Krever full gransking av Birgitte-saken

– I snart 30 år har vi fått tilbakemeldinger om dårlig politiarbeid, og det toppet seg med ny frifinnelse i saken, sier stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp).

Full gransking av Birgitte Tengs-saken.

Det ønsker Halleland, som torsdag sender et representant-forslag til Stortinget om akkurat dette.

– Vi ønsker at utvalget skal se på sakene som omfatter både politi, påtalemyndighet, domstoler og gjenopptakelseskommisjonens arbeid de siste snart 30 årene, sier Halleland.

Han mener et slikt utvalg er viktig for å opprettholde tilliten til samfunnet, påtalemyndighet og politi.

Har tro på flertall

Etterforskningen og arbeidet med Birgitte-saken har fått mye kritikk.

• Etter 17 døgn i strekk med avhør, «tilstod» fetteren drapet. Avhørene har fått slakt i årene etter.

To personer, fetteren til Birgitte og en mann i 50-årene fra Karmøy, ble siktet og dømt i tingretten, men ble begge frikjent i lagmannsretten. Den første i 1998 og den siste i 2023.

• Påtalemyndigheten fikk refs i dommen da mannen i 50-årene fra Karmøy ble frifunnet.

– Jeg mener det er viktig med et utvalg som gir tilbakemeldinger på hvordan dette kunne skje og hva kan vi gjør for å slippe å oppleve det på nytt.

Halleland sier han har god tro på et flertall vil stille seg bak forslaget.

– Jeg har vært i kontakt med flere partier som vil stille seg bak dette. Så er det andre jeg også håper vil slutte seg til det under komitebehandlingen.

– Det har vært beintøft

Jakob, faren til fetteren til Birgitte, mener en eventuell gransking er på høy tid.

– Jeg synes det er gledelig og har store forventninger til granskingen. Ikke for at de skal ta folk, vi er forbi den tiden, men det er viktig å belyse hva som skjedde i saken.

Saken har vært et traume for familien.

– Det har vært beintøft. Vi kom oss gjennom det med et nødskrik, men jeg er usikker på om nestemann vil klare det.

Om et granskingsutvalg ønsker å snakke med han er svaret ja, og han legger til at han føler seg forpliktet til å belyse saken.

– Hvis man kan granske det, komme til et godt resultat og ikke minst praktisere det man lærer, så har det kommet noe godt ut av Birgitte Tengs-saken også.

Foreldrene til Birgitte sin bistandsadvokat Erik Lea sier dette er helt nytt for han og hans klienter.

– Vi er for så vidt positive til dette, men først og fremst ønsker vi at en prioriterer etterforskningen slik at en gjerningsmann kan bli funnet og dømt, sier Lea.

– Vanlig

Jusprofessor Johan Giertsen sier det er vanlig å sette ned et granskingsutvalg i slike saker.

– Fritz Moen-saken var et slikt tilfelle, Baneheia er under gransking nå med læring som siktemål. Hvis man setter ned et granskingsutvalg i Karmøy-saken faller det inn i et mønster vi kjenner fra andre saker, sier Giertsen.

Han mener det er viktig for rettssikkerheten med slike utvalg.

– Dette er jo dessverre tragiske saker med visse likheter. Det er ytterst viktig for å lære og unngå slike feil i fremtiden.

Han påpeker at det ofte er såkalte bekreftelsesfeller som skaper problemer i slike saker.

– Har man låst seg for tidlig i en bestemt retning? Så man mot en bestemt person for tidlig og med det utelukket andre muligheter? Da leter man ubevisst etter forhold som bekrefter den teorien man har og er ikke tilstrekkelig åpen for alternative måter å se det på, sier Giertsen.

– Disiplinerende å vite at man kan bli gransket

Også forfatter Bjørn Olav Jahr er positiv til en full gransking av Birgitte Tengs-saken.

– Det har skjedd mye graverende i denne saken. Mye er kommet frem, men langt ifra alt og det er mye man kan lære av det som gikk galt.

Han mener det i seg selv er disiplinerende å vite at man kan bli gransket, i tillegg til læringen man kan få fra en gransking.

– Man kan se hvordan store grupper fungerer sammen, hvordan sterke personer tar føring, hvor vanskelig det er å si ifra, jo tøffere avgjørelser som tas jo sikrere vil man være og jo vanskeligere er det å snu, sier Jahr.

Han påpeker at utvalget som er satt til å granske Baneheia-saken virker som det fungerer bra, og kan være nyttig for en gransking av Birgitte Tengs-saken.

– Det skjer i cirka samme tidsrom med rapporter fra samme tid. Det gir enda større grunnlag for å fatte og gjøre bedre beslutninger senere, sier han.