KrF frykter kontantstøttekutt vil ramme 4000 barn

Å fjerne kontantstøtten, slik Ap og SV ønsker, vil føre til at over 4000 flere barn vil vokse opp i familier med lav inntekt, advarer KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

KrFs landsmøte 2021

ADVARER: Hvis kontantstøtten blir borte, kan 4.000 flere barn vokse opp i familier med lavinntekt, ifølge KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Foto: Terje Pedersen / NTB

For barne- og familieministeren handler ikke kampen for å bevare kontantstøtten lenger bare om valgfrihet for familiene, men også om sosial ulikhet og kamp mot forskjeller.

Han advarer sterkt mot å skrote ordningen.

– Her ser vi at tall fra SSB viser at det kan skyve 4000 barn under lavinntektsgrensen, sier Ropstad.

– Det viser hvor usosialt det er, i tillegg at man mister valgfrihet, sier han til NRK.

Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter tallene overfor NRK. Nesten 11.000 barn ville havnet under lavinntektsgrensen i 2004 om kontantstøtten ikke eksisterte. Tilsvarende tall i 2019 var vel 4000 barn.

Stadig mer alene

For KrF-lederen er kampen for å bevare den omstridte kontantstøtten en viktig del av strategien for å løfte partiet over sperregrensen i valget om én måned. På NRKs supermåling nylig fikk KrF støtte fra bare 3,1 prosent av velgerne.

Men Ropstad har stadig færre allierte.

I vår gikk Høyre inn for å skrote ordningen, og på venstresiden er det bare Senterpartiet og MDG som vil bevare kontantstøtten.

Meningsmåling august 2021 for Nasjonal

Endring sammenlignet med juni 2021
Graf med oppslutning per parti
R: 4,9 % (endring: +0,7
SV: 6,9 % (endring: −0,9
AP: 25,5 % (endring: +1,4
SP: 16,2 % (endring: −1,5
MDG: 4,3 % (endring: +0,6
KRF: 3,1 % (endring: −0,5
V: 3,3 % (endring: +0,6
H: 21,1 % (endring: −1,9
FRP: 10,9 % (endring: +0,7
Andre partier: 3,9 %
Utført av Norstat 28 juli.–11. august11 400 svar
Les mer om NRKs meningsmålinger

Både Arbeiderpartiet og SV vil skrote ordningen, men Ropstad ber dem erkjenne at den er en sosial ordning som reduserer ulikhet.

– God familiepolitikk i seg selv er aldri et argument for Ap. De bruker familiepolitikken som et verktøy for å få flere i arbeid, sier han.

– Vi er opptatt av best mulig løsninger for familiene og ikke minst å gjøre det som er best for ungene, sier Ropstad.

SV-leder Audun Lysbakken mener det blir feil å bruke kontantstøtten i kampen mot fattigdom.

Audun Lysbakken under forhandlingane om pensjon 19. november 2020.

SV-lederen mener kontantstøtten ikke er et godt verktøy for å bekjempe fattigdom.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

– Kontantstøtten har aldri vært ment å være noe folk skal forsørge seg på eller et anti-fattigdom-tiltak. Problemet med å bruke kontantstøtten som det er at forutsetningen for å få kontantstøtte er at man holder seg utenfor arbeidslivet, i praksis. Ofte er det mor som blir hjemme med ungene, og hvis vi vil bekjempe fattigdom kan vi ikke nekte folk å få seg en jobb.

Kontantstøtten gjelder for barn mellom ett og to år som ikke går i fulltidsbarnehage med offentlig tilskudd. Den koster i år staten nesten 1,5 milliarder kroner.

– Usosial politikk

Aps Anette Trettebergstuen vil erstatte kontantstøtten med en ventestøtte. Hun mener dagens ordning hindrer integrering og svekker arbeidslinjen og likestillingen.

Trettebergstuen avviser at kontantstøttekutt vil føre til at flere barn vil vokse opp i familier med lav inntekt.

– Det er KrFs politikk som har vært usosial i alle de årene de nå har sittet i regjering med Høyre, sier hun til NRK.

– Hvis det er slik at det er kontantstøtten som holder disse familiene over lavinntektsgrensen, innrømmer KrF at politikken deres har spilt fallitt.

Kontantstøtten er ikke til for at familier skal kunne forsørge seg, påpeker hun.

Statsministeren til muntlig spørretime i Stortinget

KONTANTSTØTTEKUTT: Både Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen og SV-leder Audun Lysbakken (bak) ønsker å fjerne den omstridte kontantstøtten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Hvis folk kan jobbe, skal de få hjelp til å komme inn i arbeidslivet. Det har ikke regjeringen gjort på en god nok måte. Hvis folk ikke kan jobbe, skal de over på en varig og bedre ytelse.

Krav til botid

I 2017 innførte regjeringen et botidskrav i kontantstøtten. Det innebærer at foreldre som har innvandret fra land utenfor EU/EØS i løpet av de siste fem årene, ikke lenger har rett til å motta kontantstøtte.

Et mål med endringen var å gi innvandrere sterkere insentiver til raskt å komme i arbeidsrettet aktivitet og stimulere til økt bruk av barnehage.

Men Nav konkluderte i en rapport i fjor på følgende vis:

«Vi finner at innføringen av botidskravet verken har ført til økt sysselsetting eller til at flere deltar i arbeidsrettede tiltak.»

KrF stemte mot botidskravet og vil jobbe for å få reversert grepet hvis de borgerlige beholder makten.

– Det er andre virkemidler, for eksempel språkopplæring eller utdanning, som er kjernen for å få flere med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, sier Ropstad.

– Har gjort for lite

Trettebergstuen vil ikke være med på at Navs konklusjoner gjør argumentet om at kontantstøtten hindrer integrering og deltakelse i arbeidslivet, ugyldig.

– Overhodet ikke. Det de tallene viser, er det vi har kritisert i mange år nå, nemlig at Høyre-regjeringen har gjort altfor lite for å få de som står utenfor arbeid, inn i arbeid, sier hun.

Ap viser til sysselsettingsutvalgets rapport fra tidligere i år. Utvalget foreslo at kontantstøtte bare skal gis for barn der foreldre har søkt, men fått avslag på
barnehageplass.

Utvalget skriver også at «kontantstøtten har en entydig negativ effekt på mødres arbeidstilbud, og effekten er størst blant ikke-vestlige innvandrere.»

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger