan ikke bare gå til grensen med en unge. Man må ha en smugler som kommer inn og henter deg. Jeg hadde sagt at jeg ville besøke familie i Tyrkia, fordi de var syke. Man kan ikke si at man ønsker å dra fordi det de gjør ikke er riktig, sier hun.

Tirsdag forklarte kvinnen at det ikke var mulig å overleve uten en mann, og at alternativet var et såkalt kvinnehus. Hun så derfor på giftermålene som et middel for å overleve og komme seg ut.

Kvinnen sier hun ikke fortalte familien i Norge så mye om hvordan hun hadde det, blant annet fordi de ikke kunne gjøre så mye. Hun ville derfor ikke at de skulle bekymre seg.

På den tiden pågikk borgerkrigen i Syria for fullt.

– Mot slutten av perioden hørte man fly som kom nedover, og fryktet at det skulle komme bomber som ødela huset. Man satt og ventet på at man skulle dø, men så skjer det ikke, sier hun.

Raqqa

Raqqa ble regnet som hovedstaden til IS. De ble drevet ut av byen i 2017. Store deler av byen ligger i dag i ruiner.

Foto: Gabriel Chaim / AP

Rømte fra Raqqa

Hun kom seg til Raqqa, men det ble for farlig. De måtte evakuere.

– I Raqqa ventet man mindre at på at bombene skulle komme ned – fordi da kom de faktisk ned hele tiden, sier hun.

Raqqa ble lenge regnet som hovedstaden til IS. Store deler av byen regnes som ubeboelig etter at IS ble drevet ut i oktober 2017.

Mens kvinnen og barna var på flukt, begynte sønnen hennes å bli syk. Hun hadde kontakt med faren sin på WhatsApp og en menneskesmugler som sa at hun måtte komme seg ut av de IS-kontrollerte områdene.

– For å komme seg forbi regjeringsstyrkene måtte man gjemme seg. Kom man med en smugler, måtte det ikke bli kjent at man var fra utlandet. De eneste jeg hørte om som kom seg ut, var syrerne, sier hun.

– Den eneste veien ut var å betale til smuglere. Eller så blir det å gå gjennom ørkenen, jeg vet ikke hvor mange timer, med barn. Det er ikke mulig.

Kvinnen og barna var stadig på flyttefot, og bodde på et titalls steder øst og sør i landet.

– Alle flyttet seg nedover i samme retning. Mye av dette var landsbyer. Vi bodde ofte i kvinnerom med barna, der man tettet igjen bombede hull, så det ikke skulle bli for kaldt, sier hun.

– Tenkte at løpet var kjørt

Siste stoppested i de IS-kontrollerte områdene ble byen Baghouz, like ved grensa til Irak. De prøvde igjen å finne en menneskesmugler, uten å lykkes.

I en periode bodde de i en grotte som var dekket med tepper.

– I Baghouz var det mer sånn at man så mer til fly og bombing. Man måtte flytte på seg veldig ofte, man hørte skyting, sier hun.

Kvinnen forteller at de måtte være forsiktige når de skulle bruke toalettet, fordi det var snikskyttere i området.

– Det var heller ikke mat, man måtte kjempe for å få mat. Jeg tenkte at løpet var kjørt, jeg kom ingen vei. Jeg hadde prøvd flere veier, men det sto alltid på pengene, sier hun.

Baghouz

Kvinner og barn evakueres fra Baghouz etter at SDF-styrkene inntok byen i mars 2019.

Foto: Bulent Kilic / AFP

– Trodde jeg var fri

Da de kom seg ut av Baghouz ble de møtt av kurdiske soldater som kjørte dem til leiren i Al Hol i en stor lastebil. Der registrerte hun seg og barna med eget navn.

I leiren var det ifølge kvinnen viktig å ikke snakke med andre, spesielt ikke om IS. Samtidig var det mangel på mat og medisiner.

– Det var veldig vanskelig i begynnelsen, fordi det ikke var noen som var villige til å bryte reglene. Til slutt måtte man gå over grenser man ikke har lyst til for å få ting, sier kvinnen.

Al Hol er Syrias største flyktningleir. Den huser fortsatt over 60.000 mennesker, mesteparten kvinner og barn. Mange av dem var i familie med IS-medlemmer.

– Jeg trodde jeg var fri etter Baghouz. Da jeg kom til Al Hol, forsto jeg at det ikke var slik.

Den norske IS-kvinnen ber myndighetene i Norge om å få barna og henne hjem.

NRK møtte kvinnen i Al Hol-leiren i Syria. Der fortalte hun at hun angrer, og ba norske myndigheter om hjelp til å få henne og barna hjem.

Ifølge Leger uten grenser har sikkerheten i leiren vært uakseptabel de siste to årene. Det har vært over 30 drap og flere branner bare siden nyttår.

Da norske myndigheter bestemte seg for å hente ut kvinnen og hennes to barn, var det sønnens helsetilstand som var utslagsgivende. Fireåringen skal blant annet ha hatt en kroppsvekt på nivå med en gjennomsnittlig norsk ettåring.

Både aktoratet og kvinnens forsvarer har bekreftet at barnas helsetilstand ikke vil bli omtalt i retten.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger