Den første dagen av den siste rettssaken mot mulla Krekar ble tirsdag avholdt i Oslo tingrett. Tiltalen mot Krekar denne gang er tredelt, og det ene tiltalepunktet omhandler brudd på straffelovens paragraf 147 c, første ledd.
Straffelovens paragraf 147 er også kjent som terrorparagrafen.
Aktoratet mener Krekar i sine taler til tilhørere på nettstedet PalTalk har oppfordret til å iverksette drap, med den hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning, og å tvinge offentlige myndigheter til «å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet».
- Les også:
- Les også:
– Jihadistisk og islamistisk retorikk
For å vise hvordan Krekar har truet det norske folk, brukte aktor Marit Bakkevig store deler av den første rettsdagen på å lese opp sitater fra Krekar i retten. I tillegg ble det i over to timer spilt av en tale Krekar holdt til sine tilhørere på nettstedet PalTalk 24. mars, to dager før dommen i den forrige straffesaken falt.
Lars Gule er norsk filosof, samfunnsdebattant og postdoktorstipendiat. Han har skrevet bok om ekstremisme, og fulgte den første dagen av rettssaken fra tilhørerbenken.
– Som forsker er det veldig intressant å høre på hvordan islamister og jihadister organiserer seg. Dette er klassiske eksempler på jihadistisk og islamistisk retorikk, sier Gule.
– Men er det straffbart?
– I de to timene vi får høre med foredrag får vi høre en rekke synspunkter av generell og spesiell karakter. Vi får høre om Krekars situasjon, og om den frigjøringskampen han ønsker å føre. Det er politisk reaksjonær retorikk, og spørsmål om mulige strategier drøftes, sier Gule, og legger til:
– For å vite om dette er ment som trusler, må man nesten inn i Krekars hode. Det er åpenbart tvil om dette er trusler i strafferettslig forstand, og i så fall bør han frifinnes på det første punktet i tiltalen, sier Gule.
- Les også:
- Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mulla Krekar nektet å svare på anklagene i den første dagen av rettssaken i Oslo tingrett.
Foto: Martin H. W. Zondag / NRK«Da kaster en av dem en håndgranat»
I talen som ble spillt av i Oslo tingrett tirsdag snakker Krekar blant annet om konsekvensene som kan komme dersom han blir drept eller satt i fengsel.
«Men hvis det skjer noe reaksjon som ingen har styrt og satt i gang, hvis man i så fall gir mandat/fullmakt til folket og du sier til dem ”gjør det på den måten dere kan gjøre det på” da vil enhver person helt sikkert selvfølgelig gjøre det på den måten vedkommende selv ønsker.»
Og videre:
«Da kaster en av dem en håndgranatbombe. En annen .. (...)... planlegger en selvmordsaksjon. En annen bærer en kniv i hånden og sier ”jeg skal drepe den første nordmann jeg møter”. Så hvordan kan vite hva slags reaksjoner dommen kan medføre?»
Aktor Bakkevig og påtalemyndigheten mener altså at dette er straffbart, og viser til at uttalelser som oppfordrer til eller øker sjansene for terrorhandlinger er straffbare, i henhold til straffelovens paragraf 147.
Nekter å forklare seg
Det å komme inn i Krekars hode kan vise seg å bli vanskelig, ettersom han selv konsekvent nektet å uttale seg under den første dagen av rettssaken.
Ifølge Krekars forsvarere skyldes dette dårlige erfaringer med norsk rettsvesen. Forsvarerne sier og at Krekar ikke erkjenner straffskyld, og at han ikke mente å true noen med uttalelsene på PalTalk. Krekar signaliserte imidlertid at han kan komme til å ta ordet senere i rettssaken.
Gule mener to nyere rettsavgjørelser gir forsvarerne gode argumenter når det gjelder frifinnelse. To saker som forsvarer Brynjar Meling også har signalisert at han vil bruke som en del av Krekars forsvar.
– Det er absolutt interessant å se på sakene med Krane og Berge, sier Gule.
- Les også:
Løslatt etter politidrap-blogging
I juni valgte påtalemyndigheten å ikke straffe Demokratenes tidligere ordførerkandidat i Kristiansund, Håvar Krane, for å ha fremsatt trusler mot regjeringen i fjor vinter. Statsadvokat Marit Bakkevig, som også er aktor denne saken, samt Krekars siste møte med norsk rett, forklarte at saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.
Torsdag i forrige uke avviste også Høyesterett at ytringer på internett er å anse som offentlige slik regjeringen har forutsatt. Dermed kunne ikke bloggeren Eivind Berge varetektsfengsles for sine uttalelser om politidrap.
– Det virker rart at det ikke skal være straffbart å skrive at man vil drepe politimenn, mens det skal være straffbart å si at noen kan komme til å gjøre noe dersom jeg blir fengslet, sier Gule.
Det er imidlertid juridiske forskjeller i de tre sakene, noe Gule også presiserer. Det er blant annet en forutsetning at oppfordring til vold - som Berge var siktet for - skjer offentlig, noe Høyesterett mener en blogg ikke er.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bloggeren Eivind Berge kunne ikke straffes etter å ha skrevet om politidrap, mener Høyesterett.
Foto: Bernt Baltzersen / NRK– Bra at aktor spiller så mye
Gule understreker at han ikke er jurist, og bruker samtidig anledningen til å rose aktoratet for måten Krekars uttalelse ble lagt frem på tirsdag.
– Påtalemyndigheten har i dag gjort det en påtalemyndighet skal gjøre, men som ofte ikke gjøres. Man har lagt frem sakene i en kontekst. Det er nettopp denne konteksten jeg mener gjør at det blir tvil om dette er straffbart, sier Gule.
Også forsvarer Brynjar Meling berømmet aktoratet for måten Krekars sak ble presentert på tirsdag.
– Krekar velger å ikke forklare seg, og det har han rett til. Derfor er det bra at aktor spiller av så mye av talene, slik at man får satt det litt i kontekst.
Dømt til fem års fengsel
Anklagene med bakgrunn i paragraf 147 c har en strafferamme på seks års fengsel. I tillegg er Krekar tiltalt for trusler mot tre kurdere som var fornærmet i den forrige straffesaken, samt angrep på en TV2-fotograf. Disse punktene i tiltalen vil behandles nærmere onsdag og torsdag.
En eventuell dom vil komme i tillegg til de fem årene med fengsel Krekar ble dømt til Oslo tingrett i mars. Krekar anket dommen på stedet.
Ankesaken er berammet til oktober. Ifølge forsvarerne er dette gjort slik at man kan behandle begge sakene samtidig.
