Korona-vaksinen fra Pfizer bruker ny metode som aldri er prøvd på mennesker

Billedlig sagt, sender vaksinen biologiske bokstaver inn i kroppen din.

Legemiddelselskapet Pfizer har laget den nye vaksinen sammen med det tyske selskapet Biontech. Det tyske selskapet har utviklet vaksinen, og så har legemiddelgiganten Pfizer bidratt med musklene som skal til for å videreutvikle og teste den.

At de nå melder om gode resultater, blir regnet som en milepæl i pandemien. De er blant de aller første som har kommet så langt i arbeidet med en vaksine mot covid-19.

Slik virker den

For at en vaksine skal virke, må den få kroppen til å lage antistoffer. Antistoffer er små proteiner som setter seg fast på fremmede ting som har kommet inn i kroppen, i dette tilfellet koronaviruset. Når antistoffet fester seg på viruset, blir viruset ufarlig. Det slutter å virke.

Man kan sammenligne det med at man får tyggegummi på taggene på en husnøkkel. Da virker den dårlig.

Det spesielle

Det som skiller denne vaksinen fra andre, er at den bare gir informasjon til cellene i kroppen. Denne informasjonen er nøye sammensatte kjemikalier, kall dem gjerne en form for biologiske bokstaver. De narrer immunforsvaret ditt til å tro at det har kommet koronavirus på besøk. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om det hadde møtt ekte koronavirus.

Vaksinen er basert på systemet cellene våre har for å kunne bygge ting. Dersom en celle trenger en spesiell byggekloss, blir det sendt en instruks om det til ribosomene, fabrikkene i cellene som produserer proteiner.

Det vaksinen gjør, er altså å gi instrukser til ribosomene. Det ribosomene blir bedt om å gjøre, er å produsere proteiner fra koronaviruset. Disse proteinene oppdages av immunforsvaret i kroppen, som begynner å jobbe.

mRNA

Selve kjernen i den nye vaksineteknologien er mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre». Det er RNA som er de biologiske bokstavene. De blir brukt til å skrive ut informasjon som ligger i arvematerialet til alt levende.

Inne i cellen er det en slags skanner som analyserer arvematerialet og lager mRNA. Når et virus kopierer seg selv inne i en celle, så har den lurt cellen til å lage mRNA.

Vaksinen er bare mRNA. Den er altså bare informasjon.

Dersom vaksinen blir godkjent for bruk, er det en milepæl på flere måter. Det er første gang mRNA-«metoden» brukes på mennesker utenfor testing.

Som å gi kroppen en ny app

På samme måte som en telefon får beskjed om å gjøre noe nytt gjennom å gi den en ny app, så får cellene beskjed om å gjøre noe nytt ved å gi dem mRNA.

Vaksinen er mRNA som ligger beskyttet inne i en liten kule av fett. Blandingen blir sprøytet inn i muskelcellene i deltoid-muskelen i overarmen. Muskelcellene får beskjed om å produsere S-proteinet fra koronaviruset.

S-proteinet er altså «tappene» som stikker ut av koronaviruset.

Det er disse tappene koronaviruset bruker til å trenge seg inn i cellene, og er derfor et viktig mål for kroppens immunforsvar. Immunforsvaret ønsker å blokkere disse tappene slik at koronaviruset ikke kan komme inn i cellene. Etter vaksinering blir det sendt ut mange kopier av S-proteinet fra cellene som har blitt invadert av vaksinen.

Immunforsvaret oppdager disse, og begynner produksjonen av spesialiserte immunforsvarsceller. Disse cellene gjør to ting: De produserer antistoffer mot koronaviruset, og de husker at det fremmede proteinet har vært på besøk.

Når dette proteinet kommer neste gang, på overflaten av et ekte koronavirus, så reagerer immunforsvaret raskt og den vaksinerte unngår sykdom.