Frankrike: Den drepte læreren viste fram karikaturene hvert år

Tidligere elever forteller om en vennlig og varm lærer som ba elevene komme til ham hvis det var noe galt. Fredag ble den 47 år gamle småbarnsfaren halshugd på grunn av undervisning i et fag som ble innført etter angrepet på Charlie Hebdo.

Samuel Paty

Den franske historielæreren Samuel Paty brukte bildene av Mohammedkarikaturene hver gang når han underviste om ytringsfrihet og angrepet på Charlie Hebdo.

Foto: Shutterstock / Shutterstock editorial

– Han var en lærer som investerte i elevene sine og som gjorde jobben skikkelig. Han ønsket virkelig å lære oss ting og innimellom hadde vi debatter. Det sier 16 år gamle Martial til den franske radiostasjonen RTL. Hun står utenfor skolen der Paty var læreren hennes i 8. klasse.

Den 47 år gamle læreren underviste i historie på ungdomsskolen Bois d'Aulne i Conflans-Sainte-Honorine, en av de nordlige forstedene til Paris. Fredag ble han overfalt og halshugd i nærheten av skolen sin.

En demonstrant med bilde av Samuel Paty på ryggen. Søndag gikk mange tusen franskmenn i demonstrasjon etter knivdrapet.

En demonstrant med bilde av Samuel Paty på ryggen. Søndag gikk mange tusen franskmenn i demonstrasjon etter knivdrapet.

Foto: Michel Euler / AP

Skal ha vist fram tegningene hvert år

Den 5. oktober sto ytringsfrihet på timeplanen. Faget er en del av et undervisningsopplegg som ble innført etter angrepet på Charlie Hebdo, og Paty viste elevene de omstridte Muhammedtegningene som satiremagasinet hadde trykket.

Det fikk flere av foreldrene til elevene til å reagere. Mange muslimer mener det er blasfemi å vise en beskrivelse av profeten.

15 år gamle Virginie sier til RTL at Paty hadde det samme undervisningsopplegget hvert år når ytringsfrihet skulle diskuteres. Fra skolens side blir det opplyst at han pleide å si at de muslimske elevene som ønsket det kunne forlate rommet før tegningene ble tatt fram. Han ønsket ikke å støte elevene, heter det.

– Det var for å diskutere frihet i forbindelse med angrepet på Charlie Hebdo, da viste han tegningene, men i år ble det for sterkt, sier Virginie.

I dagene som fulgte ble det startet flere samtaler på nett der rasende folk krevde at Patys undervisning måtte få en reaksjon.

Vil oppløse organisasjoner

Innenriksminister Gerard Darmanin sier det er satt i gang etterforskning av 80 forskjellige chattegrupper på nett der man mener hatkriminalitet har vært diskutert. Han ser også på om myndighetene skal gå inn og oppløse muslimske grupper som er mistenkt for å promotere vold og hat.

– Politiaksjoner er allerede i gang og det kommer flere, sa han på radio Europe1 mandag morgen.

Mange har møtt opp ved skolen for å legge ned blomster for den drepte læreren.

Mange har møtt opp ved skolen for å legge ned blomster for den drepte læreren.

Foto: Charles Platiau / Reuters

– En dialogens mann

– Han var en briljant student, en super lærer og en dialogens mann, skriver en av studievennene til Samuel Paty på Twitter.

Laster Twitter-innhold

Flere av de tidligere elevene som TV-kanalen BFM har snakket med, forteller om en rolig og lavmælt lærer som var vennlig og smilende.

– Han likte ikke konflikter. Han likte ikke å skrike. Han ba elevene komme å snakke med ham, hvis det var noe som var galt, sier en ung jente.

Samuel Paty hadde flyttet til området for et par år siden, forteller en av naboene til Europe1. Der bodde han sammen med kona og den fem år gamle sønnen deres.

– Han hadde humor og likte godt å få elevene til å le, sier Nadine som hadde en sønn i klassen til den drepte 47-åringen.

Trusler og anmeldelser

Etter at karikaturtegningene var vist fram skal faren til en av elevene krevd at Samuel Paty fikk sparken. Han skal ha beskyldt Paty for å spre «pornografi» og skolen mottok trusler. Både eleven og faren anmeldte læreren, som på sin side anklaget dem for ærekrenkelse.

Noen dager før drapet identifiserte faren Paty og la ut skolens adresse i sosiale medier. Tidligere i uka la han også ut en video der han hevdet at islam og profeten var blitt fornærmet på skolen.

Oppfordret til drap

– Både faren til en elev ved skolen og en kjent militant islamist oppfordret til drap, sier innenriksminister Gérald Darmanin. Den kjente islamisten er Abdelhakim Sefrioui. En mann som sikkerhetsmyndighetene har holdt under oppsikt. Han er en 61 år gammel marokkansk-fransk aktivist som blant annet har publisert videoer der han kalte Paty for en kjeltring.

De to er nå blant de 11 som er arrestert etter drapet.

Abdelhakim Sefrioui sitter nå arrestert.

Abdelhakim Sefrioui er en av 11 som nå er arrestert. Han er en kjent islamist som myndighetene har holdt øye med.

Foto: Miguel Medina / AFP

– De utstedte tilsynelatende en fatwa mot læreren, sier Darmanin.

En fatwa er en form for religiøs veiledning, som vanligvis kommer fra religiøst lærde. Fatwaer omtaler ofte hverdagslige situasjoner der det kan oppstå tvil om religiøs atferd.

I enkelte kretser er imidlertid fatwaer ofte forbundet med en dødsdom over en person som har begått en syndig handling. Da kan fatwaen gi enhver person rett til å ta livet av vedkommende, på samme måte som man kunne bli lyst fredløs i førkristen tid i Norge.

Mener lærerne legger bånd på seg

Lærer og representant i lærerorganisasjonene UNSA, Rémy Sirvent, sier at ytringsfrihet er tema mange lærere nærmer seg med ekstrem forsiktighet.

– Da vi gjorde en undersøkelse i 2018 oppdaget vi at mange sensurerte seg selv når de underviste i dette faget, sier han til France Info.

Han sier det er viktig at dette ikke er hver enkelt skole eller lærer som skal avgjøre hvordan undervisningene skal legges opp. Sirvent minner også om at det er viktig å lære eleven forskjell på kunnskap og tro.

Mange lærere tar nå til orde for et standardisert undervisningsopplegg som skal brukes over hele landet når ytringsfrihet står på timeplanen.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt