Hopp til innhold

Tre år siden Gjerdrum-skredet: – En dag for stillhet

Tre år etter det katastrofale leirskredet på Ask i Gjerdrum åpnes dørene til kulturhuset slik at kommunens innbyggere kan samles.

Bildet viser området i Gjerdrum der det har gått et skred. Nede i gropa ser man blant annet hustak og rester av hus med et lett dryss av snø over.

Fredag er det tre år siden leirskredet i Gjerdrum. Ti mennesker og et ufødt barn omkom i skredet.

Foto: Anders Martinsen / UAS Norway

– Det blir en dag for litt stillhet, der vi skal huske, samtidig som vi ser framover, sier den ferske Gjerdrum-ordføreren Karl-Arne Johannessen til NTB.

Høyre-mannen overtok i høst ordførerkjedet fra Arbeiderpartiets Anders Østensen. Han satt i kommunestyret i forrige periode. Da leirskredet gikk romjulsnatten for tre år siden, ble han kontaktperson for dem som ble evakuert til Olavsgård.

– Det er jo sånn i livet at uansett hvor brutale ting er, så må man gå videre i livet, sier han.

Saken henlagt

Ti personer mistet livet i katastrofen natt til 30. desember 2020. Et område på rundt 300 ganger 700 meter raste ut og dro med seg mer enn 30 boenheter i boligfeltet Nystulia. 1600 innbyggere ble evakuert.

Et ekspertutvalg har fastslått at erosjon i en bekk, i kombinasjon med en regnvåt høst, utløste skredet. I februar 2022 ble Gjerdrum kommune siktet for manglende oppfølging av varsler og for ikke å ha iverksatt tiltak. I november samme år ble det klart at statsadvokaten hadde henlagt saken.

Mange har behov for å samles og minnes det som skjedde.

Kransenedleggelse i Gjerdrum, ordfører Anders Østensen

Tidligere ordfører Anders Østensen på kransenedleggelsen i 30. desember i fjor.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Vi har invitert til åpent kulturhus med kaffe og vafler, og der vi kan prate sammen, men jeg er usikker på hvor mange som kommer. I fjor tror jeg det kom litt over 100 personer, sier Johannessen.

Lyshjerte i gropen

Den tidligere idretts- og håndballpresidenten forteller at de som ble hardest rammet, har ønsket en lav profil på arrangementet. Nede i rasgropen skal det være en privat markering der det blir laget et lyshjerte.

– Det er klart at noen er mye sterkere rammet enn andre. Samtidig synes vi at samholdet som kom fram da katastrofen sto på, fortsatt vises mellom innbyggerne i bygda. Vi kjenner jo de fleste som er rammet, og vi stiller opp når vi kan, sier ordføreren.

Les også Gjerdrum-skredet: – Jeg var ikke redd for å dø

Bildet er et portrett av en kvinne med lyst hår som smiler inn i kamera.

I skredgropen jobbes det nå med det kommunen kaller en generasjonspark.

– Ta gropen tilbake, kaller vi det. Og så arbeider vi nå med å lage et minnested, noe som er veldig viktig. Vi involverer befolkningen i alt vi skal gjøre i området, forteller Johannessen.

Her kan du lese alt om kvikkleireskredet i Gjerdrum: