Aktoratet legger på mange måter opp til et høyt spill under den åtte uker lange rettssaken i Haugaland og Sunnhordland tingrett. Allerede første dag ble det klart at mye står og faller på DNA-teknologien.
Aktor Nina Grande var inne på det selv i innledningsforedraget der hun redegjorde for bevisene i saken. «Domfellelse forutsetter at retten mener det er tiltaltes DNA som er funnet, og at retten mener det er avsatt i forbindelse med drapssaken», het det fra statsadvokaten.
Stort klarere kan det ikke sies. Blir det tvil rundt DNA-beviset kan resten av korthuset falle.
Dette er også bakteppet for de svært omfattende DNA-undersøkelsene som er gjort i den nye etterforskningen av den 27 år gamle drapssaken. Eksperter fra Norge, Østerrike, England og Nederland er rådspurt, og mange av dem skal også vitne i saken.
I mars 2019 kom det påståtte gjennombruddet. Da fikk politiet vite at det var funnet en liten mengde mannlig DNA samme sted som det ble sikret en blodflekk på drapsofferets strømpebukse, og at profilen samsvarte med den nå tiltalte mannens DNA-profil.
Fra det tidspunktet ble etterforskningen i dypeste hemmelighet rettet inn mot 52-åringen. I to og et halvt år ble han gransket med alle tenkelige og utenkelige metoder, samtidig som DNA-funnet ble videre analysert.
Og man har gått grundig til verks. DNA er komplisert å forstå, også for rettens medlemmer. De fikk mandag høre at funnet dreier seg om et såkalt Y-kromosom, som bare eksisterer hos menn.
I utgangspunktet har alle mannlige slektninger i farslinjen den samme Y-profilen, og dermed stod politiet overfor et 40-talls mulige gjerningsmenn.
Men etterforskningen har vist at den tiltaltes Y-profil har et avvik som angivelig begrenser antallet mannlige slektninger.
Faktisk så mye at man bare står igjen med den tiltalte, ifølge påtalemyndigheten. For eksempel kan faren og brødrene hans utelukkes gjennom de siste analysene.
Det er til og med hentet inn uttalelser fra en dansk lektor i matematikk for å styrke beviset. Han har regnet ut at det er 0,54 prosents sannsynlighet for at noen andre har det samme DNA-avviket som tiltalte.
Ifølge aktoratet er konklusjonen på alt dette klar: Det er tiltaltes DNA som er funnet på drapsofferets strømpebukse. Det kan rett og slett ikke stamme fra noen andre. Det virker også som at forsvarerne langt på veg er enige i dette premisset.
Dermed er det grunn til å tro at striden vil stå om hvordan 52-åringens DNA har kommet dit. Statsadvokatene virker sikre i sin sak. «Funnet er forenlig med at det er avsatt fra en gjerningsmann med fingrene tilsølt av Birgittes blod», uttalte statsadvokat Thale Thomseth under sin del av bevisgjennomgangen.
Men er det virkelig så enkelt? Kan det bare ha skjedd da Birgitte Tengs ble drept? Eller kan det ha kommet dit via oversmitte fra noen andre før drapet? Kan det også være mulig at noe har gått galt under alle laboratorieanalysene av strømpebuksen?
Bare hvis retten er helt sikre på at det må ha skjedd under selve drapet kan den tiltalte dømmes. Det er ventet at forsvarerne vil gå grundig til verks for å slå sprekker i denne teorien. Jobben deres er å skape tvil der det er mulig, og det er kanskje på dette punktet at muligheten er størst.
Påtalemyndigheten har også andre bevis. Det er kjent at den tiltalte er en såkalt moduskandidat, blant annet fordi han er dømt for seksualisert vold mot kvinner.
Han skal også mangle alibi for drapsnatten, og han kjørte en bil som ligner på den vitner har beskrevet fra Kopervik sentrum da Birgitte forsvant.
52-åringens egen forklaring er også et viktig bevis. Det er derfor knyttet stor spenning til hva han vil si under utspørringen senere i uken.
Det er et viktig prinsipp i strafferetten at en tiltalt bare kan dømmes hvis man kan se helt bort fra den tiltaltes forklaring, det gjelder selvsagt også i denne saken.
Hvis man ser bort fra DNA fremstår likevel bevisbildet mer som en indisierekke, uten andre fellende bevis. «DNA alene er ikke nok til å dømme noen», er ofte åpningsreplikken fra ekspertene fra Rettsmedisinsk institutt når de forklarer seg i rettssaker.
Det gjenstår å se hva som blir konklusjonen i denne saken.
