I Frankrike er no 15 menneske sett i varetekt etter at ein ungdomsskulelærar blei drepen fredag. Den mistenkte blei skoten av politiet.
Motivet for drapet skal ha vore at læraren viste fram Muhammed-karikaturar i undervisninga. Han skal ha brukt teikningane når han underviste om ytringsfridom, som blei ein del av timeplanen etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo.
– Mange ser dette som eit angrep på menneskerettane og på oss som prøver å dyrke ytringsfridomen og spreie kunnskap, seier leiar for Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
Han får støtte frå kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V):
– Denne læraren gjorde ein viktig jobb med å ruste elevane til å ta del i demokratiet og bruke ytringsfridomen. Det at han blir drepen fordi han gjer akkurat det, er skremmande og forferdeleg.
- Les:
- Les:
Står fritt
Ytringsfridom og menneskerettar er overordna verdiar i den norske læreplanen. Det er opp til lærarane å avgjere i kva fag og korleis dei vil lære elevane om dette.
Læraren står fritt til å for eksempel vise Muhammed-karikaturar, dersom han eller ho meiner det er relevant, seier Melby.
– Kva som er viktig å få vist fram og kva debattar som er viktige og relevante, kjem an på situasjonen. På eitt tidspunkt er dette relevant, i ein annan samanheng er det ikkje like relevant. Eg har stor tillit det faglege skjønnet lærarar gjer her.
Menneskerettar og demokrati er grunnleggande verdiar i læreplanen. Difor er det viktig å verne om ytringsfridomen til lærarar, slik at dei også kan ta opp vanskelege og kontroversielle tema, seier leiar i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixHandal trur ikkje det vil kome ei bølge av støtteaksjonar i norske klasserom, der lærarar vil vise fram karikaturar.
– Ein del av lærarane eg har snakka med i dag, seier dei ikkje har vist fram dette fordi det ikkje er relevant. Men eg meiner det er viktig at vi har den ytringsfridomen og moglegheita til å vise det fram, om vi ønsker det.
Ikkje redd for krenkingar
I 2005 trykte danske Jyllands-Posten 12 karikaturar av profeten Muhammed. Desse blei seinare publisert i fleire land. I tillegg blei det laga nye karikaturar blant anna i Sverige og Frankrike.
Dette har ført til mykje uro dei siste 15 åra med demonstrasjonar, terrorangrep mot avis- og magasinredaksjonar og attentatforsøk mot avisteiknarar.
- Les:
Men norske lærarar skal ikkje vere redde dersom dei ønsker å vise fram karikaturteikningar i ein kontekst, seier leiar for tenkjetanken Minotenk, Linda Noor.
– Karikaturteikningane er viktige debattar om ekstremisme, ytringsfridom og satire. Eg meiner det er uproblematisk å vise fram, og ein skal ikkje vere redd for at nokon skal kjenne seg krenka, så lenge ein gjer det på ein inkluderande måte.
Karikaturteikningane er sentrale i debattar om ekstremisme og ytringsfridom. Lærarar skal difor ikkje vere redde for å vise dei fram, dersom dei meiner det er relevant, og blir gjort på ein inkluderande måte, seier Linda Noor som leiar tenkjetanken Minotenk.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixHandal seier også at det er viktig å hugse på at lærarar har eit samfunnsmandat.
– Det lærarane gjer i klasserommet er offentlege handlingar. Det handlar ikkje om kva den enkelte lærar meiner. Eg er oppteken av at den norske debatten rundt dette også må handle om å verne om det oppdraget lærarane har, og korleis dei skal kunne gjennomføre det.