Ekspertutvalg: Bekkeerosjon hovedårsak til Gjerdrum-skredet

Natt til 30. desember gikk det et kvikkleireskred i Gjerdrum. Ti liv gikk tapt i skredet som rystet lokalsamfunnet på Ask i Gjerdrum kommune.

Nå har lokalsamfunnet, pårørende, og de som måtte flykte fra skredet den dramatiske desembernatten, fått svaret på hva som er årsaken til at det skjedde.

Erosjon i den lille bekken som renner gjennom det som fortsatt er et rasområde, forverret allerede dårlig stabilitet i skråningen nedenfor boligfeltet der raset gikk i Gjerdrum i romjula.

Det er erosjon i den bekken, som heter Tistilbekken, som ekspertutvalget peker på som årsaken til at skredet gikk. Den direkte utløsende årsaken, mener utvalget var den rekordvåte høsten før.

• Les: Ekspert mener skredet kunne vært unngått

– Utvalget konkluderer med at skredet startet med en eller flere utsklidninger nede ved Tistilbekken. Nøyaktig hvor og hvor mange er vanskelig å fastslå, sier utvalgsleder Inge Ryan.

Ekspertene skriver at det har vært mye aktiv erosjon i Tistilbekken, en bekk som renner gjennom skredområdet.

Les rapporten til ekspertutvalget her

I 2009 og i 2011 sendte en tidligere grunneier som bodde nær golfbanen i Gjerdrum kommune brev til kommunen. I brevet fra 2011 la hen ved en rekke bilder av høy vannstand og erosjon som følge av regn i august 2011.

Vanndam og erosjonsskader i 2011 11 bilder

«Uvanlig kraftig» erosjon

Alle steder der elver renner på løsmasser, som grus, leire og sand, kan det skje erosjon. Men utvalget sier at erosjonen i Tistilbekken har vært «uvanlig kraftig».

Bekken renner inn i en skråning ved Holmen gård i Gjerdrum. Skråningen hadde dårlig stabilitet og store mengder kvikkleire, skrives det i rapporten. Den tålte ikke belastningen fra erosjonen, ifølge utvalgslederen.

• Les: Flere varsler om bekken i skredområdet

«Dersom Tistilbekken tidsnok hadde blitt erosjonssikret fra samløpet ned til golfdammen sørøst for Holmen, ville sannsynligvis ikke skredet gått», skriver utvalget.

Utvalget skriver at vitneobservasjoner, fysiske spor, undersøkelser og beregninger bekrefter at skredet startet i skråningen Holmen og Tistilbekken.

– Det har vært betydelig erosjon i perioden 2007 til 2015. Dette har svekket stabiliteten, særlig i foten ved skråningen. Erosjonen er større enn det man forvente av rene naturlige forhold, sier Ryan.

Ulike typer menneskelig påvirkning mener utvalget har bidratt til økt erosjon i bekken. Beregninger som utvalget har fått utført, viser at flere tette flater og mindre vegetasjon fører til raskere avrenning.

Tettstedet Ask har vært i full vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Urbanisering har ført til flere små vannføringstopper, mens de høyeste vannføringstoppene har blitt lite påvirket, heter det i rapporten.

Ikke konkludert med ansvar

Utvalget har ikke konkludert med hvem som hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken.

– I mandatet skal vi ikke berøre ansvar eller skyldspørsmål. I dag er det en golfområde som leier området der Tistilbekken ligger av en grunneier. De har ikke benyttet seg av det området, men det blir slått gress der, og spør:

– Så hvem som har ansvaret for å ta tak i det, er det golfbanen, kommunen eller grunneier, eller andre?

• Les: Skredet i Gjerdrum: Beboere klaget på utbygging i rasbygda

Øst politidistrikt etterforsker fortsatt, og sier i en melding at det er for tidlig å si m det vil bli tatt ut siktelser på noen forhold.

Politiadvokat Morten Lundén sier de antar at de vil vite mer innen året er omme.

Det hadde i årene før skredet blitt varslet om bekken som renner gjennom skredområdet. Så tidlig som i 2008 varslet hydrolog Steinar Myrabø om grunnforholdene i området.

Utvalget omtaler varslene i rapporten, og viser til at Gjerdrum kommune håndterte varslene med å bestille en rapport fra Asplan Viak om overvannshåndtering på Ask.

• Les: Skredet i Gjerdrum: Dette skjedde de første dramatiske timene

«Kommunens oppfølging av rapporten besto i hovedsak av å stille strengere krav til overvannshåndtering ved fremtidige utbygginger, ikke av tiltak for å bedre den eksisterende situasjonen», skriver utvalget.

Sjekket ikke stabilitet ved Holmen

– Hvorfor ble det ikke gjort mer etter de første bekymringsmeldingene i 2008?

– Kommunen har gjort en del ting etter 2008. Det må ikke bli inntrykket. De har bestilt rapporter og leid inn firmaer for å komme med en utredning. De kom med noen råd. Kommunen fulgte noen av rådene, men fulgte ikke andre, sier Ryan.

Videre har utvalget sett på utbyggingen av boligfeltet Nystulia. Deler av nabolaget gikk med i raset.

I det området ble deler av den lille bekken erosjonssikret ned til samløpet med Brådalsbekken.

«Det ser for utvalget ut til at det i hovedsak ble foretatt riktige vurderinger, og iverksatt nødvendige tiltak innenfor det området som ble analysert», skriver utvalget.

Samtidig skriver utvalget at da man vurderte områdestabilitet i forkant av utbyggingen av boligfeltet, ble området vest for Holmen ikke vurdert.

Det er fordi regelverket på den tiden ikke forutsatte at det skulle gjøres geotekniske vurderinger så langt fra utbyggingsområdet, ifølge utvalget.

• Les: Kritiske til Gjerdrum-gransking: – Viktig å unngå at det reises spørsmål

Roser kommunen for åpenhet

«Dagens praksis ville uansett innebære at det ville ha blitt gjennomført flere grunnboringer sør for Nystulia. Ved eventuelle funn av kvikkleire der, ville en også måtte ha vurdert stabiliteten ved Holmen», heter det i rapporten.

– Skredet som gikk er det mest alvorlige kvikkleireskredet i nyere tid. Det er en stor tragedie som har berørt alle sterkt, sier oljeminister Tina Bru på pressekonferansen.

Hun sier hun tenker på de som ble rammet, og de som mistet noen i skredet.

• Les: Gjerdrum kommune fortviler: – Dette er mennesker som har store traumer

Gjerdrum kommune fikk tirsdag en pris for åpenhet, for å ha tilgjengeliggjort alle plan- og byggesaker fra rasområdet for offentligheten. På pressekonferansen roser Ryan kommunen for åpenheten.

Han sier skredet fikk store konsekvenser og gir uttrykk for dem som mistet sine kjære og sine hjem.

–Hva er det viktigste dere har lært?

– Vi har lært en masse om kompleksiteten, og alle aktørene. Om man ser på aktørbildet: Stortinget på toppen, som lager lovene, kommunene har et ansvar, grunneiere har et stort ansvar, utbyggere har et stort ansvar, og konsulentfirmaene som utbyggerne leier inn, sier Ryan.