Hopp til innhold

– Viktig å prøve terroroppfordring i lagmansretten

For første gang skal en lagmannsrett avgjøre hva som skal til for å dømmes for oppfordring til terror. – Nyttig, mener statsadvokat Marit Bakkevig og Krekar-forsvarer Arvid Sjødin.

Ankesak mot mulla Krekar

Mulla Krekar føres inn i rettssalen i Borgarting lagmannsrett torsdag. Aktor Marit Bakkevig (t.v.), mener det er nyttig at lagmannsretten tar stilling til om Krekar bevisst har oppfordret til terror.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Torsdag startet startet ankesaken mot mulla Krekar i Borgarting lagmannsrett, der begge årets dommer mot Krekar skal behandles. Krekar selv nekter straffskyld på alle punkter, deiblant oppfordring til terror.

I august kom tingrettsdommer Heidi Heggdal til at det var bevist at mulla Krekar hadde «oppfordret til terrorrelaterte handlinger».

Påtalemyndigheten la da ned påstand om 18 måneders fengsel, Krekar ble idømt ett år, og Bakkevig sa etter rettssaken at hun registrerte at dommeren mente hun var «streng».

At Krekars dom ble lavere enn aktors påstand, skyldes det blant annet at tingretten gikk opp upløyd mark.

Straffelovens paragraf 147, som omhandler ulike aspekter ved terror, ble innført i desember 2008. Før tingrettens dom har man ingen rettspraksis når det gjelder terrortrusler, som omhandles i paragraf 147 c.

Dette vil være status i påvente av at de nye terrorbestemmelsene som er vedtatt i ny straffelov av 2005 trer i kraft, noe som neppe vil skje før i 2017.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dommer Einar Kaspersen

Dommer Einar Kaspersen (i midten) setter rett da ankesaken mot Mulla Krekar startet i Borgarting lagmannsrett torsdag morgen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Gir mer anseelse

Statsadvokat Marit Bakkevig sier til NRK.no at det er viktig å få behandlet dommene fra tingretten i en høyere rettsinstans.

– Deler av dette er rettsregler som ble vedtatt på 2000-tallet, og gjelder særbestemmelser for terrorhandlinger. Dette er et område vi har lite rettspraksis på, sier Bakkevig.

Hun mener det er nyttig at lagmannsretten nå må ta stilling til om Krekars uttalelser er «sagt med terrorforsett»: Om uttalelsene er bevisste oppfordringer til terror.

– Dommene i tingretten har vært gode og utfyllende, men det er en kjent sak at anseelsen blir høyere når man kommer høyere opp i systemet, sier Bakkevig.

Hun ønsker ikke å kommentere muligheten for å få sakene prøvd i Høyesterett før det foreligger en dom i lagmannsretten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Meling, Krekar og Sjødin

Advokat Brynjar Meling (f.v.), Mulla Krekar og advokat Arvid Sjødin før ankesaken mot Krekar som starter i Borgarting lagmannsrett torsdag morgen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Interessant med Høyesterett

Forsvarer Arvid Sjødin nøler imidlertid ikke med å si at det kan bli aktuelt å prøve spørsmålet om terroroppfordring på høyeste rettslige nivå.

– Det har vært en uro på dette området, og det er nyttig at dette blir avklart. Vår oppfatning er at forarbeidet til og hensikten med terrorlovene ikke stemmer overens med dommene, sier Sjødin til NRK.no.

I september ble Mikal Davud og Shawan Sadek Saeed Bujak funnet skyldige i terroplanlegging i lagmansretten. Da de ble dømt i tingretten i februar var det første gang i Norge.

Sjødin mener det har vært lettere for påtalemyndigheten å få gjennomslag for punktene som handler om terror, enn det forsvarerne hadde ventet på forhånd.

– Dette er en uro vi har følt på, og jeg vil ikke se bort fra at begge parter har interesse av å få denne saken opp til Høyesterett, sier Sjødin.

I tillegg til dommen fra august, ble Krekar dømt til fem års fengsel i Oslo tingrett i mars. Den pågående ankesaken i Borgarting lagmannsrett vil vare til 24. oktober.