Klimarettssak mot staten

Nytt klimasøksmål mot staten behandles i retten i november

I november må staten møte i retten i et nytt klimasøksmål. Greenpeace og Natur og Ungdom mener staten har brutt reglene for planlegging av olje- og gassfelt.

Ifølge organisasjonene har staten brutt såkalte utredningskrav ved godkjenning av nye olje- og gassfelt.

Regjeringen godkjent planer for utbygging og drift av de nye feltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil i Nordsjøen. Miljøorganisasjonene mener dette bryter med krav fra Høyesterett fra det første klimasøksmålet, som gikk i retten fra 2017 til 2020.

Olje- og energidepartementet mener at godkjenningene som er gitt, ikke strider med Grunnloven.

Saken skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 6. desember i år.

Går til nytt klima­søksmål mot staten

Greenpeace og Natur og Ungdom går til nytt klimasøksmål mot staten.

Ved å nyleg godkjenne planar for utbygging og drift av dei nye felta Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil i Nordsjøen meiner miljøorganisasjonane at staten bryt krava Høgsterett sette sist gong dei saksøkte staten.

Søksmålet frå Greenpeace og Natur og Ungdom blir ei vidareføring av det første klimasøksmålet, som gjekk tre rundar for retten frå 2017 til 2020.

Klimasøksmålet utsatt

Behandlingen av det norske klimasøksmålet blir utsatt av Den europeiske menneskerettsdomstolen, ifølge klimaorganisasjonene.

Natur og Ungdom, Greenpeace og seks unge aktivister klagde i juni i fjor inn den norske staten for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) etter å ha tapt klimasøksmålet i Høyesterett i desember 2020.

Greenpeace og Natur og Ungdom varsler i en pressemelding at EMD først skal behandle ferdig tre andre klimasaker.

– Det er positivt at domstolen ønsker å slå fast hvilket overordnet ansvar stater har for å ivareta menneskerettighetene i møte med klimakrisen gjennom de tre andre sakene. Utfallet av disse vil derfor være viktig også for behandlingen av vår sak, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

Saker fra miljøvernere i Portugal, Sveits og Frankrike skal behandles før den norske.

Klagerne mener at det strider mot grunnleggende menneskerettigheter å åpne for norsk oljeboring i Barentshavet under en klimakrise.

Utredning om Grunnlovens miljøparagraf

Etter klimasøksmålet mot staten har Norsk institutt for menneskerettigheter (NIM) gjort en gjennomgang av kravene som stilles til utredninger av olje- og gassprosjekter på norsk sokkel. NIM fikk i oppdrag av regjeringen å utrede hva Grunnlovens miljøparagraf betyr for framtidige godkjenninger av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD).

NIM konkluderer med at staten ikke lenger kan gi tillatelser til prosjekter som ikke har utredet klimavirkningen av at oljen og gassen brukes i andre land. Og dersom utredningen viser at utslippene ikke er i tråd med 1,5 graders-målet i Parisavtalen, så kan ikke prosjektet godkjennes. NIM peker på at staten ikke har gjort endringer i veilederen for konsekvensutredninger for å følge opp Høyesteretts krav om klimautredninger.

– Dette må få konsekvenser for norsk oljepolitikk. Fram til nå har staten unngått å ta ansvar for utslippene fra norsk olje som forbrennes i utlandet. NIMs utredning understreker at det må endres når nye olje- og gassfelt godkjennes, og at feltene som har blitt godkjent siden dommen forelå må trekkes tilbake, sier Frode Pleym i Greenpeace Norge.

Klimasøksmålet avvist

Høyesterett har i dag avvist klimasøksmålet som flere miljøorganisasjoner har reist mot staten. Staten ble frikjent på alle punkter. Søksmålet ble reist i forbindelse med at staten åpna for oljeleting i Barentshavet sørøst i 2013.

Klimasøksmål-dommen faller tirsdag

Dommen i anken fra Natur og Ungdom og Greenpeace Norden mot staten i klimasøksmålet faller tirsdag morgen, 22. desember. Da blir det klart om staten brøt Grunnloven da Barentshavet ble åpnet for oljeleting. Greenpeace tror selv at de vil vinne fram.