EU-system for rapportering av leger får kritikk – nå kommer det til Norge

EU-landenes system for varsling om farlige leger fungerer dårlig, viser dansk undersøkelse. Nå skal systemet innføres i Norge. Pasientombud advarer og håper det ikke blir en hvilepute.

Fra en operasjonsstue

Flere EU-land har ikke rapportert en eneste lege de tre årene EUs nye varslingssystem har eksistert. Ordningen skal hindre udugelige leger å reise fra land til land i jakt på jobb. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Skrekkhistoriene om farlige leger, som det nye varslingssystemet skal forhindre, er mange.

En svensk lege mistet jobben fordi han forsøkte å kurere mange lidelser ved å stikke fingeren i pasientens anus. I 2014 ble tre leger i Sogn og Fjordane, rekruttert fra et dansk vikarbyrå, gransket av helsemyndighetene for alvorlige hendelser.

I 2010 viste en gjennomgang fra Helsetilsynet at hver fjerde lege som mistet lisensen i Norge, var utenlandsk.

Skal stanse uskikkede leger

En av de virkelig alvorlige sakene gjelder en dansk kirurg som fikk seg jobb i Sverige, til tross for at hun var blitt meldt til Norsk pasientskadeerstatning over 40 ganger. Hennes feiloperasjoner førte til at det ble utbetalt erstatninger for over ti millioner kroner til norske pasienter hun hadde skadet.

Dermed begynte de nordiske landene å samarbeide om å utveksle advarsler og erfaringer. Et samarbeid som er blitt ytterligere styrket ved at enda flere opplysninger skal utveksles, melder Nordisk Ministerråd.

Toril Sagen i Helsetilsynet

Fagsjef Toril Sagen i Helsetilsynet sier de har begynt med opplæring i det nye EU-registeret.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Når det gjelder tilsyn har vi et godt system der vi varsler hverandre når helsepersonell får endret eller mister autorisasjon, sier fagsjef Toril Sagen i Helsetilsynet når NRK spør om hvordan det nordiske samarbeidet har fungert.

I tillegg skal Norge nå ta del i det europeiske varslingssystemet. Sagen forteller at Helsetilsynet nå er i ferd med å lære opp folk og at det skal tas i bruk i løpet av våren, kanskje allerede i mars.

Sykehuset Østfold

Ved sykehuset Østfold jobbet for flere år siden en dansk kirurg som ble fratatt autorisasjonen sin i Norge. Da reiste hun videre til Sverige og fikk seg jobb ved et sykehus der.

Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Noen varsler mye, andre ikke i det hele tatt

I 2016 innførte EU-landene et felles system for advarsler om leger og annet helsepersonell som ikke gjør jobben sin slik de burde. Men en undersøkelse Danmarks Radio har gjort viser at hele ni av unionens medlemsland ikke bruker systemet i det hele tatt, mens fem av landene har registrert mellom én og tre advarsler i løpet av den tiden ordningen har eksistert.

– Det er tydelig at dette alarmsystemet ikke er godt nok, sier Morten Freil, som er direktør i pasientorganisasjonen Danske Patienter.

Det elektroniske systemet blir kalt IMI, International Market Information System, og ble innført i starten av 2016. I de rundt tre årene ordningen har eksistert har det kommet inn over 30.000 varsler, viser den danske gjennomgangen. 6500 av dem omhandlet leger.

Danskene har innført en rutine der det daglig blir sjekket om det kommer advarsler som angår dem. 43 ganger har de oppdaget at et annet EU-land har sendt en advarsel om en lege som også har autorisasjon i Danmark. Da tas det kontakt med avsender for å få mer informasjon om hva advarselen går ut på og hvis det er graverende nok, kan legen miste sin danske autorisasjon.

Bruker systemet på forskjellig måte

IMI er en del av EUs lover som gjør det mulig for leger som er utdannet i et EU-land, å søke jobber på tvers av landegrensene.

Mens Storbritannia har sendt 4300 advarsler gjennom dette systemet, har Portugal, Bulgaria og Latvia sendt én advarsel hver i løpet av tre år. Frankrike har ikke sendt en eneste varsel, Tyskland har 76.

Susanne Hertz som jobber med pasientsikkerhet for danske myndigheter forklarer for Danmarks Radio at en britisk lege kan miste autorisasjonen sin hvis han ikke har betalt kontingenten til legeforeningen eller ikke har betalt skatt. Mens tyskerne først varsler når en domstol har avgjort at en lege mister sin autorisasjon.

Fagsjef Toril Sagen i Helsetilsynet håper det europeiske samarbeidet uansett vil bidra til at Norge vil få mer informasjon. I dag har vi ingen lignende avtaler med land utenfor Norden.

– Nå får vi forhåpentligvis flere meldinger fra flere land, så vi får tro det blir bedre enn det har vært, sier hun til NRK.

Håper det ikke blir en hvilepute

– Her er det viktig at man har kunnskap om regelverket i andre land hvis man skal vite hvordan dette fungerer, sier pasientombudet i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, til NRK.

Anne-Lise Kristensen

Pasientombud Anne-Lise Kristensen mener de som ansetter leger må gjøre mer enn bare å sjekke det nye registeret.

Foto: NRK

Hun påpeker at det er viktig at man sjekker referanser, CV og andre papirer ved alle ansettelser.

– Men vi får et verktøy vi ikke har hatt før, er ikke det bedre enn å ikke få noe informasjon?

– Det er kanskje to svar på det: Det er lett å si at noe er bedre enn ingenting. Men hvis dette er et system som ikke fungerer optimalt, er bekymringen at det blir en hvilepute. At man gir legen carte blanche hvis han eller hun har rent rulleblad i dette registeret, og det er kanskje ikke tilstrekkelig.

SISTE NYTT

Siste meldinger