Hopp til innhold

Flere varsler om bekken i skredområdet

Verken Gjerdrum kommune eller NGI kan nå si om hoveddelen av skredområdet ble kartlagt og sikret i forbindelse med utbyggingen av boligfeltet. De kan heller ikke si om en bekk det kom flere bekymringsvarsler om, ble sikret.

Dette oversiktsbildet viser hvor stort skredet i Gjerdrum var. Bildet er tatt mandag 4. januar 2021.

STORT: Skredområdet ved Nystulia i Gjerdrum har medført store skader i boligfeltet, men de største delene av skredet er på jordet sør for bebyggelsen.

Foto: Tipser

Hvor skredet startet eller hva som utløste det, er ikke kjent. Men hele området ble plassert i høyeste risikogruppe av NGI i 2005. Det gjorde at NGI anbefalte flere tiltak før byggestart.

Til NRK svarer både NGI og kommunen at de ikke har oversikt over hva som er gjort av kartlegginger og sikringstiltak i området sør for boligfeltet, der hoveddelen av raset gikk. De har heller ikke oversikt om de anbefalte sikringstiltakene for selve boligområdet ble gjennomført.

En bekk til bekymring

Etter utbyggingen av boligfeltet, har det kommet flere skriftlige bekymringsvarsler til kommunen om en bekk i skredområdet.

I mars 2009 og november 2011 fikk de brev fra en tidligere grunneier i området. Han løftet frem erosjonsproblemer ved bekken langs golfbanen.

«Fra å være en beskjeden bekk som kun betjente avrenning fra drenering av jordene, i tillegg til overvann fra noen få hus på Ask, har den nå blitt en elv som «sjokkbelastes» av overvann fra store utbyggingsområder, skriver innbyggeren til kommunen».

Personen som sendte brevene har ikke ønsket å la seg intervjue av NRK. NRK ba tirsdag kommunen om svarbrevet fra kommunen. Det har vi foreløpig ikke fått.

Sammen med brevet sendte grunneieren en rekke bilder, der han grundig beskrev flom- og erosjonsskader langs Tistilbekken:

Her skulle brua vært - bekymringsmelding Gjerdrum kommune

FLOMSKADER: Dette bildet fra grunneieren ble tatt 25. august 2011, etter at vannet hadde trukket seg tilbake etter store nedbørsmengder. Bildet viser hvor brua som ble flytta sto før, samt rørene som skal ta unna for økt vannstand i dammen. Den tidligere grunneieren skriver på bildet at det beviser hvor undervurdert denne bekken er. «Hva om vi får ekstremvær?», skriver den tidligere grunneieren på bildet.

Her kan du se flere bilder:

Brev fra grunneier, Gjerdrum 2011
I 2009 og i 2011 sendte en tidligere grunneier som bodde nær golfbanen i Gjerdrum kommune brev til kommunen. I brevet fra 2011 la hen ved en rekke bilder av høy vannstand og erosjon som følge av regn i august 2011.

Mente bekkens kapasitet var overskredet

I brevet til Gjerdrum kommune fra 2011 påpeker han, at han som grunneier har ansvar for å vurdere fareforhold. Han ba derfor kommunen om hjelp til å sette inn tiltak mot endringer i terrenget, som vedkommende mente skyldes andres utbygginger.

«Det har nå gått 2 år og 8 måneder uten at jeg har hørt noe fra Gjerdrum kommune, til tross for at jeg er den grunneieren som er sterkest berørt av bekkens herjinger, strekningen fra Nystulia, langs golfbanen ned til vanningsdammen, i tillegg til et åpent område øst for Fylkesvei 120».

Grunneieren skriver at bekkens kapasitet er overskredet for mange år siden.

«Dersom Gjerdrum kommune ikke har egen kompetanse til å vurdere erosjonsfaren og skadene, kan dere sikkert søke hjelp hos fylkeskommunen, miljøverndepartementet eller NVE. Som bekymret grunneier kommer jeg til å be om hjelp utenfor kommunen, dersom ikke dere kommer med løsninger som jeg kan få tillit til».

Kartlagt i 2019

I oktober 2019 fikk kommunen en rapport de hadde bestilt fra Norconsult, der konsulentselskapet skulle se på flomfaren i Tistilbekken.

To punkter i bekken som ligger i skredområdet, ble satt i risikoklasse 9 (se faktaboks). Den høye risikovurderingen gjorde at de anbefalte kommunen å gjøre tiltak på de to punktene.

Selv om Norconsult-rapporten hovedsakelig vurderte flom- og erosjonssikring, så kom de med en bemerkning:

«I Gjerdrum kommune må man også ta hensyn til at leiren i ravinelandskapet er meget rasutsatt».

RAPPORT: Norconsult satte to steder ved bekken i rasområdet i risikoklasse 9.

RAPPORT: Norconsult satte to steder ved bekken i rasområdet i risikoklasse 9.

Foto: Skjermdump rapport Norconsult

Anbefalte tiltak

– Som det også tidligere er påpekt, kan erosjon i bekkeløp medføre at lommer av kvikkleire punkteres, og dermed blir de ustabile. Dette kan få store konsekvenser, sier Oddbjørn Bruland, som er professor ved Institutt for bygg og miljøteknikk på NTNU, til NRK.

Bruland understreker at han ikke vet hva som utløste skredet i Gjerdrum, eller hvor det startet.

Gjerdrum kommune opplyser til NRK at de per nå ikke kan svare på hva som tidligere er gjort av kartlegginger og sikringstiltak i området sør for boligfeltet, da de ikke har fått gått gjennom helheten saken.

Kommunen peker her på at de er i en akutt situasjon, der informasjonen i saken har vært utilgjengelig på grunn av skredet og evakueringen. De håper at gjennomgangen er klar om noen dager, siden de nå har fått tak i dokumentene, legges det til.

I et intervju med NRK sier ordfører Anders Østensen at han ikke tørr å kommentere det før de har fått alle svar.

– Da må vi lene oss på fagmyndigheter på området. Vi ønsker selvfølgelig velkommen en etterforskning av dette. Det er ingen som er foran oss i køen, som ønsker svar på hvordan og hvorfor sånt skjer. Så der vil vi bidra alt vi kan, sier han.

Kan kommunen ha gjort feil?

– Det vet vi ikke, men vi har gode faginstanser som kan vurdere alt som er gjort og det vil vi lytte til. Og skulle det vise seg at vi har gjort noe feil, skal i hvert fall ikke de feilene gjentas, sier ordføreren.

Kommunen har heller ikke oversikt over om det er gjort sikringstiltak langs bekken etter Norconsult-rapporten fra 2019.

– Nedstrøms forhold i vassdrag er kritiske der en har med slike masser å gjøre. Det er og påpekt i flere sammenhenger, både generelt og i forbindelse med Gjerdrum saken, sier Bjørnland til NRK.

Kommunen så på tiltak

Behov for fordrøyningssoner for vann langs Tistilbekken, som kommer fra Ask sentrum, ble løftet i et innspill til kommunens risiko- og sårbarhetsrapport fra 2020.

«Tanken er at utbyggingen i sentrum må følges opp med sikre flomveier og fordrøyningssoner slik at skader som følge av ekstreme nedbørsmengder, minimeres for byggverk, infrastruktur og natur».

Her står det ingenting om konkrete planer for sikring langs Tistilbekken. Gjerdrum kommune sier de må komme tilbake til NRK, på spørsmål om dette er gjennomført.

Flomfare i Tistilbekken ble også tatt opp i planbeskrivelsen for Ask sentrum fra 2015. Utbyggingen av boligområdene har ført til at mer vann fra området renner inn til Tistilbekken, kommer det frem i planbeskrivelsen.

«Dette fører med seg økende graving, sedimenttransport og uønskede forurensningsstoffer», står det i planen.

Peker på spredning

Hydrolog Steinar Myrabø, som jobbet som avrenningsekspert hos Jernbaneverket, advarte kommunen i 2008 om for dårlig drenering, og at hele området kunne rase ut.

Steinar Myrabø

PLANTING: Hydrolog Steinar Myrabø, som i dag jobber med blant annet sårbarhetsvurderinger og flom- og overvannshåndtering i Norconsult, mener at det burde vært plantet i området, for å unngå oversvømmelser.

Foto: Privat

– Det er all grunn til å se nærmere på hvordan økt overvann etter utbygginger har bidratt til erosjon i Tistilbekken, sier han til NRK nå.

Myrabø mener det burde vært plantet på nytt langs bekken, for å få bedre drenering.

– Vi må få svar på hvorfor revegetering ikke har skjedd i området, særlig etter flere advarsler blant annet fra lokalbefolkning som har påpekt utfordringer med overvann.

– Kan føre til ras

– På en generell basis kan det være en sammenheng mellom problemene med erosjon, flom og kvikkleireras, sier Jens Jahren, som er professor ved geologi og geofysikk ved UiO.

Han legger til at han ikke kan si noe om årsaken til skredet.

– Elveerosjon i leire fører til fjerning av masse fra elvebunnen og fra sidene av elva. Dette fører ofte til øking av skråningene på sidene av elven/bekken. Større vinkel på skråningene kan føre til ras. Denne prosessen kan være raskere under flom enn ellers, sier han.

Han sier at kvikkleire kan forstyrres av påfølgende bevegelser forårsaket av utrasinger fra skråningen.

– Dette kan igjen føre til at leirstrukturen i kvikkleiren kollapser og blir flytende, og dette kan igjen føre til større kvikkleireskred dersom denne prosessen sprer seg i kvikkleiresonen.

«Ble utformet i henhold til anbefalinger fra NVE»

I en rapport fra 2003, anbefalte NGI blant annet å gjøre oppfyllinger for å forsterke Tistilbekken.

I en rapport fra 2012, skriver Rambøll at det ble gjennomført tiltak.

«Tistilbekken er en flombekk som starter i Ask sentrum. Denne bekken er tidligere hevet og ferdig utformet i forbindelse med utbygging av felt B9. NVE hadde den gang kommentarer til landskapsplanen for dette området. Dette ble i sin tid besvart og tiltaket er gjennomført».

Ask

TILTAK: Kartet viser hvor NGI kom med forslag til sikringstiltak i 2003, før utbyggingen av Nystulia.

Foto: NGI

Grindaker Landskapsarkitekter skrev dette om tiltakene i 2012 som ble gjennomført:

«Tistilbekken som ligger på østsiden er hevet og utformet i forbindelse med utbygging av felt B9. Dette tiltaket ble utformet i henhold til anbefalinger fra NVE da dette feltet ble realisert».

Dette bidro til at NVE trakk innsigelsene de hadde kommet med.

NRK har spurt hvilke vurderinger NVE har gjort rundt sikring av Tistilbekken. NVE svarer at det er for tidlig å si noe om årsakene til skredet, og at fokuset deres er å bistå i redningsarbeidet.

Bekymringsvarslene fra grunneieren og problemene Norconsult trakk frem kom etter dette.

Tistilbekken.

FYLLING: Dette bildet fra 2008 viser at deler av Tistilbekken ble forsterket med steinfyllinger i bunn og på siden.

Foto: Privat

– Ikke full oversikt

I reguleringsplanen for boligområdet, som ble vedtatt i 2005, står det at all terrengbearbeiding i området skulle skje etter geotekniske rapporter, undersøkelser og analyser utarbeidet av NGI.

De fleste tiltakene NGI foreslo i 2005 var i boligfeltet og i skråningen mot vest. Men de mente også at det var behov for en avlastningsfylling rett sør for boligområdet – altså i kanten av skredområdet.

NRK har spurt NGI om det ble gjort undersøkelser sør for boligfeltet i forbindelse med utbyggingen.

– Vi jobber nå med å få oversikt over alt vårt arbeide inn i området. Vi kan nå dessverre ikke si noe mer om undersøkelser og så videre som er gjort, svarer kommunikasjonssjef Øydis Castberg.

– Har noen sjekket at det er gjort tilfredsstillende erosjonssikring av Tistilbekken?

– Vår rolle i oppfølgingen av erosjonssikringen av bekken under utbyggingen av boligfeltet har vi ikke full oversikt over nå. Vi jobber med å få oversikt over all vår dokumentasjon som er knyttet til Nystulia, så dette kan vi ikke si noe om nå, svarer hun.

Utbyggeren sier han fulgte alle anbefalinger

Utbygger av boligområdet, Odd Sæther, uttalte følgende til NRK forrige uke:

– Jeg er ikke geotekniker, men vi har bygd på Ask i 30 år. Når du bygger på leire må du ha med geotekniker og geolog. NGI har stått bak og vært førende på undersøkelsene av de forskjellige massene, og vi har fulgt retningslinjene fra dem, sa Sæther til NRK.

– De har tatt boringer og gjort konklusjoner, og det har dannet grunnlaget for byggetillatelsene.

Etterforskningen av årsaken til skredet settes i gang nå. Politiadvokat Bjørn Arne Tronier sier til NRK at det vil ta mange måneder før etterforskningen er ferdig.

NRK er interessert i tips i saken. Ta kontakt med meg på e-post eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til + 4741767111.

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen forteller om dagene etter raset i Ask i Dagsrevyen.

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen forteller om dagene etter raset i Ask i Dagsrevyen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ