Hva skjer hvis klimasøksmålet vinner frem?

Høyesterett skal ta stilling til om staten brøt Grunnloven da de tildelte nye oljelisenser i Arktis. Blir svaret ja, kan det bety slutten for all ny petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

KlimasøksmÂlet behandles i Høyesterett

Natur og Ungdom-leder Therese Hugstmyr Woie og resten av miljøorganisasjonene som har saksøkt Staten, holdt pressekonferanse foran en globus av is før rettssaken startet.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Det er første gang Grunnlovens miljøparagraf er oppe til vurdering i Høyesterett, og det i plenum. Det betyr at alle høyesterettsdommerne samlet skal ta stilling til hvordan den skal brukes, og fylle den med innhold.

Det skjer seks år etter at den ble endret. I 2014 ble det fremhevet at Staten har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for miljøet.

Greenpeace og Natur og Ungdom mener at åpningen av ti oljetillatelser i Barentshavet under 23. konsesjonsrunde i 2016 var i strid med den nye loven. Men miljøorganisasjonene tapte saken i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kan bety slutten for olja i Arktis

Høyesterett skal ta stilling til gyldigheten av de ti utvinningstillatelsene. Både om de er i strid med miljøparagrafen, og om åpningen av området var for dårlig utredet.

Dersom Høyesterett er enig i det siste, må staten utrede på nytt.

Dersom retten kommer til at tillatelsene er grunnlovsstridige, kan det få konsekvenser langt ut over denne saken.

Dommen er bare bindene for de ti aktuelle feltene. Men den vil gi føringer for andre og nye saker om miljøparagrafen.

Jusprofessor Hans Petter Graver tror det blir helt slutt på all ny oljevirksomhet i Arktis, dersom miljøorganisasjonene får medhold.

– Det blir vanskelig å tenke seg at det blir mulig med oljeaktivitet andre steder i Arktis da. Hvis Høyesterett legger klima til grunn, kan det også bli vanskeligere å utvinne nye felt i andre havområder.

Hans Petter Graver

Hans Petter Graver.

Foto: Trond Stenersen / NRK

– Men hva skjer med oljeselskapene som leter på disse ti feltene?

– Det er ikke så enkelt som at de må pakke sakene sine å dra med en gang. De er ikke trukket inn i saken, så en dom er ikke uten videre bindende for dem. Men en dom vil legge føringer for hva Staten kan tillate. Dermed blir det vanskelig for selskapene å få tillatelsene de trenger for å gå fra leting til produksjon, sier Graver.

Historisk dom

Høyesteretts tolkning av § 112 vil være bindende både for regjeringen og andre domstoler også i fremtidige saker.

– En dom som sier at petroleumsvirksomheten må begrenses av hensyn til klima vil være historisk. Det vil også åpne for andre miljøsøksmål på andre områder.

Greenpeace håper rettssaken skal føre til at alle oljelisenser i fremtiden skal klimatestes. Det vil si at konsekvenser for klimaet og for Parisavtalen skal undersøkes.

10 leteområder fikk lisens i 23. konsesjonsrunde i 2016. Det er disse Greenpeace og Natur og Ungdom mener er lovstridige.

Hvis staten vinner frem med sitt syn i saken, skjer det ingenting. Da forkastes anken.

Staten har hele tiden sagt at saken er politisk, og ikke hører hjemme i rettsvesenet.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted vektlegger at rettssaken vil dreie seg om tolkningen av miljøparagrafen 112.

– Saksøkerne mener at den gir en slags individuell menneskerett som enhver kan påberope seg. Staten mener paragrafen utløser en plikt for myndighetene til å treffe tiltak som bevarer naturen. Så lenge man etterlever den plikten mener staten det ikke er lovstridig.

Men også Sejersted tror et tap vil føre til endringer for norsk petroleumspolitikk.

Saken går i Høyesterett fra 4. til 12. november.

Klimasøksmål

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fører saken for staten også i Høyesterett. Saken starte 4. november.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger