Dette har skjedd med hjemvendte IS-kvinner i Europa

Dette er en oppdatert versjon av artikkelen som ble publisert første gang 22. mars.

Etter at terrorgruppa IS ble nedkjempet i Syria og Irak i 2019, satt mange kvinner og barn igjen i flyktningleirer uten ektemenn og fedre.

IS anslo selv at de hadde tiltrukket seg 52.000 fremmedkrigere. Av disse var det rundt 6800 utenlandske kvinner.

Andelen kvinner som har kommet tilbake er lavere enn blant menn, og er på rundt 10 prosent. De hjemvendte IS-kvinnene har skapt politiske og juridiske utfordringer i flere europeiske land.

I Norge gikk Frp ut av regjering da det ble klart at norske myndigheter ville hente en nå 30 år gammel kvinne fra Oslo og hennes to barn fra Al Hol-leiren i Syria til Norge.

Påtalemyndigheten mener kvinnen har vært en uvurderlig støttespiller for IS, fordi hun har født barn for og passet på hjemmet til IS-krigere.

Onsdag klokken 15.15 kommer dommen i Oslo tingrett. Du kan følge saken direkte på NRK.no.

I flere europeiske land har kvinner fra IS-områder allerede fått sin dom. Andre steder er det fortsatt ikke helt avklart om kvinnene skal straffes for å ha reist til Syria og giftet seg med IS-krigere.

NRK har sett på hvordan andre europeiske land har straffet hjemvendte IS-kvinner, med utgangspunktet i en gjennomgang EU-organet for straffesaker, Eurojust, har gjort.

Sverige: Høyest kvinneandel i Europa

Rundt 300 personer reiste fra Sverige til IS-områder. Av dem var rundt 65 kvinner, noe som er den høyeste kvinneandelen i Europa.

Sverige har ikke kunnet straffe kvinner for deltagelse i IS, slik som tilfellet er i Norge.

Svenskene hadde ingen lov mot deltagelse i en terrororganisasjon før 2019. Dette kom på plass i Norge i 2013.

– Vi fikk en lovendring i 2019 som ligner den norske, men siden mange reiste ned fra 2012 til 2015, så kan ikke denne loven brukes mot dem. Sverige var sent ute sammenlignet med andre land, sier Magnus Ranstorp til NRK.

Han er terrorekspert ved Forsvarshögskolan i Sverige og jobber med radikalisering i EU.

I 2020 kom fire kvinner hjem til Sverige på egen hånd sammen med åtte barn.

Flere har kommer hjem tidligere år, men akkurat hvor mange er usikkert.

– Mener du de er farlige?

– Alle som har hatt kontakt med IS er per definisjon en sikkerhetsrisiko. Men sikkerhetsmyndigheten har god kontroll på dem, mener Ranstorp.

Rundt 20 kvinner fra Sverige og minst 30 barn sitter i flyktningleirer i Syria.

Man må være svensk statsborger for å komme tilbake til Sverige.

Dømt for å ha tatt barnet fra faren

Selv om den nye terrorloven kom for sent til å straffe kvinnene som reiste ned, har Sverige kunnet tiltale personer for krigsforbrytelser eller for forbrytelser mot egne eller andres barn.

I starten av mars ble en svensk kvinne dømt til tre års fengsel for å ha tatt med barn til Syria.

Det var den første dommen mot en svensk IS-kvinne, men hun ble dømt for å ha tatt barnet vekk fra faren, og ikke for å ha deltatt i en terrororganisasjon.

En 48 år gammel kvinne er også under etterforskning for å ha reist til Syria med fem mindreårige barn i 2013. Ektemannen døde samme år, og kvinnen fikk etter hvert flere barn med andre.

Da hun kom tilbake i desember i fjor, hadde hun bare to barn med seg, ifølge SVT. TV-kanalen skriver at tre av kvinnens sønner har blitt drept i Syria. To døtre skal fortsatt befinne seg i regionen.

SVT har publisert bilder som viser at minst to av de to avdøde sønnene skal ha fått våpenopplæring og deltok i kamphandlinger for IS. Kvinnen, som etterforskes for krigsforbrytelser og tvangsekteskap, nekter straffskyld.

Danmark: Regjeringskrise

Ett drøyt år etter at den norske IS-kvinnen førte til regjeringskrise, står Danmark nå midt oppe i en lignende situasjon.

Der er det regjeringens støttepartier som nå presser statsministeren for å hente hjem danske barn fra Syria. Men Mette Frederiksen har hittil nektet.

Det skal være rundt 20 danske barn i Al Roj-leiren, ifølge Politiken. Regjeringen ønsker ikke at mødrene skal hentes tilbake til Danmark.

– Disse menneskene har ikke et hjem i Danmark lenger. Fremmedkrigere kan ikke komme hjem til Danmark. Danmark er ikke deres hjem. De har vendt oss ryggen. de har forlatt Danmark. de har sluttet seg til IS, og de har vedkjent seg terrorens ansikt, sier Frederiksen.

Regjeringen sier de ikke kan ta barna fra moren, og at de ikke ønsker å hente hjem de såkalte IS-kvinnene.

Som tilfellet var i Norge, går debatten nå om hva man skal gjøre med et barn. En jente i Al Roj-leiren skal lide av posttraumatisk stressyndrom (PTSD).

Barnets mor er dansk konvertitt som reiste ned til Syria i 2014.

– Barna er i en skrekkelig situasjon, og jeg er sikker på at forholdene i leirene ikke egner seg til at barn er der. Men i våre øyne betyr ikke det at de menneskene som har vendt Danmark ryggen skal tilbake, sier Frederiksen.

I helgen gikk Politiken til det spesielle skrittet å lansere en kampanje for å få barna hjem til Danmark.

Storbritannia: Tre tenåringer

Storbritannia har tidligere anslått at minst 60 kvinner reiste til Syria for å slutte seg til IS.

I februar 2015 ble Shamima Begum (da 15), Amira Abase (15) og Kadiza Sultana (16) fra Bethnal Green Acacemy etterlyst, etter at de dro fra London til Syria.

Den ene av de tre, Shamima Begum, er antagelig den som har fått mest oppmerksomhet av IS-kvinnene.

Begum giftet seg med en nederlender i Syria. Begum hevder hun bare har vært husmor i Syria. Den britiske sikkerhetstjenesten MI6 mente derimot at de hadde kilder på at hun sydde bombevester til selvmordsbombere.

I et intervju med BBC fra en flyktningleir nord i Syria i 2019 sa Begum at hun ikke angret på å ha dratt til Syria, men at hun ikke sympatiserte med alt IS hadde gjort. Hun sa også at hun ønsket å oppdra sønnen – som hun hadde fått i leiren – i Storbritannia.

Slik ble det ikke, sønnen døde i leiren. To andre barn hun har født tidligere skal også være døde.

Begum er fratatt det britiske statsborgerskapet og får ikke komme til Storbritannia. Hun får heller ikke komme hjem for å anke avgjørelsen, bestemte høyesterett.

Ifølge britiske medier ble Begums reisevenninne Kadiza Sultana drept i et bombeangrep i Syria i 2016. Amira Abase er savnet.

Ferdigsonet

Saken med de tre tenåringsjentene er ikke unik i Storbritannia. Allerede i 2016 ble en 26 år gammel kvinne dømt til seks års fengsel i Storbritannia for å ha tatt med seg den 18 måneder gamle sønnen sin til Syria for å bli IS-kriger.

Kvinnen hevdet hun hadde blitt hjernevasket og lurt, og at hun angret med en gang hun kom til IS-hovedstaden Raqqa.

Retten mente hun var fullstendig klar over hva hun gikk til, og viste blant annet til bilder av den unge sønnen hennes med finlandshette, IS-logo og en AK-47. Hun ble løslatt i 2019.

Tyskland

Tyskland sto for en stor andel av fremmedkrigerne til IS. Minst 1000 personer reiste til Syria og Irak, og rundt en tredjedel kom tilbake.

En kartlegging Spiegel gjorde i fjor viste at det satt 59 personer klassifisert som IS-sympatisører med tysk statsborgerskap i fangenskap i Syria. I tillegg var det nesten 60 barn.

Tyskland har hentet hjem flere barn, både foreldreløse og med mødrene sine. Mange av kvinnene er stilt for retten. Her er noen eksempler:

• En tysk kvinne giftet seg med en IS-kriger i slutten av 2013. De to bodde senere i minst to boliger beslaglagt av IS. Kvinnen skal ifølge dommen ha sluttet seg til IS, fått våpentrening, drevet IS-nettside og skrytt av IS-livet. Hun ble dømt for medlemskap i IS, for krigsforbrytelse i form av plyndring og brudd på våpenloven, til fengsel i 5 år.
• En 28 år gammel tysk kvinne skal ha reist til Irak i 2014 og sluttet seg til IS. Hun deltok i væpnede patruljer i Mosul og Falluja, der man kontrollerte hvordan andre kvinner var kledd. Hun og mannen skal ha kjøpt en jesidi-jente som ble holdt som slave. Jenta døde, og kvinnen er siktet for å unnlatt å hjelpe barnet. Saken pågår i rettssystemet.
• En tysk kvinne reiste med sine tre barn til Syria i 2015. Hun ble med i IS og giftet seg med en IS-kriger. Kvinnen lot sønnen på sju år delta på trening for barnesoldater. I desember 2018 døde ett av hennes barn da huset ble bombet. Kvinnen ble dømt til fengsel i fem år og tre måneder for krigsforbrytelser i form av rekruttering av barn. Straffeutmålingen er ikke endelig.

Nederland

Det er anslått at nærmere 300 personer reiste fra Nederland for å slutte seg til jihadister i Syria og Irak. En tredjedel var kvinner, og få av dem er gjort rede for.

En domstol i Haag fastslo i 2019 at myndighetene hadde plikt til å hente hjem 56 barn og mødrene deres som satt i flyktningleirer i Syria. Men både utenriks- og justisdepartementet anket, og vant i landets høyesterett.

Noen har uansett kommet seg tilbake. I 2014 kunne BBC fortelle historien om en nederlandsk mor som reiste til Raqqa for å hente datteren sin.

Tenåringsdatteren, som hadde reist for å gifte seg med en IS-kriger, ble arrestert så fort hun kom tilbake.

I 2017 ble en 22 år gammel konvertitt dømt til to års fengsel for å ha reist til Syria med mann og to barn. Hun ble ikke funnet skyldig i å ha deltatt i IS, men for å ha planlagt og promotert terrorhandlinger.

Politiet har også tiltalt en kvinne for medlemskap i en terrororganisasjon, oppfordring til å forbrytelser og krigsforbrytelser i form av nedverdigende behandling av mennesker.

Saken ble avdekket da politiet fant en Telegram-chat der den mistenkte kvinnen skal ha delt og kommet med nedverdigende kommentarer til en video, mens hun befant seg i Nederland.

Videoen skal være filmet av IS i Irak og viser fanger som blir brent levende.

Reiste fra Norge

Minst ti kvinner dro fra Norge til Syria ut fra det NRK har oversikt over.

Blant disse er en etnisk norsk kvinne fra Oslo, som var mor til fem da hun ble drept i Syria. De foreldreløse barna ble hentet hjem til Norge av norske myndigheter i 2019.

I løpet av 2014 reiste tre kvinner som hadde gått i samme klasse på en ungdomsskole i Oslo til Syria. De var alle født i 1995. En av dem var russiske statsborger og giftet seg med en fremmedkriger fra Vadsø.

En annen kom også opprinnelig fra Russland og den tredje hadde marokkansk bakgrunn. Sistnevnte ble på et tidspunkt etterlyst internasjonalt av PST fordi de fryktet hun planla å gjennomføre en selvmordsaksjon. Dette avviste hun selv.

En kvinne som er født og oppvokst i Oslo dro til Syria våren 2013 sammen med en norsk fremmedkriger som hun hadde vært sammen med i mange år. Hun sa selv i en video hun la ut på nettet at hun reiste til Syria for å hjelpe sivilbefolkningen. Ektemannen ble senere drept.

Det er uklart hva som har skjedd med disse kvinnene. Det er ingen som med sikkerhet kan si hvor mange norske IS-kvinner som befinner seg i Syria og Irak for tiden.

Barn og kvinner i leire

I tillegg til disse kjenner NRK til fire barn med tilknytning til Norge og fire IS-kvinner som sitter i ulike leire nord i Syria nå.

• De to søstrene fra Bærum sitter i hver sin leir i Syria. De har til sammen tre barn. Den yngste har to og den eldste et. De to søstrene, som har foreldre med opprinnelse fra Somalia, reiste til Syria høsten 2013, etter å ha hatt kontakt med kvinnen som nå sitter tiltalt i Oslo tingrett. Da var de 16 og 19 år gamle.
• Nikabforkjemperen Aisha Shezadi Kausar fra Bærum reiste til Syria høsten 2014 og ble kone nummer to til fremmedkrigeren Bastian Vasquez. Hun er i en leir i Syria og har et barn.
• En etnisk norsk kvinne fra Trøndelag som hadde konverterte til islam sitter også i en leir i Syria. Hun har ingen barn. Hun reiste til Syria høsten 2014 sammen med sin etnisk norske ektemann som også er fra Trøndelag. Mannen døde i kamp året etter.

En russisk statsborger har tre barn som alle er født i Norge før hun dro til Syria. Hun var i Al Hol-leiren, men har nå rømt til Tyrkia, meldte VG i mars. Familien håper å få henne til Norge.

Utvist fra Norge – kan ikke returneres

Den første kvinnen som ble dømt for deltakelse i terrorgruppa IS i Norge var en somalisk statsborger som hadde søkt asyl her. Fembarnsmoren ble i mars 2019 dømt i Oslo tingrett til to år og ni måneders fengsel, selv om hun aldri hadde vært i IS-kontrollerte områder.

Kvinnen hadde kontakt med en norsk fremmedkriger i Syria som hun hadde et forhold til, men hun ble arrestert i Østerrike da hun var på vei ned til ham i november 2017. Dommen ble aldri anket.

Kvinnen er ferdigsonet og løslatt ut i samfunnet. Myndighetene mener hun utgjør en fremtidig sikkerhetsrisiko, men Utlendingsdirektoratet mener kvinnen ikke kan sendes til Somalia fordi hun har krav på beskyttelse.

• Les også: IS-kvinnene: var de mor, kone eller kriger?

Nordhus: IS-kvinnen ble tvunget

Forsvareren til kvinnen som nå står tiltalt i Oslo tingrett mener dommene fra Europa ikke viser at kvinner er blitt dømt for å være husmødre i IS.

– Vi har funnet en del eksempler i Europa på «IS-kvinner» som er dømt, men fant få frifinnelser. Hva tenker du om det?

– Vi tenker ikke så mye på det. Først og fremst fordi vår klient i tiltaleperioden har vært tvunget til opphold i IS-kontrollerte områder. Og at hun av den grunn må bli å frifinne. Det er det ene, svarer Nils Christian Nordhus og fortsetter:

– Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt husvask, ekteskapsinngåelse og barnepass er terror, så er det ikke noe i praksisen man finner i Europa som endrer vår oppfatning på dette punkt.

Nordhus sier tvert imot at det finnes internasjonale rettskilder som har advart mot å la ekteskapsinngåelse og sysler som hører familielivet til bli vurdert som deltagelse i en terrororganisasjon.

Han viser til at en tysk forbundsdomstol i 2018 skrev at hverdagen til mennesker i «kalifatet» ikke skal sidestilles med medlemskap i terrororganisasjonen.

(...) Dette gjelder særlig tilhengere av IS som bestemmer seg for å leve i «kalifatet» med et medlem av foreningen og få et barn som følge av forholdet», står det i avgjørelsen.

– Noen kvinner kan være ofre for ISILs terror

Nordhus har i retten vist til en rapport fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Der påpekes det at enkeltpersoner ikke skal straffes «utelukkende på grunnlag av forhold eller forbindelser, spesielt ekteskapelige eller familiære forhold».

«Å straffe ekteskap er i strid med retten til å gifte seg og stifte familie, noe som er nedfelt i internasjonal menneskerettighetslov», mener OSSE.

I en rapport fra FNs sikkerhetsråds antiterrorisme-komité heter det at det er store forskjeller mellom FNs medlemsland når det gjelder straffene IS-kvinner risikerer:

«I den ene enden av spekteret er det land som ikke straffeforfølger kvinner basert på antagelsen om at alle var ofre. I den andre enden av spekteret er land som har dømt kvinner til dødsstraff kun for tilknytning til et ISIL-medlem.»

I rapporten heter det at kvinner er dømt for «bare» å være familiemedlemmer til påståtte IS-krigere, eller for å ha utført grunnleggende tjenester og oppgaver som husarbeid.

«I mange av disse tilfellene ble det ikke tatt hensyn til i hvilken grad en kvinnes tilknytning til ISIL var frivillig eller tvunget,» står det i rapporten. Samtidig advares det mot å betrakte kvinnene i IS-områder utelukkende som passive ofre.

Forsvarer Nordhus avviser at han retten vurdere hans klient på denne måten.

– Internasjonale organer har også understreket at hver sak må vurderes individuelt, og at også kvinner under ISIL kan være ofre for terror og utnyttelse. Vi bestrider ikke at mange kvinner under ISIL kan straffes. Men vi mener også at noen kvinner kan være ofre for ISILs terror heller enn deltagere i organisasjonen. Og vi mener vår klient faller i sistnevnte kategori.

– Kan påvirke rettssystemet

Julie Ræstad Owe er rådgiver ved 22. juli-senteret. Som masterstudent ved freds- og konfliktstudier på Universitetet i Oslo undersøkte hun hvordan kvinnelige fremmedkrigere i IS ble fremstilt i mediene.

I en kronikk basert på masteroppgaven konkluderte Owe med at det å beskrive kvinner som passive jihadistbruder, «er både en ufarliggjøring, en ansvarsfraskrivelse og en fornærmelse mot kvinner».

Owe så på 130 nyhetsartikler i britiske, danske, svenske og norske aviser, Hun sier ord som «hjernevasket, lurt og forelsket» ble mye brukt om kvinnene. Owe mener måten man omtaler disse kvinnene på, også kan påvirke rettssystemet.

– Når vi skriver om fotballjenta som endte opp i IS, så tror jeg det kommer av at vi igjen ikke velger å legge fokuset på det ideologiske. «Fotballjenta som forelska seg» tillater ikke mye rom for å diskutere det ideologiske eller politiske aspektet. Det er potensielt farlig, mener hun.