Kraftopprørere i Ap strømmer til Giske

– Regjeringen bør innrømme at det var veldig feil å gjøre strøm til en ren markedsvare. Vi må ha en regulering av handelen med utlandet. Utenlandskablene har gitt oss tyske priser i Norge, sier Giske til NRK.

Han leder nå det største lokallaget i Arbeiderpartiet. I dette intervjuet tar han et ramsalt oppgjør med norsk energipolitikk, en politikk han selv har vært med å utforme som statsråd i flere regjeringer.

– Vi får høre fra våre medlemmer og velgere at strømpakken er bra, men at noe må gjøres med selve problemet: Du må ha en sosialdemokratisk politikk, sier Giske og fortsetter:

– Vi bygde kraftverk for at folk og bedrifter skulle ha ren og billig energi. Ikke for at kraftselskapene skulle gå med størst mulig overskudd.

Ble med Giske

Vi befinner oss i en frodig bakgård i Oslo sentrum, der den omstridte, tidligere Ap-nestlederen møter ett av sommerens mange nyinnmeldte medlemmer av Nidaros sosialdemokratiske forum.

Møtet kom i stand på NRKs initativ, men 76 år gamle Anne-Grete Olaussen er helt på linje med Giske i spørsmålet om energipolitikken.

– Energi skal være tilgjengelig for hele befolkningen. Uavhengig av inntektsgrunnlag så skal vi være trygge på at vi har den strømmen vi trenger til vanlige, daglige behov, sier Olaussen, som har stemt Arbeiderpartiet i hele sitt liv.

Hun har fastprisavtale og understreker at hun selv ikke lider noen nød, men engasjementet er stort likevel.

– Det er bra med strømstøtte, men det løser ikke det grunnleggende problemet. Vi har for lite styring med våre kraftressurser, som det norske folk eier i fellesskap, sier 76-åringen.

Arbeiderpartiets vedtekter åpner for at man kan være medlem av et lokallag utenfor egen kommune og Olaussen var ikke i tvil om at hun ville bli med hos Giske.

– De fører en politikk som er i tråd med det jeg legger i å være sosialdemokrat.

– Du fant ikke noe lokallag som passet her i Oslo?

– Nei, det gjorde jeg ikke.

Kraftig vekst

Det bittelille lokallaget Nidaros i Trondheim hadde bare ni medlemmer i fjor høst. Så tok Giske over som leder i november.

– Nå har vi passert 800 medlemmer. Vi ble største lokallag på forsommeren da vi passerte 600 medlemmer, men det har kommet et par hundre til i løpet av sommeren, sier han.

– Det betyr at dere er nesten dobbelt så store som det neststørste lokallaget i Arbeiderpartiet?

– Jada, vi er blitt veldig mange medlemmer og er faktisk på størrelse med de største kommunepartiene.

– Hvordan kan det ha seg at så mange ikke bor i Trondheim?

– Hovedtyngden er trøndere, men i løpet av sommeren har vi fått rundt 100 medlemmer fra østlandsområdet. Nesten alle har samme begrunnelse: De ønsker en sterkere regulering av strømmarkedet.

Sosialdemokratiske løsninger

Når NRK spør hva Giske vil oppnå med mandatet fra medlemmene i Nidaros og om det er aktuelt for ham igjen å stille som kandidat til Stortinget eller ledende partiverv, svarer han som følger:

– Det er ialllfall ikke aktuelt i dag. Noen har spurt om jeg skal bli ordfører i Trondheim, og det skal jeg definitivt ikke stille som. Jeg skal drive lokallaget mitt.

– Føler du dette er en revansj på egne vegne?

– Nei, jeg føler det som at jeg er tilbake der jeg trives aller best: Sammen med medlemmer i organisasjonsbygging, lage gode politiske vedtak og forme framtida. En god del av frustrasjonen som mange opplever, tror jeg har sammenheng med at man ikke blir hørt, ikke har innflytelse og ikke blir tatt på alvor. Det skal lokallaget Nidaros bidra til at de blir.

– Tror du Ap-ledelsen gleder seg like mye over medlemsveksten?

– Ja, det vil jeg tro. At det strømmer til medlemmer som vil bygge partiet politisk i en tid hvor vi har meningsmålinger på under 20 prosent, det må være en stor glede.

– Hva er ditt budskap til Støre akkurat nå?

– Det er å forstå at det er bra med kompensasjonspakker, men at den sosialdemokratiske løsningen går dypere. Vi må tilbake dit hvor kraft er et samfunnsgode som brukes som innsatsfaktor i resten av næringslivet og sikrer ren og billig strøm til befolkningen, ikke en ren børs- og markedsvare.

– Og det har han ikke forstått?

– Jeg tror nok han forstår det, men det har ikke kommet nok handling.

Mener Giske tar feil

Arbeiderpartiet velger å la olje- og energiminister Terje Lien Aasland svare på kritikken fra Giske. Spørsmålet om Ap-ledelsen gleder seg over medlemsveksten i Nidaros, besvarer han slik:

– Jeg er glad for alle nye medlemmer i Arbeiderpartiet. Vi ønsker å være en sterk organisasjon og bevegelse, så det er jeg veldig glad for.

Men resonnementet til Giske deler Aasland ikke.

– Det blir for lettvint å konkludere med at markedet ikke fungerer på bakgrunn av den situasjonen vi står i nå. Prisene reflekterer en alvorlig realitet: Det produseres for lite kraft, sier Aasland.

Han mener Giske blander samme to problemer, forsyningssikkerhet og strømpriser. Aasland viser til at regjeringen allerede har signalisert at det vil bli eksportbegrensninger når vannmagasinene går mot lave nivåer.

– Samtidig jobber regjeringen med å løse prisutfordringen. Det eneste som fungerer på lengre sikt er mer kraftproduksjon, mer nett og mer energieffektivisering.

Aasland stusser over at Giske etterlyser en sosialdemokratisk energipolitikk.

– Kraftsystemet er grunnleggende sosialdemokratisk siden kraftressursene er eid av folket, og vi har politisk kontroll på hvor og hvordan vi skal bygge ut ny kraft. Vi høster verdiene av dette systemet på en måte vi ikke ville gjort hvis ressursene for eksempel var eid av kinesiske eiere, sier han.

– Som å lufte i stua

Tall fra Statnett viser at krafteksporten ut av Norge har vært særlig stor i de nordligste landsdelene. For tida er det faktisk netto import av strøm til det sørligste prisområdet, noe som er uvanlig for årstida, opplyser kommunikasjonssjef Christer Gilje.

For Trond Giske er saken likevel enkel. Uten kontroll med krafthandelen med utlandet vil ikke økt kraftproduksjon eller hjemlige enøk-tiltak ha noe å si for strømprisen.

Han sammenligner det med lufting i stua: Det hjelper ikke å kjøpe inn flere panelovner hvis du ikke stenger verandadøra når det blir for kaldt.

– Hva sier du til dem som mener at krafteksporten ikke har så stor betydning for strømprisene i Norge?

– Det er jo helt åpenbart feil. Vi har jo hatt en eksplosjon i pris. Og man sier det skyldes Ukraina-krisen og at Tyskland og kontinentet har fått mye høyere priser. Men hvorfor har vi ikke fått den samme høye prisen i Trøndelag og Nord-Norge? Jo, fordi disse landsdelene ikke er koblet til det samme markedet gjennom utenlandskabler.

– Det er kablene som gjør at prisen blir den samme i Sør-Norge som i Tyskland, og noen ganger høyere, fortsetter han.

Selvkritikk?

Trond Giske var sentral i Arbeiderpartiet i en årrekke før han trakk seg som Ap-nestleder i begynnelsen av 2018. Han har vært statsråd i flere regjeringer, også i regjeringen som i sin tid besluttet å bygge nye utenlandsforbindelser.

– Jeg kunne sikkert som mange flere ha argumentert enda sterkere mot utenlandskabler, men stemte imot Acer den gang vi hadde det til behandling.

– Tilhengerne av kraftkabler sier utenlandsforbindelsene bidrar til å styrke forsyningssikkerheten i Norge. Er du enig i det?

– En ting vi bør slutte å si, er at vi skal kutte kablene. Det er ingen som foreslår det. Vi har hatt kabler til utlandet i mange, mange tiår, uten at vi har disse høye prisene. Vi skulle ikke ha bygd de to siste kablene, men de er bygd. Det er ikke at kablene finnes som er problemet, men bruken av dem.

– Hvor solidarisk er det av Norge å strupe energiforsyningen til Europa når det er krig i Ukraina og Putin stenger gassleveransene?

– Vi eksporterer kanskje 10-15 terrawattimer i året. Europa bruker kanskje 3500 terawattimer i året. Du trenger ikke å ha gått på økonomiskole for å forstå at den norske eksporten betyr ingenting for prisen i Europa. Det vi kan bidra med, er norsk gass, til erstatning for russergassen.

Ikke nok

– Regjeringen har sagt at de skal komme med eksportbegrensninger når fyllingsgraden i vannmagasinene når et visst nivå. Er det ikke nettopp dette du ber om?

– Det er et skritt i riktig retning. Men i lengden er ikke det nok. Fordi når fyllingsgraden øker, så vil strømmen likevel sendes ut på det samme markedet som nå har veldig høye priser. Vil vi ha lavere priser i Norge enn i landene rundt oss, så må vi ha en fast regulering av utenlandshandelen.

– Hvordan skal du helt konkret begrense eksporten av kraft?

– Ved å gi NVE og Statnett i oppgave å sørge for ren og rimelig energi til forbrukerne, langsiktig og stabilt, ikke størst mulig overskudd til kraftselskapene. Det må være et samfunnsoppdrag å skape folk og næringsliv i Norge billig strøm.