Hopp til innhold

Her fant politiet sitt viktigste bevis i drapssaken

DNA-funnet på Birgitte Tengs' strømpebukse kan komme fra tiltaltes blodige fingre, mener påtalemyndigheten. De mener ett eneste DNA-funn kan felle den tiltalte 52-åringen.

Påtalemyndigheten mener at et Y-kromosom i en blodflekk på Birgitte Tengs’ strømpebukse knytter 52-åringen til drapet.

DNA: Det har flere ganger blitt analysert prøver fra Birgitte Tengs sin strømpebukse.

Foto: Politiet

Da rettssaken startet i Haugesund i dag, nektet tiltalte nok en gang straffskyld.

Han har sittet varetektsfengslet siden september i fjor, etter at politiet fant det de mener må være hans DNA på strømpebuksen Birgitte Tengs hadde på seg da hun ble drept.

Strømpebuksen har blitt undersøkt en rekke ganger.

Først i 1996, så i 1997. Men analysemetodene den gangen var ikke gode nok.

I 2012 ble det brukt fiberteip på strømpebuksen, men den gangen ble det ikke foretatt en analyse.

Folkehelseinstituttet anbefalte ikke dette på grunn av faren for kontaminering.

Les også Tengs-saken: Slik vil statsadvokaten få 52-åringen dømt

Tiltalte i Birgitte Tengs-saken

I 2017 ble den undersøkt på nytt, men det var først i 2019 gjennombruddet kom.

Da ble DNA som kunne knyttes til 52-åringen funnet i en flekk med Tengs’ blod.

– Det er klart at dette beviset er litt vanskelig tilgjengelig. Vi skal bruke masse tid på dette i bevisførselen som kommer de neste ukene, sier aktor Thale Thomseth til NRK.

DNA-funnet på strømpebuksa er politiets viktigste bevis i saken.

– Funnet er forenlig med at gjerningspersonen har avsatt sitt DNA med fingre tilsølt av Birgittes blod, sa Thomseth under sitt innledningsforedrag i Haugaland tingrett.

Tengs ble funnet delvis avkledd, liggende på ryggen med store hodeskader etter massiv vold.

Thale Thomseth

STATSADVOKAT: Thale Thomseth.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Påtalemyndigheten mener prøven stammer fra enten spytt eller epitel.

– Vi mener DNA-sporet er gjerningsrelevant, forutsatt at det ikke er en reel mulighet for oversmitte eller kontaminering, sa Thomseth.

Aktor sier at det er en generell kontamineringsfare med analyser fra 90-tallet, fordi man var mindre strenge enn man er i dag med tanke på kravene til sporsikring og bevissthet rundt bruk av engangsutstyr.

Krimkommentator Olav Rønneberg kommenterer: DNA-beviset blir avgjørende

Rettstegning Tengs-saken

Det er også innført strenge regler for å hindre oversmitte. DNA kan også vise feil gjerningsperson på grunn av oversmitte før drapet.

– Det er så sensitivt at man kan få frem funn som ikke er direkte relevante for handlingen. DNA kan også oversmittes ved at man bruker den samme PC-en, det samme tastaturet, eller tar på et dørhåndtak. Slik kan DNA overføres på en person før den kriminelle handlingen har skjedd, uten at det er relevant, sier påtalemyndigheten.

Birgittesaken

ÅSTEDET: Birgitte Tengs ble funnet 400 meter fra boligen sin. Påtalemyndigheten sier at den tiltalte 52-åringen var godt kjent i området og ikke har alibi drapskvelden.

Foto: NRK

Godt kjent i området

Aktor Thale Thomseth sier at de ikke har noen tekniske bevis som viser hvor tiltalte befant seg drapskvelden.

I avhør har han tidligere forklart at han plukket opp to haikere denne dagen, men dette har ikke politiet klart å finne bevis for.

Ascona

SJÅFØR: Aktor sier at 52-åringen kjørte mye bil rundt på Karmøy i den perioden drapet skjedde.

Foto: Illustrasjon/Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK

Han har ikke noe alibi senere på kvelden, sier Thomseth.

Tiltalte blir beskrevet som godt kjent i området der Tengs ble funnet drept, og at han brukte mye tid i bil.

Thomseth sier at tiltalte på midten av 90-tallet fungerte nærmest som privatsjåfør for «tenåringsjenter» i nærområdet, og at flere skal ha opplevd seksuelle tilnærmelser fra ham.

Påtalemyndigheten mener at drapet på Birgitte Tengs var seksuelt motivert, og i retten trakk hun frem 52-åringens straffehistorikk – som består av blant annet vold og seksualforbrytelser.

Les også Derfor slapp han unna søkelyset i 26 år

siktet sladdet

Kamp på åstedet

17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept og skjult langs en grusvei bare 400 meter unna huset hvor hun bodde med familien på Karmøy.

Påtalemyndigheten er overbevist om at Birgitte ble utsatt for et overgrep.

Vi har ikke svar på alt, men vi mener vi har svar på de spørsmålene som er rettsrelevante og retten kan avsi dom, så aktor Thale Thomseth i sin innledning.

Under rettens første dag, ble det vist frem bilder fra åstedet som ble tatt for 27 år siden. Liket ble funnet 12 meter fra en liten grusvei.

Les også Hvem var Birgitte Tengs?

Klassefest Birgitte Tengs

En blodig stein som ble funnet på åstedet knyttes til drapet. Steinen ble undersøkt av politiet etter drapet, men det ble aldri sikret noe fingeravtrykk.

På grusveien ble det funnet blod, samt slepespor. Aktor Nina Grande sier at man ikke kan utelukke «innledende handling» kan ha vært gjennomført et annet sted enn ved funnstedet.

I den samme rapporten er det bevis som tyder på at Tengs kan ha vært i en kampsituasjon på grusveien før drapet.

– Det er 44 meter med slepespor, som viser at Tengs ble trukket langs Gamle Sundvegen, over den, og ut på inngjerdet utmark, sier aktor Nina Grande.

Påtalemyndigheten sier bevisførselen er lagt opp bredere enn vanlig i en straffesak, men at de allikevel ikke har klart å fastslå drapstidspunkt, men legger til grunn at det har skjedd mellom klokken 00.10 og 04.00 på natten.

Hun ble funnet mellom klokka 9 og 10 om morgenen den 6. mai.

Et annet sentralt spørsmål har også vært hvordan Tengs kom seg fra Kopervik, men dette har ikke etterforskningen funnet noe klart svar på.

– Etter utallige undersøkelser vet vi fortsatt ikke hvor eller hvordan Birgitte møtte gjerningsmannen, sier aktor.

Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. En 52 år gammel mann fra Karmøy er nå tiltalt i Tengs-saken, og rettssaken begynner mandag 07. november 2022.

Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. En 52 år gammel mann fra Karmøy er nå tiltalt i Tengs-saken, og rettssaken begynner mandag 07. november 2022.