Det er mye å gripe fatt ifra 25. juni-utvalgets omfattende granskingsrapport. PST kom som ventet i søkelyset, der handler kritikken om alt fra ukultur til at utvalget mener angrepet kunne vært avverget.
Men også politidirektøren må svare for seg. I rapporten blir Benedicte Bjørnland personlig holdt ansvarlig for at det skeive miljøet ble nektet å holde solidaritetsmarkering på Rådhusplassen i Oslo to dager etter angrepet.
Markering først godkjent
Mandag 27. juni ville nemlig Oslo pride arrangere en markering for å vise støtte til ofrene for angrepet. Meningen var at alle som ville skulle få delta. Kvelden i forvegen gikk Raymond Johansen ut på Dagsrevyen. «Jeg vil virkelig oppfordre Oslo-folk om å komme hit, slå ring om den skeive bevegelsen», het det fra byrådslederen.
Oslo-politiet ble naturlig nok spurt om sikkerheten. Og arrangementet ble godkjent. Dette til tross for at politiet visste at det ville komme mange mennesker, at trusselsituasjonen var uavklart, og at PST mente det var mulig med såkalte følgeangrep. Så sent som om formiddagen 27. juni konkluderte politiet i hovedstaden likevel med at det var mulig å sikre markeringen.
Politidirektøren grep inn
Overraskelsen var derfor stor da politiledelsen noen timer senere gjorde helomvending og frarådet hele solidaritetsmarkeringen. Da het det at «markeringen hadde vokst seg så stor at det ikke kunne garanteres for sikkerheten». I rapporten fra granskingsutvalget kommer det frem at dette ikke var sannheten. «Begrunnelsen må Oslo politidistrikt nærmest finne på der og da, i og med at dette er en beslutning som er truffet av politidirektøren», skriver utvalget.
Nå viser det seg nemlig at det var politidirektør Benedicte Bjørnland selv som bestemte at det hele måtte avlyses. Bjørnland fikk på et møte i regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) nye opplysninger fra PSTs fungerende sjef. Den nye informasjonen skal ha vært så oppsiktsvekkende at politidirektøren umiddelbart tok affære.
Får strykkarakter
Problemet er, ifølge utvalget, at Bjørnland tok avgjørelsen på sviktende grunnlag. «Politidirektøren bør ikke instruere politidistriktene i operative spørsmål uten detaljert kunnskap om politidistriktets situasjonsforståelse, ressurssituasjon og politifaglige vurderinger», står det å lese i rapporten.
Utvalget er også misfornøyd med at den mulige trusselen ikke ble vurdert opp mot grunnlovens bestemmelser om forsamlingsfrihet og ytringsfrihet. Og enda verre; utvalget mener at beslutningen var et brudd på menneskerettighetene fordi den «krenket mange menneskers frihet til å utøve sin ytringsfrihet».
Med andre ord får politidirektøren strykkarakter. Og det er alvorlig når du er leder for landets samlede politistyrke.
Politiet lyttet til radio
Bedre blir det ikke av at politiledelsen i Oslo måtte høre på radio for å få vite hvorfor de ble tvunget til avlyse markeringen på Rådhusplassen. I Dagsnytt 18 samme kveld gikk nemlig PST-sjef Roger Berg langt i å bekrefte NRKs opplysninger om at PST manglet oversikt over en gruppe personer i et bestemt miljø. «Kommunikasjonsmedarbeiderne i Oslo-politiet lytter til sendingen og transkriberer hans begrunnelse for anbefalingen de har gitt tidligere samme dag, men ikke tidligere har fått noen begrunnelse for», står det å lese i granskingsrapporten.
I ettertid vet vi at Oslo-politiet allerede satt med mye av den samme informasjonen som PST-sjefen. Det mener også utvalget, som er tydelig i sin konklusjon: «Politidirektørens beslutning bygget på en misforståelse av Oslo politidistrikts kjennskap til trusselbildet. Oslo politidistrikt var kjent med hovedelementene i et trusselbilde, som politidirektøren antok at politidistriktet ikke kjente til»
Kraftig kost
I sum det lett å forstå at mange reagerer. Til NRK sier generalsekretæren i Skeiv Verden at det hele oppleves som krenkende. Det er neppe noen underdrivelse, heller ikke sett opp mot de øvrige konklusjonene i utvalgsrapporten.
For det var kraftig kost som kom. Utvalget mener at angrepet kunne utviklet seg til det dødeligste angrep på sivile i Europa på mange år. De mener PST hadde minst fire muligheter til å stanse det, men at sikkerhetstjenesten sviktet da det gjaldt som mest.
Da granskingsutvalget ble oppnevnt het det fra politidirektøren at evalueringen var viktig for tilliten til politiet. Den tilliten blir neppe styrket med det vi nå vet.
