Kaller DNA-hovedbeviset for ren spekulasjon

Den tiltalte 52-åringens forsvarere varslet i forkant av andre rettsdag at de ville angripe DNA-beviset i Tengs-saken.

Medforsvarer Stian Bråstein sier i sitt innledningsforedrag at det er et enormt behov for oppklaring i saken, men at deres klient nekter enhver befatning med drapshandlingen.

Han sier kronbeviset, et DNA-treff på Birgitte Tengs' strømpebukse, kan ha blitt forurenset, og mener påtalemyndigheten har tatt «snarveier».

– Det store spørsmålet er om et Y-kromosom, en kjønnsmarkør, på Birgitte Tengs' strømpebukse gir dekning for å si at tiltalte drepte henne. Vi mener påtalemyndigheten tok noen snarveier, og at det ikke er bevismessig dekning for dette, sier han.

Påtalemyndigheten mener tiltaltes blod kan ha smittet over til strømpebuksa via en blodig finger i forbindelse med drapshandlingen.

Dette avviser forsvarer-teamet til 52-åringen.

– At den er avsatt med en blodig finger vil derfor fremstå som ren spekulasjon. Det er ikke dekning i bevisførselen for en slik konklusjon, sier Bråstein.

Leste opp anonymt brev

Forsvarer Stian Kristensen sier at de i forkant av rettssaken mottok et anonymt brev fra en person som hevder å ha vært engasjert i politidistriktet da Tengs ble drept.

I brevet, som forsvarene mottok den 26. oktober i år, beskriver den anonyme brevforfatteren at det var en helt annen kultur rundt sporsikring og oppbevaring av beviser enn det er i dag.

Forfatteren tegner et bilde at bevismateriale ble oppbevart i et ulåst rom hvor ansatte kunne komme og gå.

Ansatte kunne møte opp på fritiden og lese seg opp på «interessante saker», hevdes det i det anonyme brevet.

– Vi mener at det er dokumentert at materiale er kontaminert gjennom hele kjeden. Det må retten ha med seg. Gjennom hele kjeden er det blitt begått disse feilene, sier Kristensen om det viktige DNA-funnet.

Angriper kronbeviset

Kristensen sier det sentrale spørsmålet er om det er mulig at DNA-sporet kan ha havnet på strømpebuksa før, eller etter drapet.

Han viser til at klesplagget ble undersøkt av RMI og Kripos for 27 år siden, men at selve blodflekken ble funnet over et år senere.

Ifølge forsvareren har det blitt gjennomført flere hundre undersøkelser på strømpebuksa siden 1995.

– Det man står igjen med er ett lite funn på strømpebuksen, ikke fire eller fem, etter de mange prøvene som er gjort. Et funn av en kjønnsmarkør er nettopp det. Det sier ingenting om hvordan det havnet der, legger Kristensen til.

Strømpebuksa også kan ha vært utsatt for oversmitte, sier forsvareren.

Han sier at det kan skje ved direkte kontakt, altså direkte kontakt mellom tiltalte og Brigitte Tengs, og det kan ha skjedd ved overføring i lufta.

– Det kan også skjedd at tiltalte har tatt i det samme som Birgitte Tengs har tatt i, sier forsvareren.

Likhetstrekk

Bråstein sier det er likhetstrekk mellom denne og rettssaken da fetteren ble dømt i for drapet i 1997, og sa i sin innledning at påtalemyndigheten følger samme mal.

– De tegner et bilde av en person som passer anklagen. Så serverer man bevisene etterpå, sier han.

Bråstein sier det ble gjort en rekke feil innledningsvis i etterforskningen, og at disse feilene har vanskeliggjort etterforskningen den dag i dag.

– Den mangelfulle etterforskningen og feilene som ble gjort i etterforskningen mellom 1995 og 1998, har selvfølgelig ikke mistet sin betydning i dag. Kanskje tvert imot. For 27 år etter er det desto vanskeligere å vite, sier han.

Forsvarerteamet brukte innledningsforedraget sitt til å lese opp dommen mot ham. Han ble frikjent i lagmannsretten i 1998, og så sent som i forrige uke ble erstatningsdommen mot ham opphevet.

Mener tiltalte blir stigmatisert

Bråstein sier bakgrunnshistorien til fetteren og tiltalte er lik. Han beskriver 52-åringen som en einstøing som var stigmatisert på grunn av tidligere hendelser og dommer da han var ung.

– Han blir karakterisert som en særing fordi han likte å kle seg i kvinneklær, og en voldsmann fordi han er dømt for dette. Slik havnet han på utsiden av samfunnet, sier Bråstein.

Han sier at aktoratet har kalt inn et «uvanlig stort antall» karaktervitner.

De skal ifølge forsvareren ikke si noe om hva de så den kvelden og natta Birgitte forsvant, men om tiltalte som person.

– Alt dette for å invitere retten til å senke terskelen, på samme måter som har skjedd før, til å tenke at «det kan godt være ham», sier forsvareren.

Han sier at i både tingretten og lagmannsretten ble det lagt vekt på at fetteren til Birgitte Tengs kunne være en moduskandidat som passet profilen.

Det samme skjer nå, mener tiltaltes forsvarere.

– Denne oppskriften følges også i denne vekten, mens all annen vekt skal legges på et enkelt kronbevis – et funn av en kjønnsmarkør av samme type som det NN har, sier han.

Varsler erstatning

– Hun hadde i dag vært 44 år og 8 måneder om hun hadde fått leve. Hun ble 17 år, fordi hun ble brutalt drept. Ingen tragedie kan være større for foreldre enn å miste et barn.

Slik startet bistandsadvokat Erik Lea da den andre rettsdagen startet i Haugaland og Sunnhordland tingrett tirsdag morgen.

Bistandsadvokatens innledningsforedrag varte i knappe 15 minutter, og her ville han oppsummere den fortvilelsen foreldre har levd med de siste 27 årene.

– Det er så totalt ødeleggende for livet. Det er sorg, gråt, fortvilelse og håpløshet. Livet mister betydning, noen ganger enhver betydning. Det er lammende, det er vantro, det er håpløst og mørke, sier bistandsadvokaten.

Tengs’ foreldre Karin og Torger er selv til stede i retten. Dette er den tredje gangen de møter i retten etter at datteren deres ble drept i mai 1995.

52-åringen er den andre mannen politiet har anklaget og tiltalt for drapet på datteren.

Birgitte Tengs sin fetter ble først dømt for drapet, men anket, og ble senere frikjent i lagmannsretten.

Hans historie har igjen blitt trukket frem i retten.

Lea sier at det eneste foreldrene ønsker er å få et svar, og at de hele veien har vært innstilt på å følge datteren sin gjennom alt.

Også dette.

– Nok en gang skal de lide seg gjennom en rettssak. Både Karin og Torger er født i 1958. De var 20 år da Birgitte ble født, de var 37 da hun ble revet fra dem. Nå er de 64 år, og saken er ikke ferdig ennå, sier Lea.

Bistandsadvokaten sier at de ikke vil føre noen vitner i løpet av den åtte uker lange rettssaken, men at Torger Tengs ønsker å avgi en forklaring.

Dette vil skje før den tiltalte 52-åringen starter sin forklaring.

Faren blir dermed det første vitnet som føres i rettssaken. Det vil også bli nedlagt påstand om erstatning, sier Lea.

– Det blir kun fremmet krav ved domfellelse. Selve kravet blir prosedert når den tid kommer, men det må tas hensyn til 27 år med belastninger og en fortsatt uavklart sak, sier Lea.

Bistandsadvokaten reagerer på at foreldrene har fått kritikk for at de ikke offentlig har gått ut og beklaget til fetteren og hans familie.

– En journalist stakk en mikrofon opp i ansiktet mitt og spurte om dette. Jeg trodde knapt det jeg hørte. Det er foreldrene som skulle fått en unnskyldning fra de ansvarlige som har etterforsket denne saken, sier Lea.