Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, ble i Borgarting lagmannsrett i forrige uke dømt til fengsel i 2 år og 10 måneder. Grunnlaget for dommen var det retten mente var «alvorlige drapstrusler», rettet mot tre kurdere og tidligere kommunalminister Erna Solberg (H). I tillegg ble Krekar dømt til å betale 130.000 kroner i oppreisningserstatning til de fornærmede i saken.
Aktor Marit Bakkevig ba om at Krekar skulle fengsles i syv år, men Krekar ble frifunnet for for tiltalepunktene som gjaldt oppfordring til terror, og fikk derfor en langt mildere straff.
- Les også:
– Lovanvendelse sentralt
Lik fullt opplyser Krekars forsvarer Arvid Sjødin at man nå har bestemt seg for å anke dommen til Norges høyeste rettsinstans.
– Deler av dette er spørsmål som ikke har blitt behandlet på et så høyt nivå i norsk rett. Det er spesielt lovanvendelse som vil stå i fokus, sier Sjødin.
Krekars forsvarere varslet allerede før dommen falt at det kunne bli aktuelt å ta saken til Høyesterett.
– På flere punkt i dommen er det nettopp lovanvendelsen som er uklar, og som det er uenighet om. Derfor kan det være riktig å få Høyesterett til å vurdere grenseinndragningen, sier Sjødin.
- Les også:
– Ikke bestemt oss
I mars ble Krekar dømt til fem års fengsel for trusler i Oslo tingrett. Det er blant annet disse truslene som ble behandlet i lagmannsretten. Aktor Marit Bakkevig sier til NRK.no at påtalemyndigheten ennå ikke har bestemt seg for om man vil anke lagmannsrettens kjennelse.
– Vi har fortsatt tid til å bestemme oss, og har ikke gjort det ennå. Det er åpenbart at vi ikke har fått medhold på alle punkter, men i denne dommen var det vanskelige dissenser som går på bevisvurdering. Det er uansett Riksadvokaten som tar den endelige avgjørelsen, sier Bakkevig til NRK.no.
Krekars forsvarere har hevdet at Krekar har blitt provosert av det kurderne hadde gjort, og at handlingene hans dermed var berettiget. To av de fornærmede har tidligere lagt ut en video av at koranen brennes, som en protest Saddam Husseins massedrap på irakiske kurdere på slutten av 1980-tallet.
To ukers ankefrist
En anke til Høyesterett kan ikke begrunnes med feil vedrørende bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Anke til Høyesterett kan med andre ord bare gjelde saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffeutmålingen.
En anke til Høyesterett går først til Høyesteretts ankeutvalg, som må gi samtykke for at anken skal kunne fremmes for Høyesterett. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få anken prøvet i Høyesterett.
I tillegg til dette skal Høyesterett behandle anker over dommer fra lagmannsretten der den tiltalte ble frifunnet i tingretten i alle tilfelle med mindre ankeutvalget ved begrunnet beslutning enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre frem.
I straffesaker er ankefristen normalt 14 dager fra partene blir kjent med en avgjørelse.
- Les også:
- Les også:
