Listhaug fornøyd med seier i klimasøksmålet – men frykter flere slik saker vil «uthule» demokratiet

Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112, også kalt miljøparagrafen, men fikk ikke medhold i lagmannsretten.

Ugående olje- og energiminister Sylvi Listhaug er fornøyd med dommen:

— Det er bra retten har kommet frem til at tildelingen av 23. runde ikke er i strid med grunnloven. Det har staten ment hele tiden. Jeg håper ikke denne rettssaken er begynnelsen på det som kan være en uheldig trend, hvor noen vil rettsliggjøre politikken. Dersom interesseorganisasjoner taper en sak politisk og de forsøker å vinne den gjennom domstolene, mener jeg det kan bidra til å uthule demokratiet, sier hun på en av sine siste dager i jobben.

Organisasjonene sier likevel de ikke er skuffet over dommen, som for første gang anerkjenner at Norge har ansvar for utslipp fra norsk olje i utlandet.

– Dette er et stort steg i riktig retning. Lagmannsretten konstaterer at miljøparagrafen er en rettighet og at klimaendringene, som forbrenning av norsk olje i utlandet bidrar til, er relevant. Så er vi litt skuffet over at vi ikke vinner fram, men dette er et godt grunnlag for å prøve saken i Høyesterett, sier generalsekretær i Greenpeace, Frode Pleym.

– Dette er en såpass positiv dom at her tenker vi at vi trenger å gå videre. Men vi trenger en dom i Høyesterett som går enda lenger enn denne dommen, sier leder Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie.

Retten mener det var såpass rimelig grunn til å prøve saken for retten at de ikke tilkjenner miljøorganisasjonene saksomkostninger.

• Les også: Mener tingretten åpnet for å ødelegge kloden

Staten fikk medhold

Selv om retten anerkjenner at miljøparagrafen gir visse materielle rettigheter, mener den at 23. konsesjonsrunde i Barentshavet ikke går over grensen for hva vi kan utsette klimaet for.

– Når det gjelder risikoen for lokale miljøskader, er denne for lav til å kunne innebære brudd på Grunnlovens paragraf 112, heter det i dommen.

Det ble særlig lagt vekt på at det i dag er usikkert om det vil bli gjort drivverdige funn og om vedtaket vil føre til utslipp, skriver lagmannsretten i en pressemelding.

Staten har hele tiden stått fast ved at dette er en politisk sak som avgjøres av folkevalgte politikere, ikke i domstolene. Staten mener også at miljøparagrafen handler om generelle, overordnede mål og prinsipper, og kan ikke tolkes slik at den gir konkrete rettigheter til hver enkelt av oss.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er fornøyd med at staten vant frem, og at dommen ikke stenger for fremtidig letevirksomhet på norsk sokkel. Men han mener miljøorganisasjonene også har grunn til å være fornøyde:

– Det er en omfattende og grundig dom. På en del punkter når det gjelder tolking av paragraf 112, går lagmannsretten lenger enn det staten anførte som sin første påstand, sier Sejersted til NRK.

– Samtidig sier retten at det er høy terskel for å si at grunnloven er brutt, og at domstolene må vise varsomhet ved å overprøve dette. Særlig gjelder dette vedtak som Stortinget og regjeringen har behandlet grundig. Det var tilfellet i denne saken, hvor det var et vedtak som hadde støtte ikke bare fra regjeringen, men fra et bredt flertall på Stortinget, legger han til.

Argumenterte med basis i Parisavtalen

Miljøparagrafen i Grunnloven sier at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, og at det er statens ansvar å sikre denne retten også for etterslekten.

Miljøorganisasjonene mener staten brøt Grunnloven da det ble delt ut ti tillatelser for oljeutvinning i Barentshavet i 2015. De mener oljelisensene vil føre til en økning i oljeproduksjonen, som vil gjøre at utslippene blir så høye at vi ikke når det globale målet i Parisavtalen om maks 1,5 graders oppvarming.

Miljøorganisasjonene tapte saken i første runde i tingretten.

Fremtidsutsikter

Ketil Lund, tidligere høyesterettsdommer og medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon, som støtter klimasøksmålet, mener dommen gir inntrykk av at retten måtte anstrenge seg for å gi staten medhold, og at den gir myndighetene en veldig stor skjønnsmargin for å treffe vedtak.

– Jeg hadde ingen voldsomme forhåpninger til at domstolen, i en sak som nettopp angår Olje-Norges sjel, og utfordrer de høyeste politiske myndigheters avgjørelser, at vi skulle få medhold. Domstolene blir påvirket av tidens vinder, som vi alle, og tidens vinder har jo vi i ryggen. Det er ikke et helt uvesentlig trekk ved hvordan det kommer til å gå i fremtiden, sier Lund til NRK.

Professor i naturressurs- og miljørett ved Universitet i Bergen, Ernst Nordtveit karakteriserer dommen som balansert og god ut fra en rettslig vurdering, og er ikke overrasket over utfallet. Samtidig tror han ikke Høyesterett vil se på saken vesentlig annerledes enn det lagmannsretten gjorde.

– Det skjer jo hele tiden en utvikling i kunnskapsnivået om klimaet, men gitt at det ikke skjer noe helt banebrytende nytt på dette, så vil jeg anta at rettsprinsippene og tolkningen fra lagmannsretten i stor grad vil stå seg i Høyesterett, sier Nordtveit.