46.400 nordmenn på minstesats: – Dødsflaut at regjeringen ikke tar mer tak 

Line Johnsen Angelsen (32) bor i en liten toromsleilighet i Horten. Der er kjøkkenskuffene fulle av pasta og hermetikkbokser med grønnsaker fra Eldorado og First Price.

Pastamåltidene er blitt så mange at Angelsen blir kvalm av tanken på nok en billigmiddag. Hun har fått nok av å være fattig.

– Jeg tror mange håpet at Ap skulle gjøre mer enn de har gjort, sier hun.

Får 223.000 i året

Angelsen forteller at hun ble syk i tenårene. I 2010 konkluderte Nav med at hun hadde mindre enn 50 prosent arbeidsevne, men hun er under stadig utredning for uføretrygd, ifølge vedtakene NRK har sett.

Hun har derfor aldri jobbet utover praksisplasser gjennom Nav som del av utredningen.

I mellomtiden har hun hatt rett på minstesatsen for arbeidsavklaringspenger. Det tilsvarer to ganger grunnbeløpet i folketrygden, og utgjør årlig 223.000 kroner før skatt.

Etter skatt får Angelsen utbetalt 7.346 kroner hver 14. dag. Halvparten går til husleie. Resten skal dekke strøm, mat, klær, telefon- og internettregning.

– For cirka halvannet år siden kom jeg i en situasjon hvor jeg var i minus hver måned hvis jeg skulle kjøpt alle tingene jeg egentlig trengte, sier hun.

Minstesats-mottakerne lever ofte i fattigdom. I desember var 46.440 nordmenn i samme situasjon som Angelsen, viser tall NRK har innhentet fra Nav.

Utbetalingene er så lave, at mottakerne ofte har krav på bostøtte. Angelsen får 2046 kroner i bostøtte, i tillegg til 1500 kroner ekstra for å takle dyrere strøm i vintermånedene.

– Det er mer enn ingenting, men det er ikke nok, sier hun.

Les også Matkøene blir stadig lenger: – En akutt fattigdomskrise

– Vondt å se

Utbetalingene fra Nav har stort sett holdt tritt med den generelle prisveksten.

Men prisen for strøm og mat har vokst enda mer, og tar en større andel av inntekten til folk med dårlig råd.

I hele Europa har prisene steget kraftig de siste to årene. I Norge vokser matkøene utenfor private hjelpetilbud som Frelsesarmeen. To av tre i køen er mottakere av offentlige ytelser, ifølge en fersk Fafo-rapport.

Ytelsene er så lave at Nav-saksbehandlere har fulgt folk med dårlig råd til matkøene, ifølge Fafo.

Angelsen sier at satsene var akkurat høye nok til å gi et noenlunde verdig liv, men etter prisveksten i 2022 strekker pengene kun til et minimum for å eksistere.

– Jeg har hatt enkelte måneder hvor jeg kanskje har 500–600 kroner til mat, men da blir det jo å hoppe over måltider. Det blir liksom knekkebrød og First Price skinke, sier hun.

Angelsen måtte selv ta imot matkasser før jul, og får ellers noe hjelp av nær familie.

Hun har funnet fram en kvittering fra en handletur i mai i fjor. Da handlet hun som om hun hadde råd til å unne seg noe ekstra, fordi en i familien tok regningen.

Med NRK på slep, la Angelsen de samme varene i handelskurven. Kassalappen viser at handlekurven er blitt 16 prosent dyrere.

Angelsen blir lamslått når hun går gjennom kvitteringen, og ser hvordan prisene har løpt fra lommeboken hennes.

– Det er vondt å se. Jeg synes det er dødsflaut at regjeringen ikke tar mer tak enn de gjør nå, sier hun.

Etterlyser svar fra regjeringen

Satsene til nordmenn som Angelsen er politisk bestemt. Hun har fulgt med på NRKs Debatten i vinter.

Politikerne har forklart at folk som Angelsen ikke kan få mer hjelp fordi mer penger ut i økonomien vil drive opp inflasjonen og renten ytterligere.

Begrunnelsen er blitt avvist av en rekke økonomer, og selv regjeringens egne regnestykker viser knapt en effekt.

Les også Kritisert for å være gjerrig overfor fattige: Nå legger Vedum fram regnestykkene

Stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap) beskriver satsen til Angelsen som lav, og forstår at økonomien til folk med lav trygd eller lønn blir krevende når prisene stiger raskt.

– Derfor er det en viktig oppgave for oss å holde prisene så lave som mulig, altså at vi demper prisveksten, men også at renten ikke går fort oppover, sier hun.

Vil løse priskrisen med akutte tiltak

Regjeringen har kommet med ekstra penger til uføre og minstepensjonister, mens 1500 kroner i ekstra bostøtte treffer personer som Angelsen.

Arbeiderpartiet ser på den sterke prisveksten som en akutt situasjon, og mener trygdebeløpene som justeres hvert år skal være nok til å klare seg på sikt.

– Da må vi se hva skal vi gjøre av akutte tiltak i en akutt situasjon. Da er Nav det viktigste verktøyet vi har. Statsråden har vært veldig tydelig på at nå må Nav bruke skjønn og hjelpe de som har det vanskeligst, sier hun.

Les også Amalie (24) lever i lavinntekt: – Føler et konstant press i brystet

– Men er det bevilget nok penger? Regjeringen vil jo holde igjen pengebruken av hensyn til prisveksten?

– Regjeringen vil holde igjen på pengebruken på et veldig stort makronivå, men det betyr ikke at folk skal gå sultne. Her skal Nav stille opp for dem som trenger det mest, sier hun.

– Men når enkelte henvender seg og ikke får den ekstra hjelpen de trenger, hva hjelper forsikringene da?

– Da må de si at her har statsråden sagt at her skal Nav stiller opp for de som har det vanskeligst. Det opplever vi at mange gir tilbakemelding om at Nav gjør, sier hun.

Angelsen er kritisk til at regjeringen er så opptatt av renten, og tror politikerne lar være å sette opp ytelsene av andre hensyn.

– Jeg vil jo si at det rett og slett er fordi det ikke er lønnsomt. Selvfølgelig forstår jeg at syke ikke er lønnsomme, men alternativet er å hive resten av oss på dynga. Vi skal ha et noenlunde verdig liv vi også, sier hun.

Intervjuet med Tuva Moflag ble gjort før Fafo-rapporten ble lagt fram denne uken.