Hopp til innhold

Klimarettssak mot staten

Oppsummert

Høyesterett avviste i 2020 klimasøksmålet som flere miljøorganisasjoner reiste mot staten. Staten ble frikjent på alle punkter. Søksmålet ble reist i forbindelse med at staten åpna for oljeleting i Barentshavet sørøst i 2013.

  • Støre ikke enig i tingrettsdommen fra klimasøksmålet

    – Vi mener at saksbehandlingen har vært i tråd med regelverket og Høyesteretts dom i 2020, og at vi har fulgt den opp både med å vurdere direkte og indirekte utslipp før behandlingen av hver utbyggingsplan.

    Det sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortingets muntlige spørretime i dag.

    I 2020 ble staten saksøkt for åpning for nye olje- og gassfelt. Høyesterettsdommen som fulgte gav et utfall som holder staten pliktig til å utrede de globale klimakonsekvensene av nye olje- og gassfelt.

    I 2023 møtte staten igjen i Tingretten, denne gang gjaldt det brudd på regler for planlegging av olje- og gassfeltene Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving i Nordsjøen.

    Staten tapte på alle punktene og anket.

    Støre ble utfordret av Lan Marie Berg (MDG), som lurte på om Støre var enig i dommen, og om statsministeren kunne garantere at klimakonsekvenser var tilstrekkelig utredet i allerede godkjente olje- og gassfelt.

    Støre svarte at dommen fra Tingretten handler om saksbehandlingsprosessen knyttet til nye utbyggingsprosjekter, «ikke om vi skal ha olje- og gassproduksjon på norsk kontinentalsokkel».

    – Det skal vi fortsatt ha. Vi skal videreutvikle, ikke avvikle.

    – Men vi er opptatt av at vi skal en olje- og gassektor som kutter utslipp, og som kan bidra til at de globale utslippene går ned gjennom det vi bidrar med på fangst, lagring og fornybar energi, sa Støre.

  • E24: Oljesøknad satt på vent etter klimadom

    En prosess tilknyttet storfeltet Yggdrasil pauses etter dommen i Oslo tingrett, skriver E24.

    Da klimaorganisasjonene vant i Oslo tingrett i januar, ble det lagt ned et forbud mot nye vedtak og tillatelser knyttet til tre olje- og gassutbygginger – Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil.

    Det har nå ført til at deler av søknadsprosessen knyttet til det største prosjektet, Yggdrasil, settes på vent.

    Det bekrefter Miljødirektoratet i en e-post til E24.

    Onsdag ble det kjent at staten anker dommen fra Oslo tingrett.

  • Klimasøksmål mot staten behandles i Oslo tingrett neste uke

    Samtidig som norske politikere deltar på klimatoppmøtet i Dubai, møter Greenpeace og Natur og Ungdom staten i retten.

    I juni gikk de to miljøorganisasjonene til nytt klimasøksmål mot staten. De mener staten har brutt norske lover og Høyesteretts krav ved ikke å utrede klimakonsekvensene ved godkjenning av tre nye olje- og gassfelt i Nordsjøen.

    Greenpeace og Natur og Ungdom mener utbyggingen er grunnlovsstridig og må stanses umiddelbart.

    Organisasjonene har bedt om at utbygging og videre produksjon må opphøre inntil domstolen har vurdert det juridiske grunnlaget.

    – Dette søksmålet er en del av en større bevegelse som ønsker å holde stater ansvarlige for klimakrisen de bidrar til, skriver miljøorganisasjonene i en pressemelding.

    Rettssaken varer fra tirsdag 28. november til onsdag 6. desember.

    (NTB)

  • Nytt klimasøksmål mot staten behandles i retten i november

    I november må staten møte i retten i et nytt klimasøksmål. Greenpeace og Natur og Ungdom mener staten har brutt reglene for planlegging av olje- og gassfelt.

    Ifølge organisasjonene har staten brutt såkalte utredningskrav ved godkjenning av nye olje- og gassfelt.

    Regjeringen godkjent planer for utbygging og drift av de nye feltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil i Nordsjøen. Miljøorganisasjonene mener dette bryter med krav fra Høyesterett fra det første klimasøksmålet, som gikk i retten fra 2017 til 2020.

    Olje- og energidepartementet mener at godkjenningene som er gitt, ikke strider med Grunnloven.

    Saken skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 6. desember i år.

  • Går til nytt klima­søksmål mot staten

    Greenpeace og Natur og Ungdom går til nytt klimasøksmål mot staten.

    Ved å nyleg godkjenne planar for utbygging og drift av dei nye felta Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil i Nordsjøen meiner miljøorganisasjonane at staten bryt krava Høgsterett sette sist gong dei saksøkte staten.

    Søksmålet frå Greenpeace og Natur og Ungdom blir ei vidareføring av det første klimasøksmålet, som gjekk tre rundar for retten frå 2017 til 2020.

  • Klimasøksmålet utsatt

    Behandlingen av det norske klimasøksmålet blir utsatt av Den europeiske menneskerettsdomstolen, ifølge klimaorganisasjonene.

    Natur og Ungdom, Greenpeace og seks unge aktivister klagde i juni i fjor inn den norske staten for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) etter å ha tapt klimasøksmålet i Høyesterett i desember 2020.

    Greenpeace og Natur og Ungdom varsler i en pressemelding at EMD først skal behandle ferdig tre andre klimasaker.

    – Det er positivt at domstolen ønsker å slå fast hvilket overordnet ansvar stater har for å ivareta menneskerettighetene i møte med klimakrisen gjennom de tre andre sakene. Utfallet av disse vil derfor være viktig også for behandlingen av vår sak, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

    Saker fra miljøvernere i Portugal, Sveits og Frankrike skal behandles før den norske.

    Klagerne mener at det strider mot grunnleggende menneskerettigheter å åpne for norsk oljeboring i Barentshavet under en klimakrise.

  • Utredning om Grunnlovens miljøparagraf

    Etter klimasøksmålet mot staten har Norsk institutt for menneskerettigheter (NIM) gjort en gjennomgang av kravene som stilles til utredninger av olje- og gassprosjekter på norsk sokkel. NIM fikk i oppdrag av regjeringen å utrede hva Grunnlovens miljøparagraf betyr for framtidige godkjenninger av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD).

    NIM konkluderer med at staten ikke lenger kan gi tillatelser til prosjekter som ikke har utredet klimavirkningen av at oljen og gassen brukes i andre land. Og dersom utredningen viser at utslippene ikke er i tråd med 1,5 graders-målet i Parisavtalen, så kan ikke prosjektet godkjennes. NIM peker på at staten ikke har gjort endringer i veilederen for konsekvensutredninger for å følge opp Høyesteretts krav om klimautredninger.

    – Dette må få konsekvenser for norsk oljepolitikk. Fram til nå har staten unngått å ta ansvar for utslippene fra norsk olje som forbrennes i utlandet. NIMs utredning understreker at det må endres når nye olje- og gassfelt godkjennes, og at feltene som har blitt godkjent siden dommen forelå må trekkes tilbake, sier Frode Pleym i Greenpeace Norge.

  • Klager inn klimasøksmålet

    Klimasøksmålet mot den norske staten er klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er Besteforeldrenes klimaaksjon, som var med på søksmålet mot staten, som har sendt klagen.

  • Klimasøksmålet avvist

    Høyesterett har i dag avvist klimasøksmålet som flere miljøorganisasjoner har reist mot staten. Staten ble frikjent på alle punkter. Søksmålet ble reist i forbindelse med at staten åpna for oljeleting i Barentshavet sørøst i 2013.

  • Klimasøksmål-dommen faller tirsdag

    Dommen i anken fra Natur og Ungdom og Greenpeace Norden mot staten i klimasøksmålet faller tirsdag morgen, 22. desember. Da blir det klart om staten brøt Grunnloven da Barentshavet ble åpnet for oljeleting. Greenpeace tror selv at de vil vinne fram.

  • Grensen for utslipp

    Sejerstedt mener man ikke kan si at 23. konsesjonsrunde utgjør et så stort punktutslipp at det skulle rammes av grunnloven. – Hvor går da grensen for hva som er et stort punktutslipp? En ny motorvei? En ny rullebane på en flyplass? Å fjerne enkelte elbil-fordeler?, spør han. Sejerstedt hevder dette er problemstillinger som ikke egner seg for rettsalene.

  • Om retten til å saksøke

    Sejerstedt viser til at klimaloven fra 2017 ikke gir individer materielle rettigheter som kan prøves for domstolene, og mener det er et sterkt argument for at grunnlovens §112 heller ikke gir det. I motsatt fall ville man problematisert grunnlovens bestemmelser i arbeidet med klimaloven, argumenterer han.

  • Klima og miljø

    Regjeringsadvokat Sejerstedt sier seg enig i at klima og miljø henger sammen, men at §112 i grunnloven ikke gir individer rettigheter som kan anvendes på klima. Han mener dette er den tolkningen som er mest lojal mot Stortingets intensjon med loven.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no