Hopp til innhold
Kommentar

IS-kvinnen kan vente seg solid strafferabatt

Den tiltalte 30-åringen har forklart seg om både levende og døde i Syria. Det vil trolig gi henne lavere straff dersom hun blir funnet skyldig.

IS-kvinnen i retten

Den 30 år gamle kvinnen ble spurt ut av sine forsvarere Nils Christian Nordhus og Ann Helen Aarø. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen leder rettssaken.

Illustrasjon: Esther Maria Bjørneboe

Det nærmer seg slutten av rettssaken mot den terrortiltalte kvinnen. Neste uke er det prosedyrer, og der vil straff bli et sentralt tema. Retten må nemlig ta hensyn til at hun har lagt kortene på bordet.

Gjennom ti avhør med PST har hun forklart seg inngående om sin egen rolle. Avhørene har vart i over femti timer, og det første skjedde på Ullevål sykehus nesten umiddelbart etter at hun landet på norsk jord.

Slik sett kan retten legge til grunn at hun har vært samarbeidsvillig og bidratt til oppklaring av saken. Da har hun etter loven krav på strafferabatt dersom hun blir dømt.

Det gjelder også fordi hun har forklart seg om andre enn seg selv. Det kom frem da tidligere etterforskningsleder Arnfinn Ree vitnet i forrige uke. Han gjorde det klart at tiltalte har bidratt med opplysninger av verdi for PST.

Retten kan legge til grunn at hun har vært samarbeidsvillig og bidratt til oppklaring av saken.

Det gjelder særlig skjebnen til de norske fremmedkrigerne som reiste ned. «Vi manglet informasjon om flere var i live eller hadde omkommet, der vil jeg si at tiltalte har bidratt betydelig», konkluderte Ree.

Totalt mener PST at drøyt 100 personer med norsk statsborgerskap eller annen norsk tilknytning har reist til Syria. Drøyt 40 skal ha returnert til Norge eller et annet land. Mellom 40 og 50 er antatt omkommet.

Tiltalte skal også ha forklart seg om personer som fortsatt er i live. Ikke minst gjelder det kvinnene som fortsatt sitter arrestert i leire i Syria. Blant dem de to søstrene fra Bærum. Retten har flere ganger fått se et oversiktsbilde over den lille syriske byen Shaddadi, der tiltalte bodde sammen med sin første mann.

Kvinnen har i avhør tegnet inn hvem andre som bodde i nærheten. I nabohuset bodde den somaliske storesøsteren med sin ektemann, der skal også hennes lillesøster ha bodd en periode.

Tiltalte har flere ganger i sin forklaring trukket frem de to søstrene, og retten har også fått se utskrifter av skriftlig kommunikasjon med dem.

Forklaringen om de to søstrene kan bli brukt av begge parter dersom de to noen gang havner på tiltalebenken i en norsk rettssal. Eksempelvis mener tiltalte at storesøster fra Bærum langt på veg var i samme situasjon som henne. «Jeg vet at hun hadde det ganske strengt hjemme. Hun fikk sjelden gå ut, og hun hadde det kanskje litt strengere enn meg», sa tiltalte i retten.

Om lillesøster har det kommet frem at hun skal ha frarådet tiltalte å reise hjem. «IKKE DRA TILBAKE UANSETT HVA SOM SKJER OG VENT PÅ DIN BELØNNING FRA ALLAH», het det i en melding retten har fått se.

Norsk statsborger:IKKE DRA TILBAKE UANSETT HVA SOM SKJER OG VENT PÅ DIN BELØNNING FRA ALLAH

Videre har tiltalte pekt ut en rekke andre hus i Shaddadi der det skal ha bodd IS-krigere. Blant dem flere norske. Men også krigere fra andre land er utpekt.

Boliger i Syria
Illustrasjon: PST

Blant dem en somalisk mann og hans indonesiske kone, og flere andre ikke-norske statsborgere. Akkurat hvem som bodde hvor er kanskje ikke det mest interessante, men mye tyder på at hun også har forklart seg om sin kjennskap til disse personene.

Opplysninger som dette har stor verdi for PST. Også med tanke på samarbeidet med andre lands sikkerhetsorganisasjoner. Det er all grunn til å tro at kvinnens informasjon er delt med samarbeidende tjenester. Også det kan være et poeng når strafferabatt skal diskuteres.

Utgangspunktet er nok en streng dom.

Til enhver tid står to politifolk vakt utenfor sal 250 i tinghuset. Det er ikke kjent om det eksisterer noe trusselbilde mot tiltalte, men det er grunn til å tro at forklaringsviljen hennes blir mislikt i hennes gamle miljø.

En indikasjon på det er også vitnelisten i saken, det er få av kvinnens gamle venner som har vært villige til å møte i retten. Selv om forsvarerne antagelig har prøvd å få flere til å stille.

For advokatene blir prosedyren en slags spagat. De vil først og fremst påstå at hun ikke er skyldig etter tiltalen, og dermed må frifinnes. Det viktigste argumentet er at hun skal ha blitt holdt fanget av sine ektemenn, og utsatt for vold og overgrep.

Dessuten mener forsvarerne de har bevist at det ikke var mulig for en enslig kvinne med barn å ta seg ut av krigsområdet på egen hånd.

Det er få av kvinnens gamle venner som har vært villige til å møte i retten.

Det gjenstår å se om retten følger denne argumentasjonen. Hvis ikke er vegen kort til en domfellelse. Og utgangspunktet er nok en streng dom.

Tiltalte er den av de norsk-tilknyttede som har vært lengst i området, og hun skal ha lagt til rette for terrorhandlinger fra hvert fall to av de tre ektemennene. Strafferammen i saken er seks års fengsel. Forsvarerne må med andre ord gjøre det de kan for å snakke straffen ned.

Etter alt å dømme har de altså fått hjelp av tiltalte selv til akkurat det.