Etter at politiet i 2019 fikk svar på DNA-prøver som pekte i retning av mannen som nå er frikjent, har politiet på det meste hatt 20–30 etterforskere på saken, ifølge politimester Hans Vik.
Utenom lønnskostnader har politiet hatt utlegg på 6 millioner kroner, blant annet til DNA-analyser, overtid og diverse straffesakskostnader.
– Ressurser betyr ikke noe når vi skal løse en drapssak, det gjelder også Tengs-saken, sier han.
Venter på evaluering
Dette betyr likevel ikke at politiet nødvendigvis kommer til å sette i gang videre etterforskning for å finne Birgitte Tengs sin drapsmann.
– Riksadvokaten har varslet en evaluering av hele saken. Det er naturlig at vi avventer denne før vi tar stilling til hva som eventuelt kan etterforskes videre fra vår side. Vi tar en gjennomgang av dette på nyåret en gang, sier Vik.
– Det er fortsatt tekniske undersøkelser som ikke er gjort, blant annet av Birgittes jakke og andre klesplagg som Birgitte hadde på seg. Vil slike analyser nå bli utført?
– Dette er noe vi må komme tilbake til etter evalueringen.
– Rettsstaten fungerer
– To tiltalte personer har blitt frikjent i denne saken med 25 års mellomrom. Er dette en belastende sak for politiet?
– Politiet har gjort så godt vi kan for å oppklare drapet. Vedkommende ble dømt i tingretten og frikjent i lagmannsretten. Jeg synes dette er et godt eksempel på at rettsstaten fungerer veldig godt, mener politimesteren.
Hans Vik er glad for at han slipper å sammenligne seg med samfunn der ingenting blir oppklart, og heller ikke samfunn der alle blir dømt.
– Det gjelder å finne den rette balansen, og vårt system har vist seg å fungere, mener han.
Viks kollega, politimester Kare Songstad i Vest politidistrikt, gikk etter dommen ut og etterlyste et større skille mellom politi og påtalemyndighet.
– Jeg stiller rett og slett spørsmål ved om vi har et system med en kvalitetssikringsdel som er tilstrekkelig uavhengig av selve etterforskningen og det arbeidet politiet gjør, sa Songstad til NRK.
Han mener faren med en for tett integrasjon mellom etterforskere og politijurister kan være at man ender opp i retten med saker hvor bevisene ikke holder.
– Modellen god nok
Hans Vik sier han ikke er enig i dette.
– Jeg synes ikke denne saken er noe godt eksempel på at dagens modell ikke skal fungere. Modellen med framskutt, integrert påtale fungerer godt. I den grad det er noe som ikke fungerer, tenker jeg heller det er fordi modellen ikke brukes riktig, mener Vik.
– Samarbeidet mellom juristene og de politifaglige etterforskningslederne i Birgitte-saken har jeg ikke noe å utsette på, legger politimesteren til.
