Hopp til innhold

– Han har den verste delen av Amundsen

Professor i polhistorie, Robert Marc Friedman, mener Jarle Andhøys reise til Sørpolen er uten moral og større betydning - ikke ulikt polarhelten Roald Amundsens siste ekspedisjoner.

Andhøy og Amundsen

- SENSASJONSDREVET: Professor i polhistorie, Robert Marc Friedman, sier polarhelt Roald Amundsen tok store sjanser, og var på slutten av sin karriere mer drevet at sensasjon og forfengelighet enn vitenskapen.

Foto: NRK

– Jeg synes det han gjør er uansvarlig. Han tenker bare på seg selv. Det handler om sensasjon og forfengelighet, sier Friedman til NRK.

Professoren ved universitetene i Oslo og Tromsø har i mange år forsket på norsk polarforskningshistorie, og har skrevet manus til en teateroppsetning om de norske polarheltene Roald Amundsen og Fridtjof Nansen.

Han ser visse likhetstrekk mellom eventyreren Andhøy og nasjonalhelten Amundsen, som begge dro på dristige ekspedisjoner til Sydpolen.

Jaktet på rekorder og sensasjon

– Man kan si at han tar den verste siden av Amundsen-tradisjonen. De siste ekspedisjonene til Amundsen handlet ikke om vitenskap, men å jakte på rekorder og sensasjon, sier Frideman.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Roald Amundsen og Helmer Hanssen

SØRPOLEN: Roald Amundsen tar solhøyden og Helmer Hanssen kontrollerer den kunstige horisonten på Sørpolen, 14.-17. desember 1911.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Ifølge polhistorikeren var den norske folkehelten Roald Amundsen i begynnelsen av sin karriere drevet delvis av vitenskapen, men etter hvert dreide ekspedisjonene seg mer om å tekkes mediene og om å vinne.

– Da han så at amerikanerne hadde tatt Nordpolen, så bestemte han seg for i all hemmelighet å sette sitt planlagte forskningsseilas over Polhavet til siden, og isteden ta en sidetur til Sørpolen, forklarer Friedman.

Men det var Amundsens flyvninger i Arktis på 1920-tallet som særlig får professoren til å se likhetene mellom Amundsen og Berserk-ekspedisjonen:

– Kontrakter mellom Amundsen og aviser for å drive media-fiksert sensasjon, pisket opp nasjonalistiske holdninger, men var uten noen større betydning enn å jakte på rekord, forklarer Friedman.

Han sikter til Berserk-ekspedisjonens avtale med TVNorge om å bruke bilder fra det katastrofale seilaset i 2010. TV-kanalen sender denne våren opptaket som ble gjort om bord i en egen serie.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jarle Andhøy og båten Nilaya

Den norske eventyreren Jarle Andhøy har måttet tåle sterk kritikk for å ha lagt ut på en ekspedisjon til Sørpolen uten godkjenning fra norske myndigheter.

Foto: www.nilaya.co.nz/Arne Raanaas

Forfatter Tor Bomann-Larsen, som blant annet er kjent for sin biografi om Roald Amundsen, ønsker ikke å kommentere saken. Han synes sammenlikningen mellom polarhelten og Jarle Andhøy er søkt.

Farlig og kostbart

Den norske eventyreren Jarle Andhøy har måttet tåle sterk kritikk for å ha lagt ut på en ekspedisjon til Sørpolen uten godkjenning fra norske myndigheter.

Dette skjer ett år etter at hans yacht «Berserk» forliste, og tre av mannskapet forsvant.

Norge har klare internasjonale forpliktelser for all norsk aktivitet i polområdet. Dersom Andhøy krysser 60 grader sør uten den nødvendige godkjenningen, bryter han forskriften for Antaktis.

De kritiske røstene sier ekspedisjonen setter Norge i et dårlig lys og setter både miljø og menneskeliv i fare.

– Ting går galt i Antarktis

Historieprofessoren sier Antarktis er et kontinent for vitenskap, hvor flere nasjoner har gått sammen for å beskytte miljøet, forske og arbeide for menneskehetens beste.

– Det finnes lover og regler som Andhøy kjenner til, men velger å bryte, sier professoren.

Friedman sier Andhøy må forstå at han ikke bare kan gjøre som han vil fordi en leteaksjon ikke bare koster mye penger, men også er farlig.

– Antarktis er et vanskelig sted, hvor ting lett går galt. Da er man avhengig av andres hjelp, konkluderer Friedman.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Jarle Andhøy for å få hans kommentar til denne saken, uten å lykkes.

AKTUELT NÅ