Informasjonen kommer frem i meldinger mellom en agent fra E-tjenesten og det politiet mener er Arfan Bhatti.
To uker etter terrorangrepet den 25. juni chattet de to på meldingsplattformen Telegram.
Politiet mener det er den kjente islamisten Arfan Bhatti som skjulte seg bak brukernavnet «Shaheen». Bhatti nekter for dette.
Agenten sier det er trist at Matapour ikke hadde shahadah. Det er et ord som blir brukt om martyrdøden i islam.
«Ja», svarer det som skal være Bhatti, «det var hans ønske».
Tanken er at de som kjemper og dør for Guds sak blir ført direkte til paradis. For mange jihadister er det derfor et mål å dø under terrorangrepet.
Etter det NRK er kjent med har etterforskningen lagt til grunn at shahadah i denne konteksten kan oversettes til martyrdom.
Aktoratet kan ikke trekke slutning
Aktor Sturla Henriksbø sier til NRK at deler av bevismateriale kan peke mot at Matapour ønsket å bli drept i angrepet.
– I noe av det meldingsmaterialet som kommer til å bli lest opp de neste dagene, er det en melding som kan peke mot at noen mener at det var hans intensjon. Så er det andre beviser i saken som kan peke i en annen retning. Vi har ikke et grunnlag nå for å kunne trekke noen helt absolutte slutninger om hva han hadde tenkt å gjøre.
Meldingene mellom E-tjenestens agent og det politiet mener er Aisha Shezadi Kausar og Arfan Bhatti blir tema i retten de neste dagene.
Rettssaken mot terrortiltalte Matapour er nå inne i sin tredje uke.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, skal vitne i retten fredag.
Matapours forsvarer, advokat Marius Dietrichson, sier til NRK at han har et sterkt ønske om å spørre deltagerne i samtalen om hva de har ment og sagt.
– Det er fremholdt at de omtaler min klient, Matapour. Han har ikke villet forklare seg, så jeg har ingen informasjon om hva han skulle og hva han ville. Vi gjør vårt beste i å forstå bevisene i saken, systematisere det og prøve å komme til bunns på den måten.
Parfyme og tannkvist kan peke i samme retning
NRK har tidligere skrevet at Matapour kjøpte parfyme og en kvist til å rense tennene torsdagen før terrorangrepet.
At terrorister bruker parfyme i forbindelse med angrep er ikke et ukjent fenomen. Dette er også noe som kan knyttes til et ønske om martyrdød.
– Når jihadister tar på parfyme før et angrep eller en militæroperasjon – for det finnes det mange eksempler på – handler det som regel om å pynte seg for det de ser på som det forestående møtet med de vakre kvinnene i paradis, har terrorforsker Thomas Hegghammer ved Universitet i Oxford tidligere sagt til NRK.
Aktor Henriksbø har også lagt merke til kjøpene.
– De kan selvfølgelig tolkes i retningen av at dette var forberedelseshandlinger til det terrorangrepet som skulle skje. Men vi kan ikke konkludere absolutt om det var av den grunn at han gjorde de grepene.
– Hadde andre mål i tankene
Natt til lørdag 25. juni 2022 gikk Matapour til angrep på London pub og Per på hjørnet i Oslo sentrum. Han drepte to personer og skadet mange.
Men i chattemeldingene hevder det som skal være Bhatti at Matapour hadde «mange andre mål» i tankene.
Etterforskningen har ikke klart å avdekke om dette stemmer eller ikke.
– Vi vet dessverre ikke noe sikkert om han hadde tenkt å oppsøke flere mål. Men han hadde i alle fall nok ammunisjon og våpen til å gjøre betydelig mer skade enn det han rakk å gjøre, sier aktor Henriksbø til NRK.
I meldingene sier det politiet mener er Bhatti at Matapour hadde som mål å drepe så mange vantro som mulig. Han sier også at Matapour hadde sverget troskap til IS.
Han skrev også at Matapour hadde mange andre mål i tankene – og han ville fortsette å søke martyrdøden.
Arfan Bhattis forsvarer, John Christian Elden, skriver at Bhatti benekter å ha deltatt i en samtale med agenten.
– Så det er vanskelig for han å mene noe om politiets og E-tjenestens teorier, men jeg merker meg at dette er samme kommunikasjon der den angivelige agenten oppfordrer til terroraksjoner. Det reiser mange både faktiske og rettslige spørsmål som jeg regner med blir belyst i retten, skriver Elden til NRK.
Mener vitner i Pakistan knytter Bhatti til konto
Onsdag vitnet etterforskingsleder Geir Gjerde Knutsen om reisen politiet foretok til Pakistan i månedsskiftet januar/februar 2024. Her foretok de fire vitneavhør.
Blant dem var et vitne som bekreftet å ha lånt bort telefonen sin til Bhatti sommeren 2022.
– Det nummeret kan vi lenke til kontoen i materialet fra e-tjenesten, sa Knutsen.
Politiet mener også å ha funnet spiret på en moske i Gujrat i Pakistan, som er brukerbildet på kontoen til «Shaheen», som politiet mener tilhører Bhatti.
– Vitner fortalte at Bhatti pleide å be fast i den moskeen.
Elden mener påstandene til politiet høres ut som indirekte indisier.
– Det er interessante påstander som jeg håper Bhatti gis anledning til å svare på. Han har lenge lurt på hvorfor norsk politi kobler han til saken, som han fastholder at han ikke er involvert i.
Tiltalt
Zaniar Matapour (44)
- Tiltalt for grov terrorhandling, med en øvre strafferamme på 30 år.
- Norsk-iransk av kurdisk opphav. Han var 12 da han og familien kom som flyktninger til Bergen i 1991.
- PST har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.
De siktede
Arfan Bhatti
Siktet for medvirkning til grov terror.
Bhatti forlot Norge 7. juni 2022, og ble pågrepet i Pakistan i etterkant av terrorangrepet. Norske myndigheter har ønsket ham utlevert. Bhatti har motsatt seg utlevering, og fordi det ikke finnes noe utleveringsavtale, er prosessen komplisert.
Bhatti hadde kontakt med Matapour før terrorangrepet, men sier han ikke har hatt noe med angrepet å gjøre. De to ble stoppet av politiet i Oslo i april da de fulgte etter SIAN-leder Lars Thorsen. Thorsen skulle brenne koranen utenfor en moské. Bhatti og Matapour hadde kniv i bilen.
- 14. juni la han ut et bilde av et brennende regnbueflagg på sin Facebook-side. Han la også ut et sitat som kan tolkes som en oppfordring til drap på homofile.
Aisha Shezadi Kausar (32)
- Siktet for medvirkning til grov terror.
- Politiet mener hun forsøkte å hjelpe til med å etablere kontakt mellom norske islamister og noen i terrorgruppa IS i dagene før angrepet i Norge. Ifølge siktelsen er det hun som står bak meldingene som førte til at E-tjenesten varslet PST om et forestående terrorangrep i Oslo.
- Kausar bor nå i et telt i den kurdiske fangeleiren Roj nordøst i Syria, sammen med sønnen sin. Kurdiske selvstyremyndigheter sier Kausar selv avgjør om hun vil bli utlevert til Norge. Hun erkjenner ikke straffskyld for det hun er siktet for.
Mann (36)
- Norsk-pakistaner siktet for medvirkning til grov terror.
- Matapour hadde med telefonnummeret til mannen på en lapp i lomma da han utførte terrorangrepet.
- Forsvarer Øyvind Bratlien har sagt at det ikke er mulig å vite hvorfor Matapour hadde tatt med seg nummeret til 36-åringen, men at de er bekjente.
- Politiet har en teori om at 36-åringen kan ha hjulpet Matapour med å skaffe våpen før angrepet. Mannen erkjenner ikke straffskyld.
Mann (47)
- Mannen har somalisk statsborgerskap. Han er siktet for medvirkning til grov terror.
- Telefonnummeret til mannen ble funnet i lomma til Matapour etter angrepet.
- Leiligheten til 47-åringen er den siste kjente boligen Matapour var i før angrepet skjedde.
- Matapour spilte inn en baya – et troskapsløfte til IS – i leiligheten, før han tok taxi til Oslo sentrum.
- Han nekter straffskyld.