Hopp til innhold

Holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap

Ola Borten Moes oljedepartement visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget. Først nå, sju år senere, blir de offentlig kjent. Loven kan være brutt, mener jusprofessor.

Ola Borten Moe

To år etter at grensen mot Russland ble trukket var olje- og energiminister i 2013 Ola Borten Moe (Sp) med på å åpne Barentshavet sørøst for oljevirksomhet.

Foto: Staff / Reuters

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

19. juni 2013 går Stortinget enstemmig inn for oljeleting i området sørøst i Barentshavet.

Argumentene Stortinget fikk fra regjeringen, var overbevisende. Verdiene i området kunne ligge på mellom 50 og 280 milliarder kroner.

Selv skeptikerne i SV og KrF lot seg overbevise.

  • Men først nå får de vite at departementet satt på en utregning de aldri fikk se, som kunne gitt noen partier grunn til å si nei.
  • Utregningen nådde heller aldri tingretten og lagmannsretten da de skulle behandle klimasøksmålet mot staten.
  • I interne e-poster luftet flere i Oljedirektoratet (OD) frustrasjon. De mente Olje- og energidepartementet (OED) blandet seg inn i de faglige vurderingene av lønnsomheten for området.

– Hadde det bare vært enda et dokument i haugen, så tror jeg ikke det hadde fått noen betydning for avgjørelsen. Men dersom den hadde sett offentlighetens lys i mediene, så kunne det fort å ha påvirket Stortinget.

Det sier Lars Egeland (SV) som satt i energi- og miljøkomiteen på Stortinget den gang.

– Stortinget fikk all relevant informasjon, sier tidligere oljeminister Ola Borten Moe (Sp) til NRK.

Fikk ikke se beregning

Penger er som kjent mindre verdt i fremtiden enn de er nå. Det er vanlig å ta med i beregningen når man skal vurdere verdien av olje- og gassressurser.

Men selv om Oljedirektoratet, i dialog med departementet, hadde gjort en slik beregning av nåverdi, fikk Stortinget aldri se den.

Denne verdivurderingen var gjort på enda ferskere geologiske målinger av havbunnen. Det viser blant annet intern e-postkommunikasjon i direktoratet.

Verdivurderingen går ikke inn i om oljeselskapene vil kunne tjene penger på enkeltfelter, men ser på lønnsomheten for hele området. Notatet gav et litt annet bilde enn det Stortinget fikk:

Dersom oljeprisen synker med 30 prosent, og kostnadene for utvinning holdes uendret, vil nettoverdiene i Barentshavet sørøst sannsynligvis være negative, viste vurderingen.

Selv med en oljepris stigende til 120 dollar fatet var det 25 prosent sjanse for at ressursene ville være ulønnsomme. Et eventuelt overskudd var forventet å ligge på ca. 50 milliarder kroner, med betydelig usikkerhet begge veier.

Dette var imidlertid et litt annet bilde enn anslaget på mellom 50 og 280 milliarder som Stortinget fikk se.

Siden notatet ble skrevet har oljeprisen falt kraftig, fra 120 dollar fatet til rett over 40 dollar fatet i dag. Kostnadene ved utvinning har imidlertid også falt betydelig.

Flere fagøkonomer i direktoratet reagerte i 2013 på håndteringen, men fikk ikke gehør i Olje- og energidepartementet.

«Pass på at ikke Barentshavet sørøst snakkes ned»

Direktoratet fikk tidlig instruks om at en verdivurdering «klart skal indikere at vi bør åpne». Og dersom den ikke gjør det, «så bør kostnadene (tas) ut».

Det viser e-poster internt i direktoratet som blir lagt frem for Høyesterett når landets øverste domstol skal behandle klimasøksmålet mot staten i november.

Til slutt blir den nye verdivurderingen droppet fra konsekvensutredningen som Stortinget fikk.

Interne e-poster mellom direktoratet og departementet viser at den også blir fjernet fra ressursrapporten som regelmessig oppgir status for oljeleting på norsk sokkel. Ressursrapporten kan påvirke utfallet av en åpningsprosess.

I et utkast til ressursrapporten får direktoratet denne beskjeden i gult fra departementet: «Pass på at ikke Barentshavet sørøst blir snakket ned».

Oljedepartementets kommentarer til verdivurdering fra Oljedirektoratet

Oljedepartementets utkast til ressursrapport ble redigert hos departementet. Kommentaren i gult er fra en seniorrådgiver i leteseksjonen i Olje- og energidepartementet i 2013.

Foto: Skjermdump

I en e-post internt i direktoratet orienterer letedirektøren oljedirektøren om at avdelingsdirektør Gaute Erichsen i oljedepartementet ikke ønsker ny info før Stortinget behandler saken.

Andre e-poster mellom en seniorøkonom og en seniorrådgiver i direktoratet vitner om frustrasjon over hvordan departementet håndterte prosessen med Norskehavet og Barentshavet sørøst, som løp parallelt.

– Alvorlig lovbrudd

Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) reagerer på opplysningene som nå kommer frem.

– Den rødgrønne regjeringen holdt tilbake informasjon. Stortinget fikk ikke den kunnskapen som var tilgjengelig om risikoen for at Barentshavet sørøst ikke blir lønnsom. Det at de har hatt kunnskapen og ikke delt den går ikke an å rettferdiggjøre, sier han til NRK.

Jusprofessor Hans Petter Graver ved UiO mener det kan ha skjedd flere lovbrudd i behandlingen av saken.

– Dette er oppsiktsvekkende opplysninger, og helt uten sidestykke. Man spør seg uvegerlig om dette var en bevisst unnlatelse. Det er nesten ikke til å tro at departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset, selv om dette skulle skyldes en tabbe, sier Graver til NRK.

Hans Petter Graver

Jusprofessor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver.

Foto: Trond Stenersen / NRK

Jusprofessoren sier loven krever at det skal skje en vurdering av økonomien i oljevirksomheten før et område åpnes.

– Her er både reglene for forvaltningens saksbehandling og for behandling av rettssaker brutt. Man kan også reise spørsmål om grunnlovens regler om regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget er brutt, sier han.

Graver mener saken krever en kartlegging av hvem som har ansvaret for at Stortinget fikk misvisende opplysninger.

Beklager at rapporten blir kjent først nå

Verdivurderingen som Stortinget aldri fikk se, blir nå del av det såkalte klimasøksmålet som skal opp for Høyesterett i november.

Greenpeace og Natur og Ungdom mener staten brøt Grunnlovens miljøparagraf da Stortinget åpnet Barentshavet for ny oljevirksomhet.

Miljøorganisasjonene har hele tiden ment at vedtaket fra Stortinget var ugyldig, fordi det ikke var basert på en vurdering av nåverdi. Nå viser det seg altså at en slik beregning var gjort, men aldri nådde Stortinget.

Opplysningene nådde heller aldri tingretten og lagmannsretten da de behandlet søksmålet. Det til tross for at miljøorganisasjonene ba om å få se alle økonomiske vurderinger som var gjort.

Intern kommunikasjon som nå blir lagt fram for retten, viser at Oljedirektoratet sendte rapporten til departementet før saken skulle opp i lagmannsretten, men departementet leverte det ikke videre til partene i rettssaken.

I august i år ble det sendt over på nytt. Først da så det offentlighetens lys.

Kommunikasjonssjef i departementet, Ole Berthelsen, skriver til NRK at det var en feil i departementet som gjorde at notatet ble lagt bort.

Fredrik Sejersted

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted beklager at verdivurderingen dukker opp først når klimasøksmålet skal opp for Høyesterett.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Regjeringsadvokaten vedgår at dette er dokumenter også tingretten og lagmannsretten burde ha sett.

«Staten vil nok en gang beklage at det helt i sluttfasen av saksforberedelsen for Høyesterett dukker opp dokumenter av relevans for de ankende parters anførsler. Materialet burde vært fremlagt allerede for tingretten i 2017» skriver regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i sitt prosesskriv til Høyesterett.

Videre skriver han at «Det er ingen uenighet om at OD (direktoratet) i 2012–13 gjorde interne verdivurderinger med nåverdiberegninger, eller at OED (departementet) var kjent med dette arbeidet.»

– Var ikke viktig å ha med

– Stortinget fikk all relevant informasjon, sier tidligere oljeminister Ola Borten Moe (Sp) til NRK.

Han forteller om petroleumsfunn som Castberg, Snøhvit og Goliat på norsk side av delelinjen mot Russland, og Shtokman-feltet på andre siden.

– Da er det ikke utenkelig at det finnes noe midt imellom. Så blir jo da spørsmålet som Stortinget måtte stille seg: Var man interessert i å finne ut om vi hadde disse ressursene i Barentshavet sørøst eller ikke. Hvis ja, da må man åpne. Da må man lete.

Den tidligere oljeministeren sier verdivurderingen var et internt notat hos direktoratet. Derfor visste hverken han eller øvrig politisk ledelse om verdivurderingen.

En vurdering av nåverdi er relevant først etter at man har åpnet for leting, og har funnet noe å vurdere verdien av, mener Borten Moe.

Ola Borten Moe

Ola Borten Moe (Sp) var olje- og energiminister i 2013. I dag jobber han i OKEA, et oljeselskapet han selv var med på å opprette i 2015.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Så tror jeg Stortinget er fullt klar over at, med mindre man borer og eventuelt finner noen ting, så vet man heller ikke hva det er som er der. Sånn er det med alle typer scenarioer og modellering. Hvis du putter tull inn i den ene enden, så får du åpenbart tull ut i den andre.

Svaret fra statsråden møter lite sympati hos jusprofessor Graver:

– Selv om Staten hevder at slike anslag alltid er usikre, og at det var et politisk flertall for å åpne uansett, så er det arrogant og respektløst overfor lovverket å hevde at man kan se bort fra en slik feil. Her har Staten forbrutt seg mot sin elementære plikt til å få en sak objektivt opplyst. Departementets handlemåte bør opplagt undersøkes nærmere når rettssaken er avsluttet, sier Graver.

Nåværende kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i Olje- og energidepartementet sier til NRK at en feil i deres system gjorde at dokumentet ikke ble levert til tingretten allerede i 2017.

– Men hvorfor ble disse to rapportene så forskjellige?

– Fordi det er så stor usikkerhet rundt verdien av petroleumsvirksomhet, er det ikke et faglig grunnlag for å si at det interne arbeidsdokumentet kommer til en annen konklusjon om lønnsomheten enn det som fremgår av konsekvensutredningen. De ulike arbeidene peker på at verdien av petroleumsvirksomhet kan være stor eller liten.»

MERK: Artikkelen er oppdatert med enkelte presiseringer.

Har du tips?

Vet du mer om saken? Tips meg på e-post eller kryptert med Signal på 990 01 023.

Har vi egentlig lov til å hente opp mer olje? Dette er den historiske klimarettssaken som skal avgjøre det.

Har vi egentlig lov til å hente opp mer olje? Dette er den historiske klimarettssaken som skal avgjøre det.

AKTUELT NÅ