Den 23. september ble Arfan Bhatti internasjonalt etterlyst.
Den gang sa politiet kun at islamisten var siktet for «medvirkning til terror».
Nå kan NRK fortelle at Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror. Dette er en alvorlig siktelse, der den maksimale straffen er 30 år.
30 års strafferamme for grov terror ble vedtatt av Stortinget i 2009, men trådte i kraft senere.
I tillegg er Bhatti siktet for fire andre forhold: Medvirkning til drap, medvirkning til drapsforsøk, terrorforbund og drapsforbund.
Det forteller politiadvokat Børge Enoksen i Oslo politidistrikt til NRK.
Forklarer siktelsene med prinsipp
Politiadvokat Enoksen forklarer den omfangsrike siktelsen med det såkalte spesialitetsprinsippet.
Prinsippet sikrer at personer ikke blir utlevert for et forhold, og straffeforfulgt for et helt annet.
– Da vi begjærte ham utlevert måtte vi sikre oss at de mulighetene vi så for oss som kunne bli aktuelle ved en straffeforfølging av ham ble omhandlet av siktelsen, sier Enoksen til NRK.
Politiet har altså «sikret» seg og tatt med alle straffebud de mener kan bli aktuelle i en eventuell tiltale.
– På den måten vil retten eventuelt stå fritt til å vurdere om denne terrorhandlingen er grov eller ikke, utdyper Enoksen.
Advokat Svein Holden er Bhattis forsvarer.
Advokat Svein Holden har tidligere sagt at Bhatti nekter for å ha noe med skytingen i Oslo å gjøre.
Foto: Tore Meek / NTB scanpixHolden hadde ikke anledning til å kommentere saken lørdag, men har tidligere sagt til NRK at Bhatti nekter for å ha noe med skytingen å gjøre.
Noe av grunnlag for siktelse er mediefil
Arfan Bhatti var ikke i landet da skytingen skjedde. Ifølge politiet er det digitale spor som peker i hans retning.
NRK vet at en mediefil Bhatti skal ha sendt er sentral i saken.
Ifølge VG sverget terrorsiktede Zaniar Matapour troskap til IS i denne mediefilen. Kort tid etter skytingen skal Bhatti ha lastet opp og sendt eden til en person han trodde var en IS-leder. I virkeligheten var personen en agent på oppdrag fra E-tjenesten.
Politiadvokat Enoksen sier til NRK at dette er noe av grunnlaget for siktelsen mot islamisten.
– Det har kommet frem at Bhatti skal ha sendt en lydmelding av Matapour til noen han trodde var en IS-leder. Hva kan du si om det i dag?
– En del av informasjonen som har kommet frem i media danner noe av grunnlaget for at han er siktet i saken, svarer politiadvokaten.
Eneste som er siktet for grov terror
To andre menn er også siktet for medvirkning til en terrorhandling, men ikke for grov terror.
– Betyr det at politiet mener Bhatti har en mer sentral rolle enn de øvrige?
– Vi kan ikke på dette stadiet gå inn og skille mellom de siktede. Det er et utslag av spesialitetsprinsippet at det ligger flere bud i siktelsen mot Bhatti enn de andre, svarer Enoksen.
To personer ble drept i terrorangrepet. 262 personer har status som fornærmet.
Internasjonalt etterlyst
Bhatti har vært i Pakistan siden den 8. juni i fjor.
En knapp uke senere la han ut et bilde av et brennende regnbueflagg på sin Facebook-profil. Bhatti la også ut religiøse tekster som oppfordrer til drap på homofile.
Myndighetene håpet lenge at islamisten ville vende tilbake til Norge etter sommerferien. Norsk politi forsøkte også å få pakistanske myndigheter til å pågripe ham. Til slutt valgte politiet å etterlyse ham internasjonalt.
Den 26. september ble Bhatti tatt av pakistanske myndigheter.
NRK har tidligere snakket med islamistens familie i Pakistan, som forteller at Bhatti ble sporløst borte den aktuelle datoen.
