Klimarettssak mot staten

Oppsummert

Høyesterett har i dag avvist klimasøksmålet som flere miljøorganisasjoner reiste mot staten. Staten ble frikjent på alle punkter. Søksmålet ble reist i forbindelse med at staten åpna for oljeleting i Barentshavet sørøst i 2013.

  • Klager inn klimasøksmålet

    Klimasøksmålet mot den norske staten er klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er Besteforeldrenes klimaaksjon, som var med på søksmålet mot staten, som har sendt klagen.

  • Klimasøksmålet avvist

    Høyesterett har i dag avvist klimasøksmålet som flere miljøorganisasjoner har reist mot staten. Staten ble frikjent på alle punkter. Søksmålet ble reist i forbindelse med at staten åpna for oljeleting i Barentshavet sørøst i 2013.

  • Klimasøksmål-dommen faller tirsdag

    Dommen i anken fra Natur og Ungdom og Greenpeace Norden mot staten i klimasøksmålet faller tirsdag morgen, 22. desember. Da blir det klart om staten brøt Grunnloven da Barentshavet ble åpnet for oljeleting. Greenpeace tror selv at de vil vinne fram.

  • Grensen for utslipp

    Sejerstedt mener man ikke kan si at 23. konsesjonsrunde utgjør et så stort punktutslipp at det skulle rammes av grunnloven. – Hvor går da grensen for hva som er et stort punktutslipp? En ny motorvei? En ny rullebane på en flyplass? Å fjerne enkelte elbil-fordeler?, spør han. Sejerstedt hevder dette er problemstillinger som ikke egner seg for rettsalene.

  • Om retten til å saksøke

    Sejerstedt viser til at klimaloven fra 2017 ikke gir individer materielle rettigheter som kan prøves for domstolene, og mener det er et sterkt argument for at grunnlovens §112 heller ikke gir det. I motsatt fall ville man problematisert grunnlovens bestemmelser i arbeidet med klimaloven, argumenterer han.

  • Klima og miljø

    Regjeringsadvokat Sejerstedt sier seg enig i at klima og miljø henger sammen, men at §112 i grunnloven ikke gir individer rettigheter som kan anvendes på klima. Han mener dette er den tolkningen som er mest lojal mot Stortingets intensjon med loven.

  • Mener departementet gjorde feil

    Advokat Feinberg mener loven tilsier at det var galt av Olje- og energidepartementet å ikke legge fram diskonterte lønnsomhetsberegninger av Barentshavet sørøst for Stortinget. Det er ikke mulig å gi noe bilde av lønnsomhet uten å diskontere kontantstrømmer, argumenterer han.

  • Krevende klimaøvelse

    Advokat Feinberg sier seg enig i at det er vanskelig å fastslå hvor store utslipp utvinningstillatelsene i Barentshavet vil gi. Men at noe er vanskelig å fastslå, er ikke noe argument for at det ikke er klimaskadelig eller at man ikke skal prøve å anslå det, argumenterer han.

  • Om utslipp i andre land

    Staten har hevdet at det er uklart om norsk petroleumsproduksjon fører til mer klimagassutslipp i verden, blant annet fordi norsk petroleum kan erstattes av andre produsentland. Advokat Emanuel Feinberg angriper dette argumentet: – At det vi gjør er greit fordi andre stater uansett vil gjøre det, er ikke noe allmengyldig rettslig argument, sier han.

  • Kommende generasjoner

    Hambro sier kommende generasjoner vil merke klimakrisen på en helt annen måte enn rettens medlemmer, og at noen av framtidas barnebarn vil vite om de hadde en bestemor eller bestefar som var høyesterettsdommer. – Jeg vil oppfordre Høyesterett til å avsi en dom som barnebarna og oldebarna vil være stolte av at høyesteretts medlemmer var med og avsa, sier Hambro.

  • Hevder statens syn er udemokratisk

    Hambro sier Stortinget med viten og vilje har overført makt til domstolene gjennom grunnlovens paragraf §112, miljøparagrafen. – Regjeringen forsøker nå å ta noe av den makten tilbake gjennom å hevde at dette ikke er en rettighetsbestemmelse. Det er ikke bare et udemokratisk standpunkt, det er også i konflikt med de grunnleggende hensynene bak maktfordelingsprinsippet, sier Hambro.

  • –Større risiko å ikke gjøre noe

    Regjeringsadvokat Sejerstedt har argumentert at dersom utslipp fra brenning av norsk petroleum i utlandet rammes av grunnloven, vil «milliarder kunne saksøke Norge». Hambro mener risikoen for søksmål vil være større dersom Norge ikke etablerer det miljørammerverket saksøker etterspør.

  • Siterer Obstfelder

    Hambro kritserer regjeringsadvokat Sejerstedt for å kalle saksøkers tolkning av miljøparagrafen i grunnloven for «hokus pokus». Hun siterer diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder (1893): – Jeg ser, jeg ser... Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underlig..., leser Hambro.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no