Forsvaret ga sluttpakke til 15 ansatte som hadde vært involvert i straffesaker

Etter en rekke avsløringer i NRK om varslinger og feil i Forsvaret knyttet til seksuell trakassering, maktmisbruk og overtramp, bestilte Forsvaret en gransking fra konsulentselskapet PwC.

Totalt har 25 personer som har stått bak kritikkverdige forhold fått tilbud om etterlønn, viser innsyn NRK har gjort basert på forhold omtalt i granskingsrapporten.

Én av dem som ble tilbudt etterlønn var sersjanten som snikfilmet en kvinnelig soldat i dusjen en rekke ganger.

Mannen tok opp 38 videoer av Julie Sandanger (25) mens hun dusjet på jobb som soldat for det norske Forsvaret. Han var hennes nærmeste sjef og befal med graden sersjant 1. klasse.

Sandanger meldte fra om det hun hadde opplevd. Mannen ble etterforsket, men fikk i første omgang beholde jobben.

Etter at hun fortalte om saken i VG, sa sjef for forsvarsstaben Elisabeth Natvig til Dagsnytt 18 at de skulle se på saken på nytt.

Filmet i dusjen – ble tilbudt sluttpakke

Etter noen måneder kom det fram at Forsvaret likevel ville sparke mannen.

Nå kan NRK fortelle at Forsvaret først tilbød mannen sluttpakke for å slutte frivillig.

Dokumenter og oversikter NRK har fått innsyn i viser at mannen fikk tilbud om en omfattende sluttpakke:

• Etterlønn i seks måneder
• Utbetaling av en bonus på over 550.000 kr – selv om sersjanten ikke hadde jobbet i ti år som er standard tid før bonus utbetales

Mannen avslo tilbudet og saken gikk da videre til Forsvarssjefens råd, som er et organ som blant annet behandler saker knyttet til oppsigelses- og avskjedssaker.

De vedtok at mannen burde avskjediges.

NRK har vært i kontakt med mannens fagforening. Verken mannen eller fagforeningen ønsker å kommentere opplysningene.

Vedtaket om å avslutte arbeidsforholdet er etter det NRK kjenner til klaget på av mannen. Saken er til behandling hos Forsvarsdepartementet.

Flere titalls saker

Det var ikke bare sersjanten som filmet i dusjen som fikk tilbud om sluttpakke.

NRK har bedt om innsyn i en oversikt over saker der Forsvaret har ment de hadde grunnlag for oppsigelse eller avskjed – og likevel ga tilbud om sluttavtale.

Oversikten viser at Forsvaret har tilbudt sluttavtaler, og har utbetalt etterlønn til en rekke ansatte som kunne blitt sparket.

Blant annet:

• 15 ansatte som hadde vært involvert i straffesaker der det var grunnlag for oppsigelse/avskjed
• 4 saker der det var grunnlag med bakgrunn i tjenesteforsømmelse/brudd på tjenesteplikt
• 2 saker der vedkommende ble vurdert som uskikket for stillingen

At det har blitt gitt tilbud om sluttavtaler også i saker med kritikkverdige forhold var også tema i granskingsrapporten fra konsulentselskapet PWC.

PWC mente det kunne være riktig å bruke sluttavtaler i en organisasjon som Forsvaret, men var tydelig kritiske til bruken i noen typer saker.

«Selv med en tydelig kommunikasjon, stiller PwC spørsmål ved hensiktsmessigheten av å tilby sluttavtaler i alle type saker», skrev konsulentene.

De hadde blant annet oppdaget at det i noen alvorlige saker ble gitt sluttavtaler.

PWC hadde f.eks. fått vite om tilbudet om sluttavtale og bonus til mannen som filmet en kvinne i dusjen. De omtalte saken og skrev så at det «fremstår som en uheldig praksis å tilby økonomisk kompensasjon til ansatte som Forsvaret har en klar oppfatning av at har gjort noe ytterst klanderverdig, og i strid med Forsvarets verdigrunnlag».

Les også Rapport om Forsvaret: Avslører store feil og mangler

NRK har bedt om et intervju med lederen for PWCs gransking av varslingshåndtering i Forsvaret, Gunnar Holm Ringen. PWC ønsker ikke å stille til intervju og viser til det de skrev i rapporten.

I rapporten skrev de at de fryktet at sluttavtaler i slike saker kunne sende problematiske signaler. De trodde hensynet til den som skulle ut av Forsvaret ble viktigere enn hensynet til varslerne:

«For PwC fremstår det som om praksisen med i stor utstrekning å tilby ansatte sluttavtaler, er et resultat av å vektlegge en kombinasjon av de ovennevnte hovedhensyn og hensynet til omvarslede. Omdømmemessige hensyn, og hensynet til hvordan sluttavtaler fremstår for organisasjonen og den handlingene har gått utover, tillegges liten vekt i vurderingen.»

Ekspert: Forsvaret bør gjennomgå praksisen

NRK har vist omtalen av sluttpakker i PWC-rapporten og informasjonen vi har fått innsyn i hos Forsvaret til arbeidsrettsekspert og advokat Birthe Eriksen.

Hun er enig med PWC i at det kan være riktig å bruke sluttavtaler i noen tilfeller.

Samtidig sier hun dette om signaleffekten slike sluttpakker kan gi ut i samfunnet – når de gis til personer involvert i f.eks. straffesaker.

– Den største risikoen er at borgerne mister tillit til forsvarets evne til å håndtere alvorlige saker om kritikkverdige forhold. Dette kan igjen få konsekvenser for eksempel for rekruttering av særlig kvinnelig personell, sier Birthe Eriksen.

Eriksen tror det kan være grunn til å revurdere i hvilke saker man tilbyr sluttavtaler med etterlønn.

– På bakgrunn av PwC-rapporten og NRK sitt innsyn, bør derfor Forsvaret være åpne på at man vil gjennomgå sin praksis for å sikre at denne er i samsvar med gjeldende verdier og relevant regelverk, sier Eriksen.

– Har dette også en kostnadsside – bruk av offentlige midler på denne måten?

– Det er selvsagt relevant å vurdere kostnadssiden ved hvordan konflikt og personalsaker håndteres – det gjelder for hele offentlig sektor. Det er også derfor det er viktig at Forsvarets ledelse klart formidler at man har et kontinuerlig fokus på evaluering og læring av den praksis man til enhver tid har, svarer Eriksen.

Forsvaret vurderer innspillene fra PWC

NRK har bedt om intervju med både Forsvaret og forsvarsministeren om opplysningene som kommer fram i denne saken.

Etter flere dager har ikke Forsvaret kunnet stille til intervju. NRK sendte over flere skriftlige spørsmål på onsdag. I et skriftlig svar skriver de:

– Forsvaret er kjent med kritikken i PWC-rapporten. Her adresseres både fordeler og svakheter med denne praksisen. Vi vurderer nå dette, som vi også gjør med de andre punktene, uttaler talsperson for Forsvaret Per Espen Strande i en e-post.

På kvelden mandag den 16. januar sendte Forsvaret et lengre svar til NRK på e-post.

I det nye svaret kommenterer sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) opplysningene i denne saken. Pål Svarstad som er sjef for FPVS trekker frem de velger sluttavtaler i noen saker blant annet fordi sakene ellers kan ende i lange og dyre rettsprosesser:

– En sluttavtale er oftest rimeligere og mindre ressurskrevende for Forsvaret enn en rettsprosess. Avskjeds- og oppsigelsessaker er langvarige prosesser. Det kan ta to år dersom den ansatte påklager avgjørelsen. Den ansatte mottar lønn under denne prosessen, og dette koster Forsvaret mer enn en sluttavtale gjør, skriver Pål Svarstad som er sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) til NRK.

FPVS opplyser at det ikke er slik at de bare avslutter ansattforhold med sluttavtaler. NRK fortalte at 25 personer som stod bak kritikkverdige forhold var tilbudt sluttpakker siste fem år. Forsvaret skriver nå at de også har «innstilt på avskjed eller oppsigelse i 37 tilfeller» de siste fem årene.

FPVS-sjefen vedgår samtidig at de skal se på kritikken de har fått for bruken av sluttavtaler i granskingsrapporten fra PWC.

– PwC kritiserer Forsvaret for bruk av sluttavtaler i for mange saker, og vi vurderer vår egen praksis i lys av dette. Alle saker må vurderes individuelt. Likevel ser Forsvarets personell- og vernepliktssenter at i de alvorligste sakene, og særlig der det er en fornærmet tredjepart, bør vi gjøre en enda grundigere vurdering før valg av løsning, skriver Svarstad.

Fagforeningsleder Torbjørn Bongo i Norsk spesialist- og offisersforbund advarer ledelsen i Forsvaret mot å la det bli for enkle løsninger ved bruk av sluttavtaler.

– At arbeidsgiver har sluttavtaler i verktøykassen sin tror vi er nødvendig. Samtidig må det ikke bli en sovepute, sier Bongo til NRK.

Han mener det er viktig at det i alvorlige saker tenkes gjennom hvordan man bruker slike virkemidler. For det kan være viktig å gjøre andre tiltak.

– Det er riktig og viktig at Forsvaret kan bruke sluttavtaler som et verktøy for å løse saker. Samtidig er det nok viktig at det å inngå sluttavtaler ikke blir en form for sovepute. Slik at arbeidsgiver ikke tar tak i utfordringer – og at det fremstår som at man betaler seg ut av problemer, sier Bongo.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har takket nei til å la seg intervjue om praksisen med sluttpakker i Forsvaret.

Hans kommunikasjonssjef uttaler dette til NRK etter at det ble spurt om intervju:

– NRKs sammenstilling er helt uegnet til å si noe om Forsvarets bruk av sluttavtaler, da det ikke fremkommer hva som er grunnlaget for avtalene. Det er Forsvaret som selv må kommentere bruken av sluttavtaler, siden det er Forsvaret som vurderer og inngår disse, skriver kommunikasjonssjef Ingrid Dåsnes i Forsvarsdepartementet i en e-post til NRK.

Oppdatert tirsdag 17. januar 2023 kl. 14.01: Lagt inn nye kommentarer fra sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter.

Les også Granskningen av Forsvaret: Kristine håper det var verdt å stå fram

Hei! Har du innspill til oss?

Vet du om andre forhold i Forsvaret NRK burde titte på? Eller vet du mer om denne saken? Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du har innspill.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

NRKs journalister har tidligere laget flere saker om forhold i Forsvaret – blant annet om varsling, om oversersjanten som ble forsøkt presset til å lyve for politiet, helikopterskvadronsjefen som ble forsøkt presset ut av jobben sin, kvinnene som fortalte om sexpress fra en oberst, oberstløytnanten som fortalte at hun ble bedt om å skrive om rapporter, om overtramp fra norske offiserer på FN-oppdrag i Sør-Sudan, om Silje Falmår som fortalte om mobbing, trakassering og overgrep under førstegangstjenesten, om offiseren som fikk refs for kritikkverdige handlinger overfor en renholder og likevel fikk ny stilling og vådeskuddet mot en kollega som ikke ble refset.

Vi er alltid interesserte i ny informasjon som gjør at vi kan sette søkelys på forsvarssektoren. Så bare ta kontakt med oss.

Marit Higraff, Tormod Strand, Christine Svendsen, Øyvind Bye Skille

Journalister i NRK

Send meg en e-post