Dette er statsbudsjettet 2018

STORTINGET (NRK): Regjeringen vil fjerne skatteklasse 2, gi mer til kommunene og 660 millioner kroner til beredskapssenter på Taraldrud.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 legges fram for Stortinget i dag.

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2018.

Allerede under regjeringens budsjettkonferanse i vår varslet Jensen at årets budsjett kom til å by på tøffere prioriteringer.

I statsbudsjett foe 2018 legger regjeringen opp til å bruke 231,1 milliarder kroner av oljeinntektene. Det er en økning på 5,5 milliarder fra forrige budsjett.

Regjeringen vil bruke totalt 1325 milliarder kroner på 2018-budsjettet.

Siv Jensen legger frem statsbudsjettet

Finansminister Siv Jensen (Frp).

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I en pressemelding torsdag morgen skrev regjeringen at de vil bruke 2,9 prosent av oljefondet, og med det holde seg under det nye taket på 3,0 prosent.

På Stortingets talerstol sparket finansminister Siv Jensen (Frp) i retning KrF, og sa at det ikke blir noen reformpause, da hun presenterte statsbudsjettet for 2018.

Dette er noen av nøkkelpunktene i budsjettet:

  • Lavere skatt på vanlig lønnsinntekt. Tre milliarder i skattelette. Skattesatsen senkes fra 24 til 23 prosent for personer og bedrifter.
  • Regjeringen dobler rabatten på aksjer på formuesskatten fra 10 til 20 prosent.
  • Fjerner skatteklasse 2.
  • Hever den lave momsskatten fra 10 til 12 prosent.
  • Regjeringen vil avvikle store deler av kulldriften på Svalbard.
  • 660 millioner til beredskapssenter på Taraldrud i Ski.
  • Ingen kutt i eiendomsskatten.
  • Regjeringen strammer inn reglene for dagpenger.
  • Vil forlenge fengselsavtale med Nederland.
  • Sametinget har fått en ørliten økning i bevilgninger.
  • Mer penger til kongehuset og kronprinsparet.
  • Mer til kommunene.
  • Tre milliarder kroner til nytt sykehus i Drammen, på Nordmøre og nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.
  • Regjeringen kutter i pressestøtten.
  • Engangsavgift for elbiler.
  • Vil effektivisere Altinn – bevilger 55 millioner.
  • 700 millioner til beredskap – beredskapssenter og politihelikopter.
  • Øker beløpet til oppfølging med nasjonal transportplan med 3 milliarder til 61 milliarder i 2018-budsjettet.
  • Økte klimabevilgninger.
  • Bevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda foreslås kuttet med nærmere 35 prosent fra årets budsjett, fra 4,6 til 3 milliarder kroner.
  • Øker bevilgningene til sykehusene med 1,5 milliarder kroner.
  • NRK-lisensen økes med 108 kroner.
  • Foreslår Airbnb-skatt.
  • Øker støtten til rusfeltet med 2,4 milliarder kroner.
  • Reduserer bevilgningen til jernbane med 6 milliarder sammenlignet med 2017-budsjettet.
  • Jobbpendlere får ikke lenger trekke fra utgifter til mat dersom de har kokemuligheter i pendlerboligen.
  • 21 millioner til økt kapasitet i domstolene.
  • Regjeringen foreslår en økning i maksimalprisen for en barnehageplass med 110 kroner per måned til 2 910 kroner fra 1. januar neste år.

Følg «nrknyheter» på Snapchat for å følge Siv Jensen bak kulissene i dag. Leser du dette på mobil, kan du trykke her for å legge oss til.

Dette betyr statsbudsjettet for deg

Stortingsrepresentantene har fått kikke på statsbudsjettet en liten time før det ble lagt frem, dette mener de om regjeringens forslag til budsjett:

KrF: – Et greit utgangspunkt for forhandlinger

Det er flere kutt som i budsjettet som KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad reagerer på.

Kjell Ingolf Ropstad

KRF: Finanspolitisk talsmann i KrF Kjell Ingolf Ropstad.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

– Både skatteskjerpelse til familiene og en del på sosial profil som kan bli utfordrende. Men totalt sett så er det et greit utgangspunkt for å gå inn i forhandlinger, sier han til NRK.

Ropstad forteller at han ser det er en omlegging på dagpenger kan være utfordrende.

– Nå skal vi gå grundig inn i detaljene før vi konkluderer, men det er hvert fall viktig for KrF at budsjettet hjelper de som trenger det mest, og ikke tar fra dem.

Et av deres viktigste krav var en lærernorm – flere lærere per elev. Finner dere noe av dette i budsjettet?

– Vi er veldig fornøyd med at de 1,3 milliardene til flere lærere som KrF kjempet inn i forrige periode er videreført, men vi vil videre. Og det betyr at vi fikk inn i forhandlingene med et tydelig mål om en lærernorm så det blir flere lærere for de yngste elevene for å hjelpe de mest sårbare elevene til å fullføre skolen på en god måte. Dette vil vi kjempe for i forhandlingene.

Økte bilavgifter kaller dere et løftebrudd. Dere slåss mot å fjerne skatteklasse 2. Du peker på kutt som kan bidra til økte sosiale forskjeller. Er dette er godt utgangspunkt for enighet?

– Jeg var forberedt på at det ville være saker som KrF i utgangspunktet ikke støtter, så vi visste det ville forekomme uenigheter. Vi er klar for forhandlinger. Vi har vår prioriteringsliste og vil forhåpentlig kunne rette opp det vi er imot.

Tror du at det ender med et budsjett med flertall for regjeringspartiene og KrF og Venstre?

– Jeg kan ikke gå inn i forhandlinger med et håp om at det skal ende med brudd. Hvis en er villig til å gi og ta og vi får noen viktige gjennomslag, så tror jeg vi skal klare en enighet, det er innstillingen, sier Ropstad.

Giske: – Frykter en stor skuffelse

Trond Giske

TROND GISKE: Finanspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet Trond Giske.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Vi hadde en stor trontaledebatt i går hvor utfordringene for Norge ble beskrevet. Klima, satsing på unge og eldre er viktig. Mitt håp var at dette skulle følges opp av handling i budsjettet. Jeg frykter det blir en stor skuffelse, sier finanspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet Trond Giske til NRK før budsjettet legges frem fra talerstolen.

– Det er synd at vi ikke gjør mer for å forsterke satsingen på alle de som står utenfor arbeidslivet. Gi dem kompetanse og kunnskap som øker sjansene for å få jobb. Det er der velferden i Norge og for fremtiden skal bygges, fortsetter han.

Senterpartiet: – Etterlyser satsing på bredbånd

– Det er utrolig at regjeringen nå halverer satsingen på utbygging av bredbånd. Det er så viktig at man skal ha det i hele landet så alle skal få bruke høyhastighetsnett. Derav halverer man bevilgningen. Så gjør de også et nytt massivt kutt i distriktspolitikken, dette er veldig uklokt, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

Trygve Slagsvold Vedum

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Er kutt i bredbånd det verste i dette budsjettet?

– Det er et signal, de kutter på virkemidler som skal treffe hele Norge, mens man har råd til å gi skattekutt til de som har aller mest fra før. Dette er feil, vi må løfte mange, ikke bare de få, sier han.

Han kritiserer også skatten som blir ilagt pendlere.

– Gang etter gang har Siv Jensen angrepet dem som må reise langt på jobb. Vi er avhengige av at folk kan pendle til jobben, sier Vedum fra talerstolen.

Venstre: – Godt utgangspunkt

Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er et godt utgangspunkt, med forståelige prioriteringer.

Terje Breivik

Finanspolitisk talsperson i Venstre Terje Breivik.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

I sin kommentar til budsjettforslaget startet Breivik med å trekke fram noe av det han mener er det beste med Norge, før han tok for seg innholdet i forslaget finansminister Siv Jensen (Frp) la fram tidligere torsdag.

– Budsjettforslaget til regjeringen er et godt utgangspunkt, sa Breivik, som la til at han har forståelse for at regjeringen blant annet har prioritert helse og samferdsel.

Venstres finanspolitiske talsmann sa at han registrerte at regjeringen ikke følger opp avtalen om nullutslippsbiler, som han trakk fram som biler som har vist vei og invasjonsevne og gjort elbil til et reelt førstevalg for mange, skriver NTB.

Jan Tore Sanner (H): – Økte inntekter til kommunene

Jan Tore Sanner.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Kommunene får en samlet vekst på 4,6 milliarder kroner i året som kommer, i tillegg er det vekst i det han kaller frie inntekter på om lag 3,8 milliarder.

Men på grunn av mindre oljeinntekter må de få mer ut av ressursene de har til disposisjon, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til NRK, om kommunebudsjettene.

– Det betyr at både stat og kommune må få mer ut av de ressursene man har til disposisjon. Det er det rom for også i kommunene, de kan digitalisere, sørge for mindre administrasjon, og da blir det mer penger til skole og eldreomsorg, sier Sanner.

SV: – Dette er farlig

Finanspolitisk talsperson i SV Kari Elisabeth Kask, mener regjeringen i dag har lagt fram et budsjett som er gull for de rikeste i landet, men gråstein for dem som har minst.

Kari Elisabeth Kaski under Arendalsuka

KASKI: SV-politiker Kari Elisabeth Kaski.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

– De viderefører politikken de har ført i fire år, som er å gi store lettelser til de som har aller mest, samtidig som de gir velferdskutt til dem som har aller minst. Dette betyr at det er folk flest som sitter igjen med regningen når det blir stramme tider, og regjeringen evner ikke å møte de store utforingene i vår tid som er klimaendringer og økte forskjeller, sier Kaski til NRK.

Hva reagerer du på med økte forskjeller?

– Regjeringen fortsetter bare med store skatteletter til de rikeste, dette vet vi fører til økte forskjeller. Når de samtidig kutter i barnetillegget til uføre, kutter i overgangsstønaden, fortsetter effiktiviseringskutt som regjeringen kaller det, men som egentlig er velferdskutt til for eksempel sykehus, så går det ut over dem som har minst. Dette er farlig, sier Kaski.

LO-lederen: – Sårbare grupper rammes

LO-leder Hans Christian Gabrielsen, mener det er bra at regjeringen ikke kutter mer i skattene enn det som følger av regjeringsforliket.

Hans-Christian Gabrielsen

LO-LEDER: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Samtidig legger de opp til at det bare er en marginal økning i andelen av oss som er i jobb. Da mener jeg det er en stor risiko å kutte i tiltakene de nå foreslår. Jeg må bare komme tilbake til å si at igjen ser vi noen smålige kutt, og igjen er det sårbare grupper som rammes, igjen er det de arbeidsledige som rammes gjennom forslaget til å nå kutte opptjeningen til dagpenger ned til ett år. Kombinert med skatteklasse 2, så er det en stor risiko for at vi får en stor gruppe som faller utenfor, sier Gabrielsen.

Han sier at LO hadde håpet å se flere kraftigere tiltak for å få flere i jobb.

– Øke sysselsettingsgraden, få unge gjennom skolen og satse på kompetanse. Det er noen små satser, men det er alt for puslete. Håper Stortinget retter opp i dette, sier LO-lederen.

Varslet satsing på samferdsel og forsvar

Det meste av pengene i statsbudsjettet er allerede bundet opp i faste utgifter, som lønn, pensjon og så videre, som ikke kan flyttes på, uavhengig av hvilken regjering som styrer.

Det er imidlertid noen områder hvor regjeringen kan sette sitt stempel på prioriteringene.

Da regjeringen var samlet til årets første budsjettkonferanse på Hurdal i mars, og begynte arbeidet med neste års statsbudsjett for alvor, varslet Siv Jensen at det blir tøffe prioriteringer.

Forut for årets budsjett har statsminister Erna Solberg signalisert at det vil bli en sterkere satsing på Forsvaret, og en mer kritisk tilnærming til pengebruken i velferdsordningene.

– Vi har også en kraftig nasjonal transportplan som skal realiseres, sa Solberg til Aftenposten onsdag i forrige uke.

Ifølge E24 øker samferdselsbudsjettet med 4,1 milliarder.

Lekkasjer

I forkant av budsjettfremleggingen torsdag har det kommet en rekke lekkasjer fra 2018-budsjettet.

Den laveste momssatsen øktes fra 10 prosent til 12 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett, etter det NTB erfarer. Påplussingen vil gi økte inntekter til staten på 700 millioner påløpt og 530 millioner kroner bokført neste år, skriver NTB.

Den såkalte lave merverdisatsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgift, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangement.

NRK erfarer at regjeringen vil fjerne skatteklasse 2. Skatteklasse 2 gir gunstigere beskatning for ektepar der den ene parten har lav eller ingen inntekt. Etter det NRK forstår gjør regjeringen dette for å fremme integrering. Skatteklassen ble forsøkt fjernet allerede i statsbudsjettet for 2014, men ble reddet av KrF.

Det er også varslet at en ny bilavgift skal ramme Tesla-kjøpere. Ifølge TV2 og Aftenposten vil en ny avgift gjøre det opptil 70.000 kroner dyrere å kjøpe tung elbil.

Dersom det stemmer, er det i så fall et løftebrudd på avtalen mellom de fire partiene, sa KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ropstad til NRK tidligere i dag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger