Korona-vaksinen fra Pfizer bruker ny metode som aldri er prøvd på mennesker

Korona-vaksinen til Pfizer vil etter alt å dømme bli tilgjengelig for nordmenn. Det er en helt ny type vaksine, som aldri før er brukt på mennesker utenom medisinsk testing.

FILE PHOTO: Vials and medical syringe are seen in front of Pfizer logo in this illustration

De foreløpige testresultatene, viser at vaksinen fra Pfizer er 90 prosent effektiv.

Foto: Dado Ruvic / Reuters

Billedlig sagt, sender vaksinen biologiske bokstaver inn i kroppen din.

Legemiddelselskapet Pfizer har laget den nye vaksinen sammen med det tyske selskapet Biontech. Det tyske selskapet har utviklet vaksinen, og så har legemiddelgiganten Pfizer bidratt med musklene som skal til for å videreutvikle og teste den.

At de nå melder om gode resultater, blir regnet som en milepæl i pandemien. De er blant de aller første som har kommet så langt i arbeidet med en vaksine mot covid-19.

Slik virker den

For at en vaksine skal virke, må den få kroppen til å lage antistoffer. Antistoffer er små proteiner som setter seg fast på fremmede ting som har kommet inn i kroppen, i dette tilfellet koronaviruset. Når antistoffet fester seg på viruset, blir viruset ufarlig. Det slutter å virke.

Pfizers vaksine forteller kroppen at den skal produsere et protein som fester seg på taggene på koronaviruset. Slik mister viruset effekten.

Koronaviruset er dekket med pigger som kan få det til å se ut som en krone.

Koronaviruset er dekket med pigger. Vaksinen ber kroppen produsere proteiner som kan feste seg til disse, og dermed ufarliggjøre viruset.

Foto: NEXU Science Communication

Man kan sammenligne det med at man får tyggegummi på taggene på en husnøkkel. Da virker den dårlig.

Det spesielle

Det som skiller denne vaksinen fra andre, er at den bare gir informasjon til cellene i kroppen. Denne informasjonen er nøye sammensatte kjemikalier, kall dem gjerne en form for biologiske bokstaver. De narrer immunforsvaret ditt til å tro at det har kommet koronavirus på besøk. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om det hadde møtt ekte koronavirus.

Vaksinen er basert på systemet cellene våre har for å kunne bygge ting. Dersom en celle trenger en spesiell byggekloss, blir det sendt en instruks om det til ribosomene, fabrikkene i cellene som produserer proteiner.

OAftxNLLo54

Pfizer regner med at vaksinen er klar for godkjenning i slutten av november.

Foto: PFIZER / Reuters

Det vaksinen gjør, er altså å gi instrukser til ribosomene. Det ribosomene blir bedt om å gjøre, er å produsere proteiner fra koronaviruset. Disse proteinene oppdages av immunforsvaret i kroppen, som begynner å jobbe.

mRNA

Selve kjernen i den nye vaksineteknologien er mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre». Det er RNA som er de biologiske bokstavene. De blir brukt til å skrive ut informasjon som ligger i arvematerialet til alt levende.

Inne i cellen er det en slags skanner som analyserer arvematerialet og lager mRNA. Når et virus kopierer seg selv inne i en celle, så har den lurt cellen til å lage mRNA.

Vaksinen er bare mRNA. Den er altså bare informasjon.

Dersom vaksinen blir godkjent for bruk, er det en milepæl på flere måter. Det er første gang mRNA-«metoden» brukes på mennesker utenfor testing.

mRNA

Grafisk framstilling av mRNA.

Foto: Wikimedia

Som å gi kroppen en ny app

På samme måte som en telefon får beskjed om å gjøre noe nytt gjennom å gi den en ny app, så får cellene beskjed om å gjøre noe nytt ved å gi dem mRNA.

Vaksinen er mRNA som ligger beskyttet inne i en liten kule av fett. Blandingen blir sprøytet inn i muskelcellene i deltoid-muskelen i overarmen. Muskelcellene får beskjed om å produsere S-proteinet fra koronaviruset.

Virus Outbreak Vaccine Pfizer

Vaksinen fra Pfizer er en av de Norge får tilgang til.

Foto: AP

S-proteinet er altså «tappene» som stikker ut av koronaviruset.

Det er disse tappene koronaviruset bruker til å trenge seg inn i cellene, og er derfor et viktig mål for kroppens immunforsvar. Immunforsvaret ønsker å blokkere disse tappene slik at koronaviruset ikke kan komme inn i cellene. Etter vaksinering blir det sendt ut mange kopier av S-proteinet fra cellene som har blitt invadert av vaksinen.

Immunforsvaret oppdager disse, og begynner produksjonen av spesialiserte immunforsvarsceller. Disse cellene gjør to ting: De produserer antistoffer mot koronaviruset, og de husker at det fremmede proteinet har vært på besøk.

Når dette proteinet kommer neste gang, på overflaten av et ekte koronavirus, så reagerer immunforsvaret raskt og den vaksinerte unngår sykdom.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt