Høie: – Det er lys i enden av tunnelen

De første vaksinedosene kan komme til Norge rett over nyttår. Hvis alt går som planlagt, kan vi få en mer normal hverdag i sommer, sier helseminister Bent Høie.

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Fire vaksiner er nå til vurdering hos EMA, og første godkjenning kan komme rundt nyttår.

– En godkjenning der betyr at den er godkjent i Norge. VI håper å kunne tilby de første dosene tidlig neste år. Norge vil få opptil 2,5 millioner doser i første kvartal. Det betyr at 1.250.000 mennesker kan få to doser hver. Det utgjør over 70 prosent av alle i risikogruppen og helsepersonell som jobber med pasientkontakt.

– Da vil vi til påske være i en helt annen situasjon enn i dag, sier Høie.

Palmesøndag faller på 28. mars neste år.

– Mer normalt mot sommeren

Bent Høie

Helseminister Bent Høie (H)

Foto: Jil Yngland / NTB

I går kom meldingen om at vaksineprodusenten Pfizer bare klarer å levere halvparten av vaksinene de hadde regnet med før nyttår. Planen var å levere 100 millioner doser.

Selskapet mener imidlertid leveranseproblemene ikke vil få konsekvenser for planen om å levere 1 milliard vaksiner i 2021.

– Vi forventer god tilgang i løpet av første halvår. Da vil vi kunne få en mer normal hverdag igjen til sommeren, men det avhenger av hva som blir godkjent, sier Høie.

Høie håper mange vil ta vaksinen, men understreker at vaksinen blir gratis, og at det blir frivillig å vaksinere seg.

NRK forklarer

Når og hvordan får vi nordmenn vaksine mot korona?

Vaksineringen startet 27. desember, da Svein Andersen (67) fikk Norges første koronavaksine.  

Hvordan skjer vaksineringen?

De som får tilbud om vaksine, blir kontaktet. 

Man får først en dose, så en dose til etter tre uker. 

Vaksinen er frivillig og den er gratis. 

Hvem får vaksine først?

De eldste får først, de som bor på sykehjem er prioritert. Så de over 64 år, samt yngre som har underliggende sykdommer. Deretter helsepersonell.

Før påske er planen at 70 % av folk i risikogruppen skal være vaksinert. Det avhenger av at Norge får nok vaksinedoser til det.

 

Hvordan vet jeg om jeg er prioritert og får vaksinen?

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen. 

Er du ikke i risikogruppen, får du trolig tilbud om vaksine mellom påske og sommeren. 

Det kommer ulike vaksiner. Kan jeg velge hvilken jeg vil ha?

Helsemyndighetene bestemmer det ut fra hvilke vaksiner som er tilgjengelige og hvilke som egner seg best til ulike grupper. 

Hvis jeg ikke får tilbud om vaksinen - kan jeg likevel få den hvis jeg betaler selv?

Nei, det er ikke mulig å kjøpe seg fremover i køen. 

Hva med bivirkninger?

Myndighetene har lovet å være åpne om eventuelle bivirkninger når de får informasjon om det. Så langt under testing er det ikke meldt om alvorlige bivirkninger på vaksinene som er mest aktuelle for Norge. 

Følger ekspertenes råd

Folkehelseinstituttets ekspertutvalg konkluderte i november med at eldre og syke bør få koronavaksinen først.

Utvalget mener at hensynet som veier tyngre enn alt annet når vaksinen rulles ut, er å hindre alvorlig sykdom og dødsfall.

Regjeringen slutter seg til vurderingen.

– Det vil ikke være nok vaksiner til alle med en gang. Det viktigste er å redusere risiko for død og alvorlig sykdom. Tilbudet vil derfor gå til risikogrupper først, deretter helsepersonell. Vi må prioritere, men det er bare i begynnelsen, sier Høie.

Prioriteringen kan bli endret hvis smitten øker.

Hallvard Sandberg forklarer hvordan de nye vaksinene mot covid-19 fungerer.

Hallvard Sandberg forklarer hvordan de nye vaksinene mot covid-19 fungerer.

Kontakter risikogrupper

1,3 millioner nordmenn er enten over 65 år eller har sykdommer som øker risikoen for alvorlig sykdomsforløp.

– Vi får ikke hverdagen tilbake med en gang vaksineringen er i gang. Det er fortsatt behov for smitteverntiltak mens det er i gang. Vi må ta en ting av gangen, sier Høie.

De som prioriteres i første runde, vil bli kontaktet. Man trenger ikke å melde seg selv.

Smitteverndirektør Geir Bukholm opplyser at beboere på sykehjem, personer over 65 år og personer med en eller flere sykdommer som øker risikoen for alvorlig sykdomsforløp, står øverst på lista.

– Hele risikogruppen kan ikke dekkes samtidig. For å løse det, må man ha enda mer detaljerte prioriteringer. Det kommer vil tilbake til når vi har en godkjent vaksine, og vet hvor mange doser vi får i første omgang, sier Bukholm.

Kommunene får ansvaret for å gjennomføre vaksineringen. De vil få en «ganske detaljert» håndbok allerede neste uke.

– Vi starter med sykehjemmene og går aldersmessig nedover. Alder er en fremtredende risikofaktor i seg selv. Når vi kommer ned til 65, følger vi grupperinger nedover med de som har underliggende sykdommer som disponerer for et alvorlig forløp, sier Bukholm.

Vil ha flere svar

Direktør Audun Hågå i Legemiddelverket sier det vil være mye man ikke vet når en vaksine får en midlertidig godkjenning.

Norske myndigheter vil derfor kreve at produsentene fortsetter med sine studier.

– Det er en rekke ting vi nå ønsker svar på. Hvordan er effekten innen de prioriterte risikogruppene? Hvis du blir syk selv om du har tatt vaksinen, blir det da et lettere sykdomsforløp? Hindrer den at du smitter andre? Og hvilke bivirkninger er det? sier Hågå.

Det er foreløpig ikke mulig å utelukke sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer lenge etter vaksineringen.

– Vi skal være åpne om alt som rapporteres, sier Hågå.

Noen er skeptiske til å ta en nyutviklet koronavaksine. Hva skiller denne vaksinen fra svineinfluensavaksinen?

Noen er skeptiske til å ta en nyutviklet koronavaksine. Hva skiller denne vaksinen fra svineinfluensavaksinen?

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at dere koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen er i fase 3 av utviklingen.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette er viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norrge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 27.01.2021
1 855
Smittede/uke
122
Innlagte
550
Døde
78 100
Vaksinerte

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger