Ap skryter av islandsk likelønnslov

1. januar innførte Island en ny lov om likelønn, som gjør det forbudt å betale menn høyere lønn enn en kvinne med samme jobben.

For å kunne følge opp lovgivningen, må arbeidsplasser med mer enn 25 ansatte dokumentere dette til den islandske staten hvert tredje år. Kan de ikke det, får de bøter.

• Les mer: Island innfører lov om likelønn – forbudt å betale menn mer
• Les mer: Island først i verden med lovfestet likelønn

– Imponerende

Medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, Arild Grande, mener at den nye likelønnsloven på Island kan være interessant å se på også i Norge.

– Bedrifter må med loven redegjøre for hvordan de jobber for likestilling og likelønn. For det første vil gjøre at flere må tenke gjennom hvordan de jobber med disse tingene. Det kan også føre til at flere utvikler bedre verktøy på arbeidsplassen, sier Grande til NRK.

Ap-politikeren syns Islands mål om fullstendig likelønn innen 2020 er imponerende, og ønsker at Norge skal ha mål om å ta opp kampen om Islands førsteplass på World Economic Forums likestillingskåring. Norge lå i 2017 på andreplass.

Samtidig peker han på at det kanskje er en enda større utfordring å se på lønnsnivåene i typiske manns- og kvinnedominerte yrkesgrupper.

– Det er helt klart et politisk ansvar å bidra til å sikre likeverdighet der vi kan. Alle bør ta innover seg at kvinnedominerte yrker lønnes lavere enn menn. Det bør høre historien til, sier han.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå tjener menn fortsatt mer enn kvinner i Norge, både i private og i offentlige selskaper.

• Les mer: Menn tjener fortsatt mer enn kvinner
• Les mer: Kvinner ligger 9 år etter menn i lønnsutvikling

I konflikt med lønnsdannelsesmodell

Seniorforsker ved Senter for velferd- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Cathrine Egeland, sier at hun først og fremst tror den nye loven på Island er av symbolsk betydning.

– Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn handler i en viss forstand i liten grad om mangel på lik lønn for likt arbeid i enkeltbedrifter. Det handler mer om hvordan arbeidsmarkedet ser ut i utgangspunktet. Kvinner befinner seg for eksempel oftere enn menn i lavlønnsyrker i offentlig sektor, sier Egeland til NRK.

Forskeren mener at en radikalisering av virkemidlene knyttet til likestillingsloven i Norge etter islandsk modell, vil utfordre den nordiske modellen for lønnsdannelse. Den islandske varianten, mener Egeland vil kunne støte på problemer.

– Det er en utbredt oppfatning i Norge at en rettferdig lønnsfordeling best oppnås gjennom sentrale forhandlinger, kollektive avtaler og trepartssamarbeid. Dette åpner i liten grad for lønnsløft for enkeltgrupper, langt mindre for enkeltpersoner, sier forskeren.

• Les mer: Kvinnelige ledere tjener kun 77 prosent av mannlige lederes lønn

Frp skeptisk

Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og arbeidspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Erlend Wiborg, syns at hva likelønnsloven på Island faktisk innebærer er uklart. Han er skeptisk til å innføre en slik lov i Norge.

– Det er ofte sånn at flere kvinner velger yrker der det er lavere inntekt. Hva slags yrker folk velger, det må folk selv kunne bestemme, sier Wiborg.

Frp-politikeren mener på den andre siden at det er viktig å øke lønningene og anseelsen i typiske kvinneyrker. Han foreslår å åpne opp for mer konkurranse i for eksempel pleie og omsorg, som han mener kan bidra til å presse lønningene opp.

– Vi må se på det. Men jeg er i utgangspunktet skeptisk til å pålegge bedrifter enda mer rapportering. Utgangspunktet i Norge er at det er lik lønn for likt arbeid, men at det er forskjellig lønn i ulike arbeidsgrupper det er helt naturlig, sier han.

• Les mer: Enorme kjønnsforskjeller i toppidretten: Norske menn tjente 100 millioner mer enn norske kvinner
• Les mer:

Barne- og likestillingsdepartementets kommunikasjonsrådgiver, skriver i en e-post at det er for tidlig å si noe om regjeringens synspunkter på en slik lov nå, og henviser til Erlend Wiborg.