Jensen forteller om hemmelig prosjekt for første gang

OSLO TINGHUS (NRK): Eirik Jensen sier at det sto om livet til en person da Riksadvokaten grep inn i det hemmelige prosjektet. – Nå tar jeg bladet fra munnen og forteller min historie, og den har aldri kommet frem før, sier Jensen i retten.

Ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett

FORKLARER SEG: Eirik Jensen i vitneboksen.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Et topphemmelig prosjekt preget mye av saken i forrige rettsrunde, selv om bevisførsel rundt prosjektet i utgangspunktet ble klausulert av retten.

Eirik Jensen hevdet han hadde vært involvert i et topphemmelig, nasjonalt prosjekt som ingen kollegaer eller sjefer visste om. Oppgavene skulle være så hemmelige at det var nødvendig med kodespråk, fluktplaner, ekstra kontanter og våpen.

I ankesaken fredag kom Jensen med en rekke opplysninger om prosjektet for åpen rett.

Etter den siste pausen på fredag, tok den pensjonerte politimannen bladet fra munnen.

– Jeg må si litt om det. Vi har et nasjonalt prosjekt, og i det prosjektet, så er det sånn at alt jeg har fokusert på inneholder bruk av kriminelle. I dette prosjektet også, så er det bruk av kriminelle. Jeg skal ikke røpe navn eller miljø, men alle polititoppene i Norge er kjent med prosjektet, sier Jensen.

Hemmelige fluktplaner

Flere personer har tidligere uttalt seg om det hemmelige prosjektet.

Roger Stubberud, som jobbet i strategisk stab, vitnet i tingretten. Han mente det hemmelige prosjektet var grunnen til at Jensen oppbevarte kontanter i en «kontantkasse».

Stubberud har de siste årene hatt sosial omgang med Jensen, og sa i tingretten at han mente Jensen måtte være uskyldig.

Før behandlingen i tingretten uttalte Anstein Gjengedal, politimester i Oslo fra 2000 til 2012, at det var stor fare for at liv ville gå tapt dersom bare deler av prosjektet blir kjent.

I tingretten fikk også påtalemyndigheten medhold i hemmelighetsstemple all informasjon om prosjektet

«På grunn av dette prosjektets karakter, og ansvaret for folk, fra 1998 til 2011, har jeg levd et liv på politihuset som ingen vet noe om. Dette medførte at jeg lagde hemmelige fluktplaner, jeg hadde hemmelige møtepunkter og kodeplasser, og jeg var redd for kontraspaning,» var blant det lille Jensen røpet om prosjektet i tingretten.

Hevder Riksadvokaten grep inn

Jensen forteller at det skjedde noe i 2011 som endret premissene for prosjektet.

– Jeg vurderte det slik at det sto om livet til en som var involvert. Det er ikke så mange som kunne verifisere det, men sånn var det.

Jensen mener at dette ikke ble tatt på alvor av ledelsen, og at han ikke fikk ryggdekning av sin leder Einar Aas.

– Jeg sendte en mail til Riksadvokaten, og han grep inn. Jeg er evig takknemlig for det han gjorde der. Han reddet antagelig livet til de som var involvert. Jeg er utrolig takknemlig for at vi har en kreativ Riksadvokat, selv om det var han som har godkjent tiltalen mot meg, sier Jensen til humring i salen.

– Aldri kommet fram før

Einar Aas

KLAGER PÅ AAS: Eirik Jensen mener sjefen Einar Aas ikke ga ham nok ryggdekning.

Foto: Ola Mjaaland / NRK

Jensen sier dette var bakteppet for konflikten med Einar Aas.

– For oss ble dette en skikkelig smell, og etter det ble det vanskelig å jobbe på sesjonen. Nå tar jeg bladet fra munnen og forteller min historie, og den har aldri kommet frem før.

Jensen sier at han brukte noen direkte ord, og at konsekvensen ble at han måtte finne på noe annet å gjøre.

– Det var fordi jeg hadde utfordret min øverste leder, men jeg syntes det var verdt det. Det var hans ansvar.

Einar Aas har varslet overfor NRK at han ikke ønsker å kommentere Jensen-saken, før etter at det foreligger en rettskraftig dom. Aas, som forklarte seg i tingretten, er også stevnet som vitne i ankesaken.

– Velsignelse fra høyeste hold

Jensen beskriver det selv som et særdeles vellykket prosjekt.

Han sier det involverte lange kjøreturer, mange nattlige møter og mange møter også på dagtid. Ifølge den pensjonerte politimannen var det tre personer som fikk informasjon fra det hemmelige arbeidet.

– Det var tre «handlere» på dette, og det var etterretningsfolk som mottok og bearbeidet informasjonen.

Ifølge Jensen fikk de innblikk i konflikter, og kunne hindre alvorlige hendelser.

– Så lenge samfunnsgevinsten i andre enden er stor nok, så er dette greit. I dette tilfellet er det plutselig helt legitimt å behandle kriminelle, og her er velsignelsen fra høyeste hold.

En kort oppsummering av en komplisert sak.

Dette bør du vite om Eirik Jensen-saken

– Tingrettsdommen gjør dette sentralt

Eirik Jensens forsvarer John Christian Elden sier tingrettsdommen gjør det viktig for Jensen å forklare seg om det nasjonale prosjektet.

– Tingretten sier at man kan dømmes til 21 års fengsel om man som politimann har mistanke om at kilder eller andre har begått kriminalitet, og ikke griper inn. Dette sentrale prosjektet bygger på nettopp en slik praksis. Den jusen er åpenbart feil, og derfor er det ikke grunnlag for tingrettens dom, sier Elden.

Jensen startet sin forklaring torsdag morgen, men store deler har foregått bak lukkede dører. Pressen vet derfor ikke hva som er blitt sagt, kun at det handler om Cappelens rolle som informant.

Dersom det blir kjent for kriminelle hvilke saker Cappelen har bidratt med informasjon i, kan han bli utsatt for hevn. Det er grunnen til at dørene må lukkes når dette kommer opp.

Jensen har ønsket mest mulig i åpen rett.

Eirik Jensen på dag fire av ankesaken

FRI FORKLARING: Eirik Jensen har torsdag og fredag holdt en fri forklaring. De betyr at han ikke brytes av med spørsmål.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK
Ti vanlige personer skal avgjøre skjebnen hans

JENSEN FØR RETTSSAKEN: – Jeg har ingen planer om å påvirke juryen.

SISTE NYTT

Siste meldinger