I dag nådde han Sørpolen

Nå er flere titalls nordmenn samlet på den andre siden av verden for å feire Roald Amundsens bragder på Sørpolen. Men veien til triumfen for nøyaktig hundre år siden var langt fra problemfri.

Roald Amundsen hadde siden seilturen gjennom Nordvestpassasjen i 1903-06 planlagt å legge ut på en ekspedisjon til Nordpolen. Alt var klart til ferden, han hadde fått lånt Nansens «Fram» og hadde utrustet skipet for en nordpolsferd.

Men et par år etter seilturen, etter at planene var lagt, spredte nyhetene seg om at amerikanerne Frederick Albert Cook og Robert Peary allerede hadde nådd polpunktet, i hendholdsvis 1908 og 1909.

Amundsen endret da planene, men uten å fortelle det til noen.

Sju menn mot sør

Roald Amundsen hadde med seg sju menn i følget da han seilte sørover ombord i «Fram». De sju var Olav Bjaaland, Hjalmar Johansen, Helmer Hanssen, Sverre Hassel, Henrik Lindstrøm, Kristian Prestrud, Jørgen Stubberud og Oscar Wisting.

Det var først da de nådde Funchal på Madeira at Amundsen valgte å fortelle om endringene i ekspedisjonsplanene. Alle sju valgte å bli med Amundsen til Antarktis.

Se også: Alt om Roald Amundsen på 5 minutter

La ut proviant og utstyr langs ruta

Da teamet nådde Antarktis viste kalenderen 14. januar 1911. På isvidda ble det satt opp en base som ble døpt «Framheim», og de neste tre månedene brukte Amundsen og hans menn på å lage en rekke depoter langs ruta mot Sørpolen.

På disse turene fikk de både prøvd ut utstyret de hadde med seg, og tid til å tilvenne seg de harde forholdene.

Fram til april la mennene ut over 3000 kilo med proviant og utstyr i depotene, som alle ble godt merket med varder og nummererte flagg.

Mislykket forsøk

Det første forsøket mot Sørpolen gjorde Amundsen og hans menn 8. september samme år. Amundsen hadde fulgt med på temperaturendringene, og mente våren var kommet.

Kort tid etter at de hadde lagt ut på turen sank imidlertid temperaturene igjen, ned til 51 minusgrader. Fire dager etter avreise bestemte de seg derfor for å sette kursen tilbake til «Framheim».

Turen tilbake endte i skader og sykdom for flere av mennene. Og den tidlige starten kunne ha blitt katastrofal på grunn av kulden og det dårlige været. Prestrud og Hanssen fikk frostskader og flere av de andre måtte hvile i flere dager etter at de kom tilbake til «Framheim».

Da Amundsen på ny la ut på reisen mot Sørpolen valgte han å utelukke tre av mennene fra ekspedisjonen. Prestrud, Stubberud og Johansen måtte bli igjen på «Framheim».

Les også: – Amundsen var en følsom mann

Spiste mange av hundene underveis

39 år gamle Amundsen tok med seg Bjaaland, Hanssen, Hassel og Wisting. I følget hadde de også 52 hunder da de på ny vendte snuten mot Sørpolen den 19. oktober.

Depotene der de tidligere hadde lagt ut provianter underveis kom godt med, og en måned senere startet de fem mennene oppstigningen over Axel Heiberg-breen.

De nådde polplatået 24. november. Her måtte mange av hundene bøte med livet, for at mennene skulle unngå skjørbuk, og for å gi mat til de gjenværende hundene. Noe av kjøttet ble også lagt igjen til tilbaketuren.

Nådde Polheim 14. desember

Herfra gikk det sakte framover. I tillegg til at de lå værfast i mange dager på grunn av snøstorm var det problematiske områder å ta seg igjennom, som var preget av store skavler med is og snø.

Den 7. desember greide gruppen likevel å slå rekorden for hvor langt sør noe menneske hadde vært, på 88. breddegrad.

Uken etter nådde Amundsen og hans menn Sørpolen, den 14. desember 1911. Basen fikk navnet Polheim, og Amundsen ga platået navnet Haakon VIIs vidde, et navn som ikke har fått stå internasjonalt i ettertid.

De fem la igjen flere ting på Polheim. Blant annet etterlot de et telt og endel unødvendige gjenstander. De la også igjen et brev til Kong Haakon, i fall de ikke skulle komme seg trygt tilbake til Framheim.

Sendte telegram fra Australia

Men tilbaketuren fra polpunktet gikk raskere enn de hadde ventet, og ekspedisjonen var tilbake på Framheim 25. januar 1912, sju dager etter at hans britiske konkurrent Robert Falcon Scott nådde det norske flagget ved Polheim.

Allerede fem dager etter dro Amundsen og hans menn fra Framheim i skipet «Fram».

Da delegasjonen kom fram til Hobart i Australia 7. mars, sendte Amundsen et kodet telegram til sin bror som igjen skulle informere Kongen og Fridtjof Nansen. Dagen etter var Amundsens bragder offisielt kjent.

Første norske statsminister på Sørpolen

Statsminister Jens Stoltenberg er nå på plass på Sørpolen for å feire Amundsens bragder for 100 år siden. Markeringen skal direktesendes på satelittoverføring til den nasjonale feiringen i Tromsø.

Et titalls nordmenn har også gått i Amundsens fotspor for å nå fram til 100-årsjubileet i dag.

Les også: Måtte flys inn til Sørpolen
Les: – Vi må gå mer enn 4 mil hver dag for å nå fram til jubileet
Les mer: Nordmenn invaderer Sørpolen
Les:
Kø til Sydpolen i jubileumsår

Se mer om Roald Amundsen på NRK Skole.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger