Tidligere PST-sjef om avlysning: – Det var vilje til å slå til igjen

– Vi hadde informasjon om at det man hadde oppnådd i dette angrepet ikke var fullført. Det hadde stort potensial, vi var overrasket over potensialet, og nye liv kunne gå tapt. Det var vilje til å slå til igjen, sier tidligere PST-sjef Roger Berg under en høring om 25. juni-angrepet i Oslo 2022.

Fredag ettermiddag var det Berg og tidligere politimester Beate Gangås som skulle spørres ut av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite om arbeidet før, under og etter angrepet i Oslo 25. juni 2022.

De to er nå henholdsvis pensjonist og PST-sjef.

To døde og flere ble skadet i pride-angrepet 25. juni. Over 260 personer har status som fornærmet i straffesaken.

– Vi visste at liv kunne gå tapt

Det var daværende PST-sjef Berg som i møte med regjeringen og politidirektøren anbefalte å avlyse støttemarkeringen for ofrene for angrepet.

– Vi visste at liv kunne gå tapt ut ifra den etterretningen vi hadde, og min anbefaling til politidirektøren, regjeringen og senere politimesteren i Oslo var å utsette. På grunnlag av veldig farlig informasjon som vi hadde, sier Berg.

Høringen gikk for åpne dører. Derfor vil ikke Berg utdype hva informasjonen PST hadde besto i:

– For det er veldig konkret informasjon på den etterretningen som jeg hadde på det tidspunkt. Som innebar en veldig farlig situasjon, sier Berg.

Berg sier også at han står bak sin beslutning om å anbefale avlysning. Han ønsker ikke å intervjues om saken av NRK.

Ville ikke gå imot politiet

Beslutningen om å anbefale å avlyse støttemarkeringen høstet stor kritikk.

Utvalget som fikk i oppgave å granske myndighetenes håndtering av saken, vurderte at anbefalingen var et brudd på menneskerettighetene.

Leder Dan Bjørke i Oslo pride gikk hardt ut mot beslutningen da han satt i talerstolen i høringen tidligere på dagen.

– Terrorangrepet rokket ved hele spørsmålet om tilhørighet for skeive i Norge. Derfor var det avgjørende å få til en solidaritetsmarkering rett etter terrorangrepet for å gi skeive en mulighet til å stå sammen i sorg, og for å gi storsamfunnet mulighet til å si ifra. Den muligheten fikk vi ikke, sa Bjørke.

Han sa at anbefalingen fra myndighetene presenterte en umulig oppgave for Oslo pride, som selv måtte formidle at markeringen var avlyst.

– Hvordan kan en arrangør som ikke sitter på beslutningsgrunnlaget til politiet gå mot en anbefaling, spurte Bjørke.

Han sa også avlysningen av arrangementet førte til omdømmetap for Oslo pride i det skeive miljøet.

– Det er betimelig å spørre; har vi fått en innsnevret forsamlingsfrihet i Norge fordi myndighetene ikke tør å ta den risikoen som innbyggerne er klar over at finnes? Skeive lever tross alt med denne trusselen hver eneste dag.

– Forstår at det var høye skuldre

Etter at anbefalingen fra daværende PST-sjef Berg ble gitt, ble daværende politimester Beate Gangås oppringt. Hun sier hun først ble anmodet til å anbefale avlysning av arrangementet:

– Så prøvde jeg å argumentere for hvorfor jeg fremdeles sto på beslutningen vi har tatt i Oslo, og fikk da at nå har det kommet så alvorlig informasjon fram at det er for farlig. Du må anbefale å avlyse. Da sa jeg ok, sier Gangås til NRK.

Hun sier det var krevende å få beskjeden om at hun måtte anbefale å avlyse. I telefonen fikk Gangås ikke vite hva informasjonen som gjorde at hun måtte anbefale å avlyse handlet om.

Det var nemlig for sensitivt til at det kunne videreformidles over telefon, ifølge den nåværende PST-sjefen.

Etter at Gangås hadde anbefalt å avlyse støttemarkeringen, ble hun invitert til PST, hvor hun fikk vite hva informasjonen gjaldt.

– Når du fikk vite hva informasjonen bestod i, hva tenkte du om avgjørelsen du hadde tatt tidligere da, om å anbefale avlysning?

– Det synes jeg er vanskelig i etterpåklokskapens navn. Men jeg forstår at det var særdeles høye skuldre, at man ønsket det beste for folk og ønsket å tenke på sikkerheten. Det gjorde jeg også når jeg hadde politimesterhatten på. Jeg tenkte det er tusenvis av mennesker i Oslo som har behov for å samles.

– Når du fikk informasjonen som instruksen gikk ut på, skjønte du den instruksen?

– Ja, jeg forsto mye mer av det da selvfølgelig. Men det kom fra folk jeg har stor tillit til, så det var ingen grunn til å så tvil om deres intensjoner.

– Men var du enig i den vurderingen av den informasjonen?

– Det er vanskelig å forholde meg til. Det var den beslutningen som var tatt og det måtte vi håndtere. det var det vi sto i da, sier Gangås.